søndag 5. desember 2010

Ser du mennesker ?




Heisann og Hoppsann :)


I dag var den årlige julelunsjen til Støtteforeninga for kreftsyke barn.Vi har aldri gått glipp av en julelunsj siden tenåringen fikk kreft.
Det er veldig givende å møte andre mennesker som har vært eller er i den situasjonen det er å ha en unge som har en alvorlig sykdom.Min sønn hadde kreft, og hvis noen hadde sagt til meg måneden før at han skulle kreft hadde jeg blitt matt. Jeg hadde sagt at det hadde jeg ikke hatt energi, krefter eller mot til å takle.

Men så er du der, ditt barn blir alvorlig syk. Da har du plutselig uante krefter og mot. Vi hadde 10 intense måneder. Noen veldig slitsomme dager, men mest fine dager.

De menneskene jeg beundrer i dag er foreldre som lever med kronisk syke barn. Barn som trenger daglig oppfølging.
Mating, bleieskift, stimulering osv. Barn som er helt avhengig av foreldrene sine på en eller annen måte.

Disse menneskene beundrer jeg enormt. For deres optimisme, mot og evner til å glede seg over de minste ting.
De må være tilgjengelig 24 timer i døgnet, være på topp, være tilgjengelig, være optimistisk foran barnet.

Jeg har ett søskenbarn som ble utsatt for en trafikkulykke da han var 4 år. Han overlevde, men tante og mannen har vært kjempeflinke og sterk.
Nå har søskenbarnet mitt" flyttet alene" i voksen alder.

Jeg har en kollega som har to syke barn. Hun og mannen må alltid være tilgjengelig, men hun er alltid positiv og blid. Ser ikke mørkt på noe.

Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg tror ikke jeg hadde taklet det. Hva hadde jeg gjort når jeg hadde følt meg sliten, utmattet eller egoistisk ??
Hvor får de styrke fra ??

Jeg er så takknemlig at jeg har friske barn. Jeg vet det for jeg har prøvd det å ikke ha det også. Det glemmer man dessverre for fort. Jeg tar dem sikkert for gitt, slik mange av oss foreldre gjør.
Når vi er lei eller oppgitt roper vi. Når de bråker ( det kan være synging og dansing sikkert tre timer om dagen) Når de roter bort alt, eller ikke kan stå rolig.
Hvis dette skjer veldig ofte og hver dag merker jeg at Demolitionmannen og jeg kan hisse oss opp.
Jeg mener at barn ikke har vondt av at vi får nok av og til. Men jeg føler også at det er veldig viktig å snakke med dem etterpå. Beklage det, eventuelt fortelle at pappa og mamma har en dårlig dag, mange tanker, vondt i hodet eller andre ting.

Barn bør ikke behandles som barn....men som ett likestilt menneske. Det er nå min mening.
det er ok å lære barnet at alle dager ikke er solskinnsdager, at man må lære å føle på følelsene sine.
På den måten lærer ungene kanskje at det er ok å vise at det er sliten, lei seg, glad, trist ol.
På den måten viser man også respekt og lærer barnet å repektere deg.

Men dette er ting man ikke kan gjøre med ett barn som er så kronisk syk, man kan ikke legge hodet på hendene å hyle eller gråte...

Derfor vil jeg hylle de foreldrene som alltid må være "på topp" For meg er dere hverdagshelter. All honnør til dere. Jeg kan aldri forstå hvordan dere har det.Jeg levde slik i ti måneder og det gikk, alt går. ....men, men.......


I dag under lunsjen, kom plutselig Carola ut med en gitarist. Hun sag en julesang mens hun gikk rundt med ett lys. Så satte hun fra seg lyset og fortalte om mora som hadde dødd av leverkreft. Hun lå på Hotellet og hadde hørt at vi skulle ha lunsj der.

Hun var på turne. Og hun brukte å stoppe ved ett sykehus eller sykehjem på den plassen hun besøkte. For å synge til de syke.
Hun sang 5 sanger. Hun tok tak i barna og sang "He got the whole wide word is his hand...."
Hun tok og å så på vært enkelt barn ....det tror jeg. Hun fortalte dem hvor fine de var. Hun kysset og klemte dem. Pia mi fikk " heeeele to kyss ! "

Etterpå gikk hun rundt å delte ut julekort av seg selv. For hvert enkelt barn stoppet hun å skrev autografen.

En mor fortalte meg at datteren ikke hadde følt seg bra. Denne jenta hadde fått alvorlige følger av hjernesvulst. Hun hadde sittet med hendene over øynene å sett ned i bordet.
Carola kom bort til henne. Begynte å stryke henne på armen, komplimenterte klærne hennes. At de var så fine, og at hun var så fin.Strøk henne på kinnet.

Og så spurte hun jenten om ikke hun fikk være med på ett bilde. For Carole ville gjerne ta ett bilden av seg selv med jenta.
Hun brukte lang tid på å gå rundt.
Hun er vanvittig vakker, veldig veldig...men det som gjør henne strålende.Er at hun stråler godhet, varme, omtanke og omsorg.
Jeg måtte gråte litt, hun fikk en ihuga fan i meg. Jeg skal iallefall kjøpe cd hennes.

Det er sjelden vi mennesker SER andre. Skjønner dere ? Virkelig ser andre inn i øynene å utståler akkurat det.
Jeg tenker ofte på det. Derfor prøver jeg å se alle. Spesielt de som ikke blir sett.
Ikea i går var det en mørkhudet rengjøringsassistent som kom ut av heisen jeg skulle inn. Jeg tvang han neste til å se på meg. Jeg tok på vasketrallen hans. Så sa jeg så munter jeg kunne " Hei, ha en fin helg da !" Mannen så rart på meg og så smilte han stort.

Det samme skjer når jeg er i Oslo, det er ikke alltid at jeg gir penger til de som tigger. Men jeg stopper opp å spør om de er sulten eller vil ha en kopp kaffe.
Hvis jeg hverken har tid, eller føler for det sier jeg alltid. Hei, og "dessverre" MEN jeg ser dem i øynene.

Det er så viktig å se og å røre. Syns du ikke at det er koselig når noen tar deg på armen og ser deg inn i øynene. Så spør de om hvordan du har det.
Da vet du at de genuint bryr seg.

Carola er et slikt menneske, det gir glede.

Å bli SETT er noe av det største som finnes, særlig hvis man ikke har det bra. Å bli SETT gjør noen glad. Det å gjøre noen glad, er med å berike vårt liv og å glede oss.

Positivitet avler positivisme.

Som tradisjon tro denne uka. Liker du bloggen min, og vil du å gi meg din stemme. Da gjør du meg iallfall GLAD

Da vet du at du skal gå inn HER :)

Stor klem fra en veldig -fornøyd-med-dagen-Irina.

12 kommentarer:

(eddas) sa...

Et flott innlegg Irina mor....
ja det er viktig for oss alle og bli sett...virkelig sett hvem en er....gjennom skallet og all staffasjen vår:)
kos deg snupp......her har vi stått ute i hele dag..
klemklem til deg..

Dreamgirl sa...

Et viktig innlegg, Irina. Det er viktig å bli sett, og jeg synes det er enda viktigere at man husker på å se andre.
Jeg ser alltid på feks. selgerene av Gateavisa Sorgenfri. Jeg ser de i øynene og enten kjøper eller ikke (kommer an på om jeg allerede har kjøpt, for jeg kjøper alltid avisa).
Og Carola - jeg er akkurat kommet hjem fra konsert med henne. Og WOW - dama kan synge og hun har ett budskap. Ett budskap som er viktig :)

Hellohello baby sa...

Nå fikk du frem tårene mine. Og du har så rett så rett. Øyekontakt er noe av det viktigste i menneskelig kommunikasjon.... Øyner sier mer en tusen ord og kan ikke sies mangen nok ganger....:))

MyC design sa...

Kjempe flott innlegg. Er så enig, så enig.
Jeg har stemt på deg, fordi jeg liker det du står for :)

Refleksjon på livsvegen sa...

Og no gjorde du meg glad fordi du er glad..
søndagsklem♥

ralfefarfars paradis sa...

Virkelig rørende å lese om Carola- og noen mennesker er virkelig gode til å se andre- jeg tror det også handler om at de kjenner seg selv - og tør å være tilstede. Etter at vi mistet den yngste sønnen vår- så har jeg av og til opplevd at et blikk kan være nok for å vise at man forstår- også har jeg selvfølgelig møtt mange som mangler det blikket- trist- men sånn er det. Lykke til i konkurransen- har stemt på deg;)

Jeanette sa...

Dette var et kjempefint innlegg, Irina:)

Lykkeliten sa...

Nydelig innlegg!

Jeg innrømmer at jeg ikke er så tøff som deg, og tar meg i å se ned når jeg går forbi tiggere.
Ikke fordi de tigger, men fordi jeg har lest så mye om at de er en "gjeng" som drives av bakmenn osv.

Beklager, neste gang skal jeg se dem rett inn i øynene.

De fortjener det.

Klem Lykkeliten

Trine sa...

N Y D E L I G
Førr ett flott innlegg! Så viktig at vi SER hverandre, og bra godt å bli SETT :)
Ska ikke så mye til førr man merke at folk faktisk bryr sæ ♥

Ha en super dag!
Stemman mine har du :D

Klæm

Laila sa...

Nå fikk du meg til å gråte, Irina. Så viktig det er å SE mennesker. Jeg prøver så godt jeg kan, men må nok innrømme at jeg ikke er særlig flink. Men dette var en oppfordring til å bli flinkere, og jeg skla gjøre mitt beste.

Ha en nydelig dag, vakre du!

Elin sa...

For ett flott skrevet innlegg Irina:)
Så viktig det du skriver...!! Takk for nydelig lesing!!:)

Klem Ea

Guro sa...

Jeg er så enig. Og jeg sier som Elin, takk for nydelig lesing :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online