tirsdag 29. januar 2008

Nedtelling til Formland :)


No er det to dager igjen til jeg drar ;) Og det er så spennende og morsomt....Ja jeg har vært på mer spennende plasser enn Herning....det er ikke det. Det er en forventning, en atmosfære, enn barnslig glede oppi det hele.

Det er så mye vakkert å se på, lukte på, ta på og å spise... Søttan det er Danmark !!! Du for en "Liten Dænsk"....og da ser man så mye lettere på livet skal du tro ;)

De er kjennt for det Danskene.
Du aner ikke hvor glad enn blir når man "oppdager" en ny leverandør...det er som en skatt som nettopp er funnet.
Om natta klarer man ikke å sove helt for tankene spinner rundt og rundt. Nei ikke av vin og "gammle dansker" men av planer ;)
Jeg har kun en bekymring når det gjelder Herning og det er at jeg må være alene hjemme natten før.....

Jeg er mørkeredd og husredd...Ja jeg vet det er dumt, men jeg er no det. Heldigvis skal en venninne ligge over.....må jo tross allt øve meg til Danmark........tenker det blir vin og quesedilla

Jeg ønsker alle som skal dit for en riktig god tur......og til derer som blir hjemme ,en fin arbeids uke :)

Masse klemmer fra meg!! Takk for at derer kikker innom og tusen takk for alle kommentarer ;=)

mandag 28. januar 2008

Etterlyser min høgt savnede energi :)



Her skulle jeg ha sittet i "egget " og bare sett på stjernene.......

Men i steden ser jeg etter energien min....


Det er vel egentelig det jeg gjør, bortsett fra at jeg ikke har noe stol til 40 tusen, min er mer moden for Containergirl
Og stjernehimmelen er byttet til en pc.....
Når jeg går på jobb er den så vidt der...kan føle at den vil opp og fram.
Jeg har enegi til kundene mine....
Og hodet begynner å ta av...
Tenker på allt jeg skulle gjordt når jeg kommer hjem...kontorarbeid, maling av tusen ting, sette på en vaskemaskinn eller to....
Særlig det å være kreativ....tenker å ta bilder av mine selvgjordte ting.....men i løpet av dagen så blir det borte...vips i løse luften , en eller annen sted mellom ..ja, vet ikke hva mellom æ....
Kan hende den ikke har vært her i hele tatt...
Prøver ikke å tenke på det....ville ha skremt vannet av meg.
Som sagt , er det noen ut i den store verden som har sett den, så vil jeg gjerne ha den tilbake !!!
Belønning utloves til den personen som bringer den tilbake....og samtidlig sørger for at den blir!!
På forhånd tusen takk......og håper på tilbakemeldinger ......

søndag 27. januar 2008

Ny Uke....

Nå går vi en ny uke i vente :)
Litt trist...men alternativet er så mye verre ......

Som mange så strever jeg litt med å få mamma,kone og butikkeier rollene til å gå så smurt som jeg skulle ønske...
Men det er vel slik det skal være. Veien skal være litt hullete, krattet og med veldige-lange-orker-ikke-å -gå-opp-bakker.

Det som er veldig viktig er at vi lærer selv....BELIVE me.... det hjelper ikke å se til andre....vi må føle det selv for å lære.
Jeg sier det til barna mine "Det å feile, det er å ha prøvd med ære" Vi vet jo ikke hvordan ting går før vi har gjordt vårt beste :)

DET må vi huske...for folk husker alltid det som er negativt....

Og ting går som regel bra...det må vi huske ;)

Jeg lever etter ordene til Henry Ford " Hvis du TROR du klarer det og hvis du TROR du ikke klarer det, så har du helt rett.
Instilling, instilling ,det er allt !


Så kjære du som leser dette ; Jeg ønsker deg en hærlig uke der drømmer går i oppfyllelse

....... går de ikke i oppfyllelse denne uken....så i NESTE :)

lørdag 26. januar 2008

Velkommen inn :)





Fremdeles bilder av gangen.
Har litt malingsjobb på denne trappen. Maling er kjøpt for to år siden. Hvit 90 grad...men så åpnet jeg butikk...og all min inspirasjon og kreativitet flyttet 200 meter lenger ned i gaten :)
men her ser dere tapet og tapet. Den turkise er fra Cole and son.
Nydelig !!!
Og jeg liker ikke blått engang.... men allt var så hvitt,at det var kjedelig:) Så la vi inn trappelys....kjempefint og praktisk om natten.
Den hvite panelovnen skal bli til en liten en i glass... Har dere sett dem ?
Ha en fin lørdagskveld :)

Velkommen inn :)






I dag er det litt interiørbilder fra huset mitt.
Huset er fra 1901 og utenfra ser det ut som en singsakervilla. Stort og rødt med ett hvitt stakittgjerde rundt en liten hage.
Det ligger midt i sentrum ...det er deilig når jeg en sjelden gang er ute.
Det er masse å gjøre......masse er gjordt allerede da.
Allt var panel, malt i rødt, grønn og okergult. Der vi lot panelet være igjen , malte jeg det helt hvitt. Jeg vet at det er en nasjonalsynd å si at jeg ikke liker panel...... men det finnes faktisk andre alternativ :)
Jeg har masse tapeter...det er så vakkert :)
Jeg selger også tapeter på butikken da ...
Ellers er det helt hvite armeringstrier her.Men det som var kjedelig og som slukte hele budsjette det var det elektriske.....Det var fra 1943 :(
På disse bildene er det bilder av gangen og hallen.
Som dere ser så er jeg ikke helt fornøyd enda....må bo meg litt inn her kjenner jeg....

torsdag 24. januar 2008

Elsker eller elsker ikke ? del 2



Jeg er faktisk ikke helt ferdig med dette tema. Anemone nevnte noen adre aspekter som jeg også hadde tenkt på.

Ja...noen kaller denne følelsen for kjemi.

Ett surrogatord i mangel av ett bedre eller ? Det paradoksale er at i faget kjemi så vet vi jo allt om stoffene, konsistens og opprinnelsen osv. Men i medmeneskelige forhold.... NADA.
Og hvorfor er det sånn at vi liker folk som er lik oss selv ?Er det slik som Anemone sier, at like barn leker best"Samme moral, ider og interesser.
Hvordan kan barn være så ulik sine foreldre og søsken da ?

Jeg har selv sagt . "Hun er en flott jente !! Veldig lik meg selv!!"

Hva sier det om meg ?
At jeg er selvgod ? Eller veldig lite pragmatisk.

Eller som en veninne sa.( Dikuterte innlegget mitt ) At vi blir mer selvsikker ettersom vi blir eldre...At vi blir tryggerer på hvem vi er og hvem vi vil være og med hvem.

Selv tror jeg hun har rett. Jeg har selv blitt flinkerer til å sile ut folk som tapper meg med energi.
Folk som attid kritiserer, klager og alldri ser posetivt på ting.....de tapper enn...Jeg vil heller omgi meg med folk som er posetive,glade og har ett åpent sinn !
Og hvorfor tror negative folk at det er de som setter standarden....At de alltid har rett !
Jeg blir bare helt matt....Jeg har begynnt å unngå slike folk. Oppsøker dem ikke lenger, jeg er høfelig og korrekt, men det er allt.
Det er de som taper på det...jeg er ikke meg selv ovenfor dem. Ikke er er jeg 100 % meg.......og jeg som har så mye å gi !!!
Ja ja...så filosofisk jeg har blitt i det siste da :)
Ikke vet jeg mye i den store verden, men jeg vet at nå når jeg snart er 35 så vil jeg ommgåes folk jeg har kjemi med....folk som gir av seg selv ....
Og at vi begge for noe posetivt av sammværet med hverandre.
Jeg ønsker å være lykkelig, få hjereklapp, føle forventning....og faktisk være litt fjortis...leken på livet...
.
Jeg ønsker å spring ut når det styrtregne ......å få en med meg...
TUSEN TAKK til dere som kommenterer, setter sånn pris på å høre hva dere mener.
Stor klem og ønsker dere en FLOTT dag

onsdag 23. januar 2008

Elsker eller elsker ikke ?

Av og til kommer det personer inn i livet vårt som vi føler det er noe med....både på godt og vondt.
Det er en en følelse....som en smak på tungen...noe mystisk, noe vi ikke greier å ta.
Det er som øynene går oppover. Inn i sjelen for å huke tak i denne mystiske følelsen.

Hmm....her er det en person med zetz over!!
Av og til kaller vi denne følelsen for vennskap,kjærlighet....noen kaller den sogar "one night stand"

Er det ett innstinkt i genene våre ?Hva er det som gjør til at vi liker enn annen person på en spesiell måte.
og så er det selfølgelig graden av den følelsen....
Vi kan møte noen i butikkkøen, smile og prate med en person, og etterpå kan vi føle oss glad uten grunn....som en engel har berørt oss:)

Så kan vi finne en sjelevenn i form av en venn /veninne eller i form av ektefelle.

Men hva skjer hvis vi er gift da ? Hva om en annen person vekker disse fnisetet,"babble -i -vei -uten- å -gi -menig- følelse. Hva skjer da ?
Uff hvis det er mann tenker vi...For med engang tror vi at det handler om sex. Men jeg har faktisk sett venninner som har fått denne følelsen for en annen dame.
Og nei ,de er IKKE lesbisk.

Jeg snakker om den derilske forelsket følelsen...men uten det sexuelle.
Jeg har ikke følt den...men sett den...og jeg har hintet, spurtdt og til slutt ROPT det ut til venninnen min at det er ok om hun er lesbisk.
Hun nekter...den andre person gir henne så mye sier hun.... hm hva skal jeg tro....


Men en ting skjønner jeg.. ..den enten like æ eller så like æ ikke følelsen.
Sånn er det i " Blogglandia" også ,enten så liker jeg en blogg eller ikke...
Enten så liker du som leser bloggen min dette eller ikke.!!

Det jeg ikke forstår er hvorfor skal vi kun ELSKE noen inderlig en gang eller to i livet....og hva er det som trigger ELSKE knappen....eller er det slik at det en dag vandrer en mann inn døren på butikken min...og gir meg disse følelsene......

Siden den mannen som går igjen i butikken er mannen min....og jeg sjelden er ute andre steder ......

...... Ikke for det ...det hender jeg står i kø på Rema......

tirsdag 22. januar 2008

Drømmen om Danmark !



Jeg bare elsker Danmark,landskapet, husene, maten, menneskene og språket! Jeg må simpelthen til Danmark en gang i året....for å få inspirasjon til hage,hus og butikk. Og nå er det snart tid til formland messa. De siste årene har jeg droppet Lillestrøm og dratt til Danmark....og det er SUPERT. Hvis jeg er så heldig å vinne millioner skal jeg kjøpe meg ett dansk småbruk.......Det eneste som bekymrer meg er at det er så skummle spøkelser der i følge tvnorge. De knuser glass og bråker....kanskje ikke så rart at vinen er billig ?
Nei, har ikke sett andre skummle ting enn at lommeboka blir tom.
Tankene kverner iallefall rundt....Om nye leverandører og bare all inspirasjonen det medfører ....

Bare det at det er vår der i februar er grunn nok til å dra og kos seg.
Er det noen som leser dette og er godt kjennt i Jylland så tar jeg i mot alle tips om bruktbutikker og vakkre fine butikker der med stor takk !!!

I sommer skal jeg ha en slik vakker liggestol i hagen min,,,kanskje vokser det eføy på den....

Og hvor kan den kjøpes ?
Gjett en gang til.......



søndag 20. januar 2008

Pappas lille jente





Jeg har alltid hatt den tittelen i hodet. For 20 år og 20 kilo siden drømte jeg om å skrive en bok. Og det var det den skulle hete. Hva jeg skulle skrive mellom permene visste jeg ikke. Bare at det skulle handle om forholdet mellom far og datter. Hvorfor ?

Sikkert fordi jeg aldri har følt hvordan det er å være pappas lille pie.


Jeg har en stefar og for all del , han er snill han. Men begge vet vi at jeg ikke er hans datter, og følelser er det ikke noe vi kan gjøre med. Det betyr ikke at han ikke bryr seg om meg eller jeg om han.
For jeg er takknemlig for at han oppdro meg.

Jeg ser at han har det med datterer sin og jeg syns det er flott.....om jeg er sjalu ? Alldri !!!For jeg er ikke av den misunnelige typen. Men tankefull ja !

Alle som har en pappa tror jeg kjenner seg igjen. Den følelsen at du kan være hvem du er...uten å være redd for å si eller gjøre noen galt. At ikke noe du sier er tåpelig, dumt, idiotisk eller helt bak mål. For pappan din sier det ikke.

Han smiler, og ser på deg, og sier noe sånt som "Du pia mi du er deg selv lik.....ja ja du er jo datteren min!

Jeg tror det er slik !!

Du kan gjøre feil etter feil - Og du kan rase og bli sinna...og mene at hele verden er jævlig. Men pappa er der !! Han sier at det vil gå bra , alt vil gå bra for at han er der :)

Enda så liten jeg var, da jeg flyttet til Norge viste jeg at han var der. Som 7 åring så jeg på stjernene, og tenkte at han sikker så på stjernene i Colombia og tenkte på meg. Og vissheten om at han var der gjorde meg sterk og selvsikker.


Jeg ville vokse opp, til å bli flink og raus slik at han kunne være stolt over å være pappaen min. Hver dag var han i tankene mine. Ikke husket jeg hvordan han så ut. Eller hvordan han luktet eller hvordan det kjentes ut når han klemte meg.


Men den følelsen at jeg hadde en pappa som elsket meg ubetinget ...den var der.


Årene gikk. Og når jeg kranglet med mamma og stefaren min så hadde jeg den flukten i hodet. Flukten til pappaen min.

Jeg kunne ikke vente med å bli 18 år . Slik at jeg kunne dra ned å se han og være med han.



Men så da jeg var 13 ,skjedde det noe som forandrert livet mitt.Han ble drept av innbruddstyver.Jeg grå og gråt....og enda den dag i dag gråter jeg....

Jeg tror egentelig ingen vet hvor mye jeg savner han ! Hvor mange tårer jeg har felt for han og vil fortsette med det.
At jeg hver dag "snakker" med han og når jeg er lei meg er det han jeg gråter etter..... kanskje er det ett barns fantasi...denne alltoppslukende følelsen etter han....men uansett har den gjort meg til den personen jeg er. Jeg innbiller meg, at min evne til å være raus med følelser, mennesker og omgivelsenen rundt meg er hans fortjeneste.

Så når datteren min roper etter pappan sin, for det er kun han som kan trøste henne. Eller når hun spør 1000 ganger etter han ( Når hun vet at han er på jobben eller butikken)
Eller når jeg er dum og slem og hun føler seg trist og vi begge vet at det er kun en mann som kan lindre denne følelsen.

Da forstår jeg henne så godt, og jeg takker Gud for at hun har sin biologiske pappa. Og jeg ber om at hun får ha han lenge.


Og jeg vet også at pappaen min var i live så ville han være stolt.!!! Av meg...følelsene mine og over det jeg har fått til....og om alt rakkner rund meg....vil han fremdeles være stolt !!......fordi han tross allt er en pappa....

Om dette innlegget kommer på bloggen vet jeg ikke.
Egentelig vil jeg slette det. For jeg føler at jeg utleverer meg selv for mye.

Nå har jeg tenkt ett døgn på dette innlegget....og det ene minuttet vil jeg slatte det andre hoppe i det...Jeg hoppet i det.

Hvorfor ikke ? Gjør det meg til ett dårligerer menneske å vise følelser? Vi skal liksom ikke være så høyt eller lavt med følelser.Vi skal ikke være så lei oss ,at det syns og vi må for Guds skyld ikke såre noen fordi vi forteller hvordan vi har det.

Dette innlegget er skrevet i minne for ALLE oss som har mistet noen nære. Og det er faktisk ok å sørge mange år etter.....Det er alltid ok å være ett menneske med følelser på godt og ondt....

Butikken mitt Hus ditt Hus






Heia :)
Legger inn bilder av min "spesielle" butikk.
Har ikke noen nye bilder. Disse er fra desember.
Holder på vente på nyheter..
Gleder meg !!
Er det noen som vet av noen nye leverandører dere syns har passet inn eller kanskje dere lager smykker,vesker eller interiørting som er flotte og unike så ta gjerne kontakt.:)'
Alltid på utkikk etter det lille xtra jeg......

lørdag 19. januar 2008

Heisann fikke denne utfordringen av Annemone.Jeg leste hennes og tenkte på hva jeg ville ha svart....men var glad det ikke var meg ,men nå er det meg.
Og dette er ikke så lett.

For hvis vi ser bort fra at det er en lek. Så er det sannheter som må opp her. Sannheter om ens liv .Jeg har ikke så mye å skjule så dette er mine .....

1. Hvor er mobilen din? bordet
2. Skildre kjæresten din? stiller opp
3. Håret ditt? krøllete
4. Moren din?masete
5. Faren din?død
6. Hva er favorittingen din? tvn
7. Hva drømte du om i natt? kjærlighet
8. Hva drikker du helst?dals julebrus
9. Drømmebilen? mercedes jeep
10. Hvilket rom er du i nå? stua
11. Eksen din? kjekk
12. Din største skrekk? Mislykkes
13. Hva vil du være om ti år?Fornøyd
14. Hvem var du sammen med i går kveld? bloggere
15. Hva er du ikke? uærlig
16. Det siste du gjorde? hjalp prinsessa mi
17. Hva har du på deg? pysjamas ?
18. Favorittboka di? mange
19. Det siste du spiste? egg
20. Livet ditt? forbedringspotensial
21. Humøret ditt?skiftende
22. Dine beste venner? gode
23. Hva tenker du på akkurat nå? om jeg har venner ?
24. Bilen din? kjedelig
25. Hva gjør du akkurat nå? blogger
r26. Sommeren din?travel
27. Sivilstatus? gift
28. Hva er på tv-en din akkurat nå? holywood usensurert
29. Når lo du sist? i går
30. Når gråt du sist?morrest
31. Skole? ok

Dette var mine svar. Sender dem vidre tilTrønderpia,Ninas gale verden, Christinasinteriør,Elin1978 og Anniche hvis dere ikke allererde har fått den :)

Ha en fin kveld :)

fredag 18. januar 2008

Stygglampa i ett interiørblad ?





Jeg prøver mitt beste med å være unik...jeg mener prøver virkelig....å ha sånne ting som jeg ikke ser over alt...ikke shabby...ikke 100 prosent design...bare 100 prosent meg.
Men jeg faller styggt igjenom...men på en fin måte. Nei jeg stuper fra himmelen og faller fint ;)
Som i siste rom 123.(kjempeblad for oss som liker å mikse)
De visste ikke mindre enn 10 tinger som jeg faktisk har i butikken.
Fra designerlamper, tapeter og til romantiske fat.
Det er jo artig da ;)
Føle at jeg har teft da.......
Men at jeg skulle ha sånn teft at jeg så igjen den STYGGPENE lampa jeg kjøpte på loppis i Sverige....det annte jeg ikke.
Så en lampe på loppis. Den tirret og pirret og den passet absulutt ikke inn i den stilrene spisestua....ville mange mene.
Men det er her jeg sier . Det er da den passe best.!! Betalte 200 svkr for en rosa artig lampe....tenkte at ble det for feil, snur jeg den å bruker den som kakefat.
Kom hjem(pæra var med ;)skrudde den på....og den strålte. Har ennda for gode å se, en lampe som skinner vakkrere.
Alle må jo komentere den lampa da.
Så kjøpte jeg Bolig pluss i oktober (kjempeblad det å )
Der var det reportasje om ei som heter Lotta fra Sverige. Så ganske fort at vi hadde lik smak. Noen to tre sider lenger inn....Lampa mi...ikke mulig.... Ærlig talt,,, kan da ikke finnes så mange av denne typen omkring ?
God ? eller bare spooki ?
Er den ikke søt da? koppene ved siden av er kjøpt på ett marked i Talinn. Tok med noen å solgte dem i butikken. Borte på ett blunk var de...men de er nydelig, og kakaoen blir så god i dem.
Elsker stilen til Lotta. Design med gammelt. Skal til Danmark om to uker. Skal kjøre nedover kun for å se om jeg finner noe jeg kan hive inn i bilen...forhåpentligvis en sofa, og bordet til Lotta....
Så får vi se...hvem som er sjefen i hjemmet.
For han som skal kjøre tror det er han
Skal vi vedde ?
Mange tror jeg bruker masse penger på huset mitt.....hemmligheten er at det gjør jeg ikke. Jeg kjøper mye gjennbruk. Det er artig og det er IKKE mange som har det.
Favorittbutikken min er er Bruktbo på gjennvinningstorget på Stjørdal. Gå inn på http://www.containergirl.blogspot.com/
Grunn nok til å bo på Stjørdal for min del.
Det er min veninne Gundam som driver den. Gå inn på bloggen hennes å se på de fantastiske tingene hun lager.
http://www.gundam/ en hagevanding.blogspot.com
Dette er mitt lille bidrag til klimaet.....bare husk at mange bekker små....

torsdag 17. januar 2008

"Blogglandia" ett sosialt kasus ?

I dag har jeg vært i elendig form. Feber, , kvalme og mega hodepinen.Selv om hodet dundret som om det var millioner av tømmermenn inni det.....så kunne jeg ikke...ville jeg ikke, unnvære å blogge rundt. Ikke nok med at det er mange flotte blogger ut på nettet. Men hva er det som skaper denne avhengigheten ? Er vi en flokk nerder som ikke finns sosial ut i det virkelige verden ?Nei det tror jeg ikke stemmer. Jeg er kjempesosial, og mine innstinkter sier meg at dere også er det.

Og damene på nettet er så spesielle !!. Alldri har jeg hørt så mye ros i mellom damer. Og vantro ser jeg at de takker for ros som den selfølgeligste ting i livet. Ute i den virkelige verden er det jo ikke slik.

Roser vi noen ut i den virkelig verden foregår en samtale på denne måten.
"Vet du, jeg liker den genseren du har på kjempegodt !! Den får fram den nydelige blåfargen på øynenen dine :)"
"Tulle du ? Denne gammle genseren? Hadde ikke noe rent, så det ble denne filla...utvasket er den også...Ikke har æ på linsene mine med farge heller....

Hva er det som skjer....Hvorfor benekte å få ros! Hvor negativt er det. Jeg skjønner at folk kan føle seg ille til mote med å få ros, men behøver man å trekke energi fra den personen som bare ville være hyggelig....

Sånn er det ikke "Blogglandia "Her roser man. Og så som høfelig medborger svarer de med " Tusen takk ,bare hyggelig at jeg kunne være til inspirasjon,,,"

Er det noe rart at vi liker oss der...

Jeg har tenkt... Tenk om vi befolker hele Stjørdal med bloggere. En typisk liten småby med bloggdamer.
Da har vi alle gått å strålt omkring, for vi for så my ros, alle har hekklet, strikket, malt eller stylet omkring.

Vi hadde stoppet villt fremmende, og rostet dem opp i skyene for at de er den de er.

Gitt dem awarder for fine klær, fint hus eller bare for at de går så yndig som bare det.
Det hadde vært noe....Ingen sure minner........Bortsett fra at alle ville være premenstruell på samme tid...Kanskje Gundam ville slått en blomsterbukett i hodet på Annemone, fordi hun sommler så fryktelig.
Og Emmeline hadde ikke nøyd seg med å be Marie om å holde en agurk.....men om å .....den en viss sted .

Men skjønne dere hvor jeg vil hen med dette?
Hadde ikke jeg blitt bitt av blogging...men la meg si, at det var mannen i huset som hadde blogget med andre menn om sport . Hadde jeg nok mumlet noe om nerder, tapere, asosiale folk som går på trygd....osv
Men det er ikke slik!!Dette er damer som er i jobb, mange er grunderer, er i forhold, har hus, bil og 2,5 barn....

Så kjære medborgerer i "Blogglandia " tar dere utfordingen ? Hvilken sosial kasus er vi ? Hva er det som driver oss

Og det viktigeste er ....Hvorfor er vi så hyggelig ?

Eller er vi som Gundams vakkre engler i solnedgang......

onsdag 16. januar 2008

Down memory lane

Jeg trives veldig bra her på Stjørdal. Det er faktisk to år siden vi flyttet her. Var egentelig litt i tvil da vi gjorde det.Siden Frederick var syk. Men jeg jobbet døgnet rundt på en resturant jeg og tre andre hadde åpnet. Men vi stortrives......Stjørdal er en utrolig liten koslig by.
Vi kjøpte en stor villa i sentrum. Ikke ett minutt å gå på jobb engang :) Men kjøper du i sentrum får du ikke så stor tomt. Dette huset er fra 1901 og vi har pusset opp masse....men mere gjennstår.....

Av og til ....heldigvis ikke så ofte tenker jeg. " Hvorfor flyttet vi fra ett nytt arkitekttegnet hus med ca to mål, til ett gammelt hus med en hage på knappt ett halvt mål !!
Kanskje fordi jeg elsker å pusse opp ;) Dette er 5 år siden....lenge siden... Bildene har jeg malt selv :)Det røde er av barna....Er ikke noen kunstner men liker å pusle .....

Det er litt rart å tenke på hvor mange stiler jeg har hatt. Jeg var 21 da vi byggde det. Det var drømmehuset da.....men i en annen epoke. No er det noen andres drømmehus. Og mitt drømmehus ?I dag er det min store villa .... i morgen..Nei det er nok der barna mine er, hvor de leker og roter....Der jeg blir lei av dem....og der jeg ikke kan være foruten dem :)


Takk for en overveldende respons på en ny blogg.Utrolig mange hyggelige mennesker her:)



tirsdag 15. januar 2008

Rot i skapet /hodet.....går visst for det samme....



Nå ser dere at jeg også har beholdt noe hvitt fra min hvite fortid. Men hodet jobber på spreng for å finne ut hva jeg skulle ha gjordt;)Her er alle fremdeles småsyke. Jeg er nok den som har holdt meg friskest.....men kjenner at det tar på å være omringet av "svake mennesker" :)Dette er bilder fra spisestuen vår. Som dere ser ,trengs det en opprydding i skapet. Men jeg lever med dette mottoet her hjemme "Ute av øye ,ut av sinn "Til min mors store irritasjon. Og ja, selfølgelig har jeg dårlig samvittighet....jeg har konstant det...for at det ikke er ryddig nok,for at jeg ikke er så flink til å gå tur med barna, for at jeg ikke ringer venner ofte nok, for at jeg ikke er verdens beste mor osv. Hvorfor ?? Jeg tror det kommer fra barndommen...at vi alltid føler at vi ikke gjorde det bra nok. At X fikk bedre karakter,at lillesøster måtte ha vært snillere siden hun ikke fikk så mye kjeft osv .Vi sammenlignes med alle !! Vi er ikke tynn nok,pene nok snill nok osv.Jeg tar meg selv i å sammenligne barna mine med andre. Prøver å ikke å fremheve en sportsflink framfor Frederick. Han har jo andre egenskaper ...flotte ..som ikke andre har !!. !. Vi må få fram det ulike...det som gjør oss unike !! Vi må fremheve det som er bra med barna vår....hver dag !!Vi må bygge selvtillit. Slik at de blir selvsikkre,trygge voksenpersoner.

Jeg sier det til dem hver dag. At ikke noe de gjør, kan bli så galt at jeg vil slutte å elske dem , eller å støtte dem. Min støtte har de uansett . Kanskje jeg ikke liker hva de har gjordt, men min støtte har de . Jeg brukte å være verdens beste mor en gang.....en gang før de poppet ut. Jeg visste jo hvordan jeg skulle oppdra dem. Men så kom de...og alle var de frekke nok, til å ikke komme med bruksanvisning :)Vi prøver vårt beste...og vet dere ?Egentelig har vi lykktest ganske bra. De er empatiske,hjelpsomme,snille,morsomme....ok , de er kanskje ikke de som sitter penest/roligst rundt bordet. Neisann !!men det posetive er at de spiser allt og klager ikke på maten.

Ja vi må alltid se det positive. ...Hmmm... allt dette bare pga av rot i skapet.

Tror nesten at denne dama har rot i hodet sitt ;)




mandag 14. januar 2008

Butikken




Heisann igjen :) Ville bare vise dere noen bilder av butikken. Jeg har masse der. Brukte og nye møbler. Antikke bondemøbler blandet med designer møbler.Romantiske ting så vel som moderene designer fat.Jeg har også klær og smykker.....så her finner du det meste.Butikken er som ett hus.Kjøkken,rom og stue. På stuen kan du sette deg ned med kaffe/te og sjokolade eller kake.
Du er på besøk så det er selfølgelig gratis.
Det mest positive er når kundene sier de føler de har besøkt meg og ikke en butikk.

Oppglødd og kvalme

I natt har det vært lite søvn her i huset....av forkjellige grunner.Jeg var opp til langt på natt og blogget. Var min første dag med blogg og allt i går. Fikk hjelp av min gode venn Gundam.Min kjære lurte på om jeg ikke skulle i seng.....men jeg var så inponert over meg selv. At JEG fikk til å jobbe bak dataen !!Det er ikke mye jeg er redd, eller ikke tar som en utfordring her i livet. Men av grunner jeg selv ikke vet så er...nei rettelse var jeg redd for data. Jeg hadde nærmest en patalogisk frykt til å trykke på en data. Helt sykt.....men dessverre sant.
denne frykten er no nesten overvunnet.
Helt yr i hodet av intrykk, og ideer om min nye blogg . Gikk jeg til sengs ...uten å kunne sove. Tankene raste rundt....om alle bloggene jeg hadde vært innom å så vidre... Når jeg endelig falt i søvn begynnte Elena på 7 år å kaste opp...ikke akkurat lite heller, men så ...øøøhh er det virkelig en ting til jeg frykter og det er SPY !!Jeg begynner også å kaste opp...helt sant. En gang tenkte jeg å bli sykepleier. Men så jobbet jeg på et sykehjem. Og hver gang en pasient spydde måtte jeg stå der og vise omtanke og med ett spybekken til pasienten. Det som ikke var fullt så morsomt var at jeg spydde enda mer oppi min egen spybekken.......Det ble med den sykepleier karrieren :)
Så det er faktisk mannen i huset som tørker spy. Men han sover så tungt at han hører ikke når datterern spyr.....Men det gjorde altså jeg......og det var i hele natt..og da måtte jeg slå til han så han kunne hoppe opp å trøste og tørke.
Jeg prøvde virkelig en gang...men det ennte med at jeg tok fra henne bøtta og spydde enda mer .

Heldigvis hadde jeg en etterlengtet fridag. Og jeg har sagt det på en pen måte at i dag må hun prøve å holde tilbake oppkast til pappa kommer hjem.....Jeg krysser fingrene.....
Enn så lenge har det gått bra. Hun ligger på sofaen og ser tv og jeg sitter her på kjøkkenet mitt og blogger. Her ser dere den kombinasjonen jeg elsker. Antikk bord og nye ghost stoler fra Phillippe Starck. Skal opp med Ge lampen til KARTELL snart.....venter bare på mannen i huset...men med han ,tar alt slike ting lang tid :)

Må innrømme at jeg ikke kjenner meg så frisk lenger....eller er det bare mangel på søvn som gjør meg småkvalm ?

søndag 13. januar 2008

Mye om meg .

Her er ett bilde av min stue. Den var sånn før jul ,nå er den selfølgelig annderledes. Skal se om jeg finner ett nytt bilde. Dette er min første dag på" bloglandia" Jeg gleder meg:) Selv om jeg samtidlig tenker mye på det å blogge. Hva er det for ? Hvorfor gjør vi det egentelig.? Er det reality mentalitet....Da passer jeg inn,,har aldri likt å se på det. Men vært med på ...det har jeg :)Selv unnskylder jeg meg med at jeg liker å se på interiør. Det er hobbyn min. Men jeg er nok mer komplekst enn som så. Som vi alle er, heldigvis. Jeg er også noens datter,søster,kone og mor. Og som mange, er det å balansere disse rollenen som tar størst tid og utfordring ;)Her vil jeg skrive om min hverdag, samtidig som jeg kommer til å se på det som min frisone. En plass jeg kan være meg....skrive mine tanker,drømmer og kanskje hvordan litt motgang gjode oss sterkere. I ett annet innlegg vil jeg skrive om hvordan verdens beste gutt gjorde meg til en bedre person.Den gutten var ti år gammel da han fikk kreft....den gutten er min nå 13 år gammle sønn. Og han er min helt og forbilde......

Mitt første innlegg.

Heia ;)

Her blir det snart liv.....håper jeg.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online