fredag 4. mars 2011

Barndommsminner



Heisann :)


Jeg var fem år da jeg kom til Norge. Moren min giftet seg med en nordmann. Jeg er fra Colombia. Jeg var så heldig å få en helnorsk familie :) Bestemor, altså moren til stefaren min husker jeg kjempegodt. Alle mine gode minner er knyttet til henne....og mat !
Jeg ser henne for meg. Hun var ett realt stykke kvinnfolk..i positivt forstand.

Hun var veldig arbeidsom, flittig, nøysom og effektiv. Hun var av den gamle typen, med skaut, forkle, bukser stappet oppi vikingstøvler. Hendene var senete, harde og røde.
Gull er å tie, tale er søv tror jeg mottoet hennes var. Hun var stille, rolig, tenkende
Totalt forskjellig fra hva jeg er. Og hva jeg vil være.......Jeg tenker veldig ofte på henne og den 7 eller er det 9 desember på bursdagen hennes hvisker jeg alltid" gratulerer bestemor."

Hun er den personen jeg beundrer mest. Jeg var 5 år da hun ble bestemoren min.Nå har hun vært død i noen år.Men energien hennes har blitt som ett fotavtrykk i sinnet mitt.
Det rare er at jeg husker henne ikke som spesielt positivt, heller det motsatte. Nesten tung og negativ. Hun gjorde det livet hadde satt henne til å gjøre. Jobbe og å ta seg av andre. Av og til...eller ganske ofte tror jeg hun tenkte på at det kunne vært anderledes....men hun stilte ikke spørsmål ved livet sitt. Jeg husker ikke at hun smilte eller lo....jeg husker ikke rause kommentarer, komplimenter eller klemmer.

Jeg husker, hennes skritt opp til loftet med nattpotten til bestefar. Jeg husker tunge skritt ned til kjelleren der hun lagde hjemmelaget mat til den ene grisen de hadde.( Ble slaktet til jul). Jeg husker poteter, mel, vann og matavfall som ble kokt i en gigagryte på bakstovnen i jordkjelleren. Jeg husker hun stod bøyd time etter time for å kjevle ut flatbrød som hun solgte. Jeg husker lukten av hjemmelaget sursild og leverpostei, som jeg fikk med ketchup.

Jeg husker alle Norgesglassene som stod på hyller i en kjeller som luktet jord. Jeg husker og ser henne gå frem og tilbake på kjøkkenet ....der hun tok ut gammelost til bestefar. Jeg husker henne bøyd over potetåkeren, skautet på hodet og kassene foran seg. Jeg husker henne liggende under bærbuskene. Husker henne varmet opp Norgesglass i ovnene. Jeg husker hjemmelaget saft, kjøttkaker, ertestuing og desserter. Jeg husker kleppsup, trondhjemssup ....åhhh masse !!

Jeg husker stekt ørret med masse smør og nypoteter på sætra. Jeg har alle disse minnene av denne sterke modige damen som jeg skulle ønsket jeg kjente i dag. Hun virket så sterk, modig og uredd.....

Hun var ikke min biologiske bestemor, men jeg tror at det er jeg som tenker mest på henne av barnebarn. Det kan jeg selfølgelig ikke være sikker på. Men at jeg tenker på henne flere ganger i løpet av uken er ikke å ta i. Særlig på søndagene. Da lager jeg alltid god gammeldags middag og/ eller dessert . Helt i hennes ånd.
På søndag var det semulegrynspudding med rød saus.

Takk Bestemor Margit for det du lærte meg :)...Takk for at du lot meg føle deg.

8 kommentarer:

Beth sa...

Sånne gode minner er det viktigste som finnes og de er gode å ta med seg videre i livet!

elinAnita (eddaskreativiteter ) sa...

Vi har de samme minnene om ei grepanes bestemor:)
klemklem

ide-puffen sa...

Fint beskrevet Irina. Ser henne for meg. MIn farmor tenker jeg nok på nesten hver dag, og det er lenge siden hun døde. Godt med slike minner om sterke personligheter.
God helg til deg og takk for i går :)
Klem

Elin med Draumesidene sa...

<3 Savner mormora mi... Vakkert skrevet Irina! Fekk ei tåre i augekroken, må innrømme det... Mormor laga mat non-stop, og alle måtte ete! Husker spesielt godt nokre brød med rosiner i, som mormor kalla "drosjebilar" :) Dei var så store, at dei liksom stod fast inni Grepaovnen når dei var ferdige... :)

Det er ikkje alltid det genetiske som knytter menneske saman... Ta vare på minna!

“Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke –
Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrystallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingens sus.
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg de milde stjerners lys.
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke –”

Mary Elizabeth Frye

Synes dette diktet er så flott, eg er heilt sikker på at bestemødrene våre, og andre vi var og er glade i, er rundt oss for alltid.

God klem,
og ynskjer om ei god helg
frå Elin!

sigrid sa...

Så vakkert skreve Irina!

Stor klem til deg :-)

Hellohello baby sa...

Irina, så nydelig, ærlig, respektfullt og flott du skriver om bestemoren din. Takk for at du deler disse flotte minnene med meg og oss.

Jeanette sa...

Så koselig at du deler desse gode minnene med oss blogglesere:)

Riktig god helg!

Fusentast sa...

Og selv om hun ikke var bestemora mi...men tanta mi...så husker jeg også tante Margit sånn...

...og hver gang vi stoppet oppi "Svengen" så var det melk i grønne glass.
Melk smaker annerledes i grønne glass.
Jeg mener melk skal drikkes av klare glass, ikke av kopp, krus, stettglass og heller ikke farga glass...men tante Margit hadde grønne glass.
Og det var greit.
Fordi det var tante.
Og det var onkel.
Onkel Olaf.
Bukseseler.
Pigghår.
Raspende stemme.

Tenker på dem hver gang jeg kjører forbi det hvite huset i svingen....selv om Svengen er midt på flata...

Leif

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online