fredag 3. desember 2010

Profilen i avisa


Heisann og Hoppsann


Alle mine venner i RL, bloggere og Facebook venner. Vet at jeg er livredd for å være alene. Jeg er redd for spøkelser, men spøkelser som kommer utenfra. Ikke mennesker altså, men av en eller annen grunn tror jeg de kommer inn døren....zombier...
Jeg bruker å lage meg flere feller, slik at jeg vet om noen har kommet seg inn eller ikke.

Jeg har mange historier om min redsel for spøkelser. Jeg advarer deg. Det er bare tulle innlegg som garantert for deg til å smile eller å le. Gå inn HER.
For en egen guide til skrekkfilmer HER

Det er en grunn til at jeg er redd. Det er min fetisj for skrekkfilmer. Helt siden jeg var barn har jeg lest og sett på mange lemlestede kropper. Det begynte med at jeg slukte alle bøkene jeg kom over. Rett utenfor rommet mitt hadde stefaren min hyller med bøker.

Han hadde flere bind om verdens værste forbrytelser. De visste parterte deler, bilder av likene, etterforskning og forbryterne.
Jeg ble hekta....jeg listet meg opp om natten. Jeg slukte de bøkene rått. Så da jeg begynte å leie videoer med venner, tvang jeg dem faktisk til å leie skrekkfilmer.
At de turde er ett annet spørsmål. Jeg brukte nemlig å ligge under bordet med en brødkniv i handa.

Bestevenninnen min, var den snilleste. Hun måtte følge meg hjem etterpå. Jeg mener oppi Hauka. En liten bygd mellom Soknedal og Budal. Gatelys fantes det ikke....ikke enda heller. Jeg bodde kanskje 4 km fra henne. Så hun måtte følge meg hjem i mørket og deretter gå tilbake.
Du var den beste Ingebjørg.

Så begynte jeg på NTNU, bestevenninnen min der Lina elsket / elsker også skrekkfilmer. Vi hadde egne skrekkfilm kvelder. Vi la madrasser foran Tv. Vi brukte å dandereDemolitionmannens sko under gardinene slik at det så ut som at noen gjemte seg bak dem. En gang fikk vi også Demolitionmannen til å gå ut med en lommelykt. Han måtte lage grimaser og lyse opp fjeset. Og det skulle nemlig skje under filmen, men vi skulle ikke vite når.

De på kiosken kjente oss igjen. Der kommer jentene som vil ha mest mulig splæsj og gru. Splættera elsker vi !! Hver gang vi møtes må vi ha skrekkaften. Hun sitter å drikker vin og potetgull. Jeg slurper i meg Pepsi Max og smågodt.
Da har vi det bra, itj sanjt snuppa mi ?



Min lidenskap for skrekkfilm er like stor som andres lidenskap for fotball, søm eller interiør. Den er ganske oppslukende. Hver lørdag drar jeg på Mixen på Stjørdal. Bruker en halvtime i kosedressen og hestehallen for å lete etter tre gode grøssere. ....søren heller...av å til drar jeg i pyjamasen også.
Så vil du se den virkelige Irina, ja da er Mixen åstedet for ditt skrekksyn.

Jeg kan ikke sy en knapp på en skjorte. MEN jeg vet hvordan man parterer lik så man unngå blodsøl. Eller å jobbe seg ihjel.
Jeg vet også når rigor mortis inntreffer, og når den forsvinner. Hvor lang tid det tar for ett lik å flyte opp pga av gasser og mageinnhold.Jeg har vel sett alle Zombifilmene som lages i verden. T.o.m de som lages av colleges studenter for gøy.
Det er ingenting som skremmer meg mer enn zombier.

Før jeg begynte å lese interiørblogger en gang før 4 år siden. Da leste jeg skrekkblogger og skrekk hjemmesider. Jepp de finnes. Det er blogg for alt !

Men vet dere...dette er faktisk ikke det innlegget jeg skulle lage...pratet meg bort...IGJEN...dette skulle lede til historien, men da blir innlegget for langt.

Tar del nr to senere i dag :) Nå er kl to om natten. Jeg må sjekke fellene mine...så skal jeg prøve å sove...eller så kikker jeg litt mer skrekkfilmer,før dagen gryr.
Jeg likte også vampyrer lenge før Bell og Edvard ble poppis. "!!

Jeg ble fotografert av den dyktige fotografen Eir Jørgen Buer. Jeg er ikke særlig fotogen så han er super super DYKTIG. En helsides i StjørdalsNytt for tre uker siden.

Handen er ikke min....det er en rekvisitt....en Zombi som tar etter meg...kanskje.... Jeg ser ut som en vampyr. Skulle se skummel ut, men som sagt ikke fotogen i hele tatt.
Sjekk munnen da...ser ut som pia mi når hun sutrer...ha ha...Det er faktisk det fineste bildet tatt av meg EVER.
Det beviser bare at det er en dyktig fotograf som må til og ikke modellen.

Ha en god natt. Alle ikke gale sover vel nå. Vi rare og gale vi er våkne. Er du litt rar også ?? Og hvis du er litt rar, eller føler for å være rar ? Så kan du gå inn å stemme på rare meg HER

Fotografert med lidenskapen min. Alle vet jo hva den er....pluss interiør...

2 kommentarer:

Kaoskontroll sa...

Må bare kommentere ditt forrige innlegg først, for hadde ikke lest det. Jeg synes kommoden ble nydelig gul. Men så synes jeg også den var nydelig grønn og hadde vært nydelig hvit. For slik er jeg... liker igrunnen alt, bare formen er sjarmerende og møbelet passer inn i sine omgivelser. :)

Jeg er veldig hvit nå. Mye fordi det var praktisk da jeg på kort tid skulle pusse opp et helt hus. Trengte ikke tenke... bare utstyre meg selv, min far og eksen min med hvite malingspann og koster. Men jeg strides innvendig, for jeg elsker å ha det slikt hvitt, men halve hjertet mitt ligger i Marokko, og jeg MÅ ha litt Marokko hjemme også. Og Marokko er ikke hvitt, men varme farger, bronse og gull! Og selv om jeg har marokkanske elementer rundt i boligen føler jeg nå på at det er for lite av det... og for mye hvitt. Så nå føler jeg at jeg slites i to retninger. Fullføre det jeg har begynt på, eller snu om og få mer Marokko- følelse inn? Og ikke er jeg så sabla dyktig at jeg helt vet hvordan jeg skal kombinere de to stilene på en behagelig måte heller. Dessuten, etter ferien og like før jul er også lommeboken rimelig tom. :(
Jeg skulle igrunnen ønske jeg likte EN stil! ;)

Forøvrig er jeg helt enig med deg i "rotete hode, ryddig hjem". Får stadige kommentarer om at det er lite kaos i Villa Kaos... men kaos trenger da ikke bety rot! Her er kaos mer en livsstil! 1000 baller i luften, alltid på the edge når det gjelder å huske på viktige ting og avtaler (Som jeg som regel husker på grunnet min mer organiserte familie. Takk til dem! ;)), og bestandig med en fot i fortiden, en i fremtiden... og siden jeg ikke har tre føtter har jeg da ingen igjen til nåtiden. Hehe

Jeg ville vel egentlig frem til at jeg digger stilen din. I sine omgivelser er den perfekt, selv om den ikke er min stil.

Stor klem

Maratonjenta sa...

Whoæææ, for et skummelt bilde! Kunstnerisk, men creepy (var vel det som var meningen og:-))
Ser opp til dere som tør å se skrekkfilmer, jeg er en pyse uten like. Ikke engang da min venninne Evy spilte i zombie-filmen "Død snø", turte jeg å se.

Ha en fin og skummel adventstid! Dette kalde været er jo perfekt film&bite-negler-i-sofaen-tid!

Fredagsklem fra Maratonjenta!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online