tirsdag 20. oktober 2009

Spøkelseshotellet forteller en historie....






J


En av tingene jeg liker ved møter med ukjente, er at alle har vi en historie å fortelle. Selv den vi utgangspunktet tenker på som kjedelig. Det kan være en tanke, ett ord eller undring fra den ukjente som sammens med våre egne tanker blir til en historie.

Jeg elsker å snakke med folk...jeg elsker å høre deres historie, og ikke minst føler jeg meg beæret over at noen vil dele sin historie med meg.



Mye kan bli sagt om meg, antakelig mange negative ting , men en ting kan ingen ta meg på. Og det er at jeg aldri har følt misunnelse. Jeg har kun gledet meg over andres fremgang og suksess.

Andres lykke og glede. Og jeg har kun følt meg beæret å kjenne slike folk.


Men folk som har hatt motgang og ulykke har stått mitt hjerte nærmest. Ikke for at jeg kan identifisere meg med dem. Mitt liv har gått opp og ned...men egentlig har jeg det veldig bra.
Og bedre får jeg det, etter møter med fremmende.
Det er som det gir meg næring, og det gir dem næring. Og vi går begge positivt avsted etterpå. Noen ser jeg aldri mer, noen blir venner....


Jeg vet ikke, men en venninne sa til meg en gang, at jeg ikke kunne være sosionom for alle ulykkelige sjeler.

Jeg kan antakelig ikke det, bare jeg kan være det for noe få. Ikke det at jeg påtvinger mine ører til alle og enhver. Man må også se ann folket.

Noen liker ikke å snakke med ukjente, noen er redd for det. Det må vi respekter.


De stekeste menneskene er også de som har flest skar på sjelen. De som har brukt motgangen til å definere hvem de er og ønsker å være.













Uansett jeg satt i bilen. Kikke på dette vakre huset, jeg har fasinasjoner for folk, gamle hus , gamle ting og gamle mennesker.

Akkurat fordi de kan fortelle meg historier !!

Mens jeg satt der, så jeg en skygge, i tredje etasje. I det store vinduet under mønet som dere ser her. Gardinene som henger der er tynne og fillete. Virkelig spøkeksesaktig, og der, akkurat der, var det som det var en mann som kikket på meg. Jeg sprang ut, jeg tok Canon med meg å begynte å ta bilder.






Jeg begynte å knipse, jeg kikket inn gjennom vinduene. Jeg prøvde t.o.m å banke på døra, og åpne den. Som om "gjenferdet " ville invitere meg inn.

Jeg "SÅ" nei mer følte, at det var enn mann, passe lang, passe slank , med mørk hår og smal bart.

Jeg håpet at jeg skulle få se mer...huset trakk meg til seg.

Som en magnet trakk den meg til seg..... som da du er nyforelsket...du vil være nær din kjære...helt.... smelt sammens som ett.

Det var som om jeg ikke så det forlatte og neglisjerte huset. Jeg så mange mennesker ute på glassverandaen, damer i nydelige lange kjoler, med hatter og mink eller reve pels. Stilige herrer i hatter og mørk dress.

Det var latter og cricket. Og små kanaper som ble servert av servitører.




Det var kaldt ute, frostrøyken stod fra munnen min, men jeg sprang rund og svettet.

Etterpå hadde jeg tatt flere titallsbilder, og jeg måtte tilbake til butikken og de som ventet i bila.

Men jeg ville IKKE dra, jeg kjente en motvilje mot å dra før jeg fikk vite mer...jeg ville vite historien til det gamle huset.

Jeg tenker alltid at man kommer ikke noen vei uten å spørre.


Bakenfor huset stod det ett lite 70 talls hus. Jeg banket på, og ut kom en mann på ca 84 år. Han så på meg med nysgjerrig blikk under brillene. Jeg smilte og presenterte meg med navn.

Jeg fortalte han om min fasinasjon for huset, og at jeg syntes jeg hadde sett en mann i tredje. Og om han kunne fortelle meg noe om det, og huset.

Nå trodde jeg at mannen skulle tro jeg var gal.( Det hadde forsåvidt stemt bra :) Han gav meg ett langt blikk. Åpnet døren, på vidt gap, og inviterte meg inn.







Huset som var ett hotell , ble bygd i 1877, da jernbanen ble åpnet. Denne hyggelig mannens familie kjøpte det i 1929 og det ble drevet som hotell helt frem til kommunen bestemte at det skulle rives. Familien måtte finne seg nye jobber, og huset ble overlatt til skjebnen.
De ble fortalt at vedlikehold var totalt unødvendig. Huset stod....og ble mer og mer forfalt. I 1994 ble huset fredet. Da var det så forfalt slik at eierne ikke så seg råd, interesse og tid til å pusse det opp.

Og tilbød kommunen å kjøpe huset for 1 kr.

Kommunen takket nei. Og nå venter det på en person som er villig til å betale 1 kroner og millioner i oppussing.
Og Demolitinmannen skrek det ut , at det ikke er oss iallfall !!( da jeg kom til den delen av historien ) en grunder er alltid en grunder.....
Jeg fikk se gamle gjestebøker der daværende kjendiser var gjester.
Han fortalte meg at han hadde vært i tyskerbrigaden, i polen under krigen. Om datteren og sønnen, om barnebarn , og øvrig familiemedlemmer adoptert fra Colombia, som jeg mente måtte være nydelig.Og Aukrust som han lekte med.
Jeg storkoste meg, men jeg hadde de i bilen i tankene. Og til slutt måtte jeg stoppe ordflommen på mannen.
Han satt masse på internett, og jeg avtalte å skrive en mail til han, for å spørre om jeg kunne besøke han, og da få gå inne i huset.



" Æ må dessverre gå, mannen min er antakelig kjempesur på mæ nå !"
Vet dere hva han sa.
" Æ regne med at mannen din bruke å vent en del på deg, man må la hverandre dyrke interessene sine. Og foresten har du gjort dagen min interessant, og gledelig. Det må da telle for noe. "
Hvor skjønn er han ikke ??
Jeg gav han en god klem. Det er ikke bare gamle hus jeg liker, også gamle mennesker med historier.
Og gamle mennesker liker deg. Hmm hvordan skal jeg fortelle min kone at jeg har hatt besøk av en ung vakker kvinne ??"
Og så lo vi.



Sjekk denne kjekkingen , med bilde av gjesteboka. Her har Arne og Hulda Garborg overnattet. Harriet Backer med flere.
Demolitinmannen var potte sur ...skjønner ikke vitsen med det jeg gjør. Enda jeg var sprudlende glad !! Over møte med denne fantastiske mannen, historiene og tanken på at jeg skulle dra nedover å besøke han alene !! Slik at jeg kan ta flere bilder og skrive ned historiene .
Og hans siste ord til meg.
" Han du så, er han som bygde Hotellet. Da vi bodde der, hørte vi han hver kveld. Han går frem og tilbake, på loftet , bekymrer seg for Hotellets framtid.!! "






Gå ut å snakk med mennesker !! Ta deg tid til å lytte.....det gir deg så mye :)
Love u !!

27 kommentarer:

Liza sa...

Så flott historie! Spennende å lese, skulle gjerne sett det huset ivaretatt ja! Og for en koselig mann.
Det mye mellom himmel og jord, det finnes mange historier om det :)

sylysten sa...

Der fikk jeg kyllingfrakk;o)))
Nydelig historie, og et vakkert hus. Syns også gamle hus og folk er veldig spennende, og simpelthen elsker en god spøkelseshistorie;o)))
Klem
Linda;o)

Christine Louise sa...

For en utrolig flott historie. Takk for at du delte den med oss. Så utrolig spennende hotell. Det har nok masse historie i veggene ja. Så spennende at du fikk oppleve dette. Jeg syntes det er spennende med alt som er overnaturlig :)

God klem fra meg..

Lindas hus sa...

Fikk tårer i øyene jeg! For en fantastisk historie Irina:D Stor klem

Lisas hjem og skatter sa...

spennende historie :) er nesten glad jeg ikke føler eller ser slike ting.. tror jeg ville blitt livredd.. synes du er tøff jeg!

Nå har jeg drevet å pussa på bordet og skal straks grunne herligheten - håper bare at det blir bra :)

ha en super kveld :)


klem

Bestefars Verksted. sa...

Så flott gjort av deg,Irina !!!Skulle ønske jeg hadde vært med,da hadde vi sikkert sittet der enda.....jeg elsker å høre på slikt,jeg også :) Og tenk og fått omvisning her inne....tenk så mye som har skjedd her.......et fantastisk hus.....herremin for en tragedie at det bare venter på å ramle ned......eller en lottomillionær. Får helt vondt,jeg........som elsker gamle hus,og uthus,fjøs,rust....ja du vet :) Håper inderlig du besøker denne staselige mannen igjen,og legger ut en reiseskildring......og bilder fra huset :) Kos deg videre,klem fra nord.

Lykkeliten sa...

Hadde jeg bare hatt et snev av din impulsive holdning til livet skulle jeg vært strålende fornøyd.

Nåja, jeg er ikke direkte misfornøyd med livet mitt nå heller jeg da, men har alltid drømt om å være mer impulsiv.

Det er så forfriskende å lese innleggene dine.

kaosogharmoni sa...

Hei nå liker jeg bloggen din enda bedre.Hele dette innlegget var STORT.Så nå måtte jeg bare si noe og ikke bare snik titte:)

Mina sa...

Åh, nå var det lenge siden jeg hadde vært her inne hos deg! Har sittet og lest gjennom de siste innleggene nå:) Jeg blir rett og slett glad i deg jeg, Irina! Du virker så utrolig god!! Det siste innlegget ditt var helt nydelig! You made that man's day!:) Og helt tydelig din egen også:) Det hotellet skulle jeg gjerne tatt meg en tur rundt i. For et vakkert hus! Jeg deler samme lidenskap med gamle hus og gamle mennesker. Historie, og sjelen i veggene er så fasinerende. Det er mye pga denne fasinasjonen at det tar lang tid for oss å finne vårt neste hus(vi er på husjakt), for jeg må ha den riktige stemninga i huset. Og mer enn gjerne et par husspøkelser med på kjøpet:) Tenk så spennende da! Jeg gleder meg til å lese mer om dette hotellet, og om mannen du så der oppe i tredje etasjen. Kanskje han hadde noe å si til deg?:)

Skal ikke bli så lenge til neste gang jeg er innom:) Blir så glad av å lese innleggene dine. Du gir virkelig av deg selv!

Stor klem fra Mina:)

Lunalei ;-) sa...

For en herlig gammel mann!!! Ble til at jeg kjente savnet etter besteforeldrene mine!
Ellers fikk jeg gåsåhud av å lese og se på bildene i starten, ble halvveis skremt av tanken på at det plutselig skulle komme et bilde hvor vi så han bygde hotellet... Lettskremt! ;-)
En nydelig historie du kommer med (håper mannan din blir fort blid igjen!!!).
Klem fra Lunalu

Jeanette Jess1 sa...

Herlig historie ...
Jeg vet ikke hvor dette er engang, får se meg om litt grundigere neste gang vi kjører gjennom ;o)

Det er ikke mange som bare slipper inn folk sånn uten videre, så det er vel noe "med deg" uten tvil ;o)))

Unknown sa...

FANTASTISK!!!!! Det er noe av det utroligste jeg har hørt!!!
du har så helt rett. tenk om vi hadde tatt oss tid til å stoppe, vente, lytte, høre...Alt hva vi kunne lært, og hvor mange vi kunne gledet...

torleif ann karin sa...

Hei. Ja du er litt av ei dame du. Blir så fasinert av deg. Og historien om og med huset er jo bare så spennende, og jeg venter bare på fortsettelsen. Du må jo tilbake til den gamle mannen.
hadde vært spennende å få titte inn i det gamle hotellet.
Og noen må jo se seg syn på å gjøre noe med dette gamle vakre huset. Tenk kor herskapelig flott det kunne blitt.
jaja, blir jo så en drømmer seg bort litt når en leser sånn en spennende historie.
Nyt kvelden.
Klem Ann<3

Nostalgia sa...

For en fantastisk opplevelse ! ja jeg er iallefall av den oppfatning at det er mer mellom himmel og jord. så flott at du fikk hele historien om huset og gledet en gammel mann i samme stund !

Ønsker deg en deilig onsdag !
Klem, Nostalgia

små og store drømmer sa...

Elsker å lese dine lange spennende innlegg..
Du får ta turen dit igjen. Også ta noen bilder inni huset så vi får se :)
Tenk om du hører han som bygde hotellet a. Så spennende!!
Rart at du turte å banke på døren og håpe at noe / noen ville gjøre så døren åpnet seg. Du er jo redd for spøkelser, er du ikke?
Jeg syntes sånn her er kjempe spennende jeg. Kanskje fordi jeg er litt redd innerst inne, men jeg tror ikke jeg er det.
God natt og sov godt.
Klem

Anonym sa...

Jeg må bare si meg enig med alle over meg her. Fantastisk historie. Levde meg fullstendig inn i dette jeg. Og så ble jeg selvfølgelig straksa interessert da han fortalte om adopterte barnebarn fra Colombia;) Sier som deg, de må sikkert være nydelige.
Du er en flott dame du Irina, og jeg kunne godt tenkt meg å kjenne deg på "ordentlig".
Ha en flott dag.
Klem fra meg!

Mitt hvite hus sa...

For en flott historie du forteller...
du må være et spesielt menneske Irina...
Syns huset/hotellet var flo9tt jeg...

ha en fin dag..
klem Kerstin

Laluna sa...

Oj, for en spennende historie! Jeg er også svært nysgjerrig av meg, men hadde sikkert ikke turt å gjøre det du gjorde... Ha en flott dag!

Lindas hus sa...

Hei snuppa! En liten ting fra meg til deg inne hos meg! Ha en flott dag. klem

M sa...

Ååååååååååååååååååååh IRINA!!!
Skjønne sjel!!
Du er vidunderlig, tusen takk for dette innlegget....!!
Jeg har heller aldri følt misunnelse...skjønner ikke hva den følelsen er, jeg kaller den smålig, men kan ikke uttale meg..jeg skjønner jo at det må være en vond følelse....Og forskjellige grunner til den kanskje....
Uansett!
Jeg ønsker bare alle det beste alltid, til og med de som har gjort meg vondt...
Og hvis noen har noe jeg ønsker meg, så utelukker jo ikke det at jeg kan få det en dag?
Eller at jeg har noe annet å være like glad for?
Har forresten vært GRÅDIG treig med å sende ut knotter...lover at de kommer snart!!!!
Det har vært en slitsom tid på jobb, har ikke helt fått hodet over vannet i den siste tiden...
Klem,M
Klem,M

M sa...

Ååååååååååååååååååååh IRINA!!!
Skjønne sjel!!
Du er vidunderlig, tusen takk for dette innlegget....!!
Jeg har heller aldri følt misunnelse...skjønner ikke hva den følelsen er, jeg kaller den smålig, men kan ikke uttale meg..jeg skjønner jo at det må være en vond følelse....Og forskjellige grunner til den kanskje....
Uansett!
Jeg ønsker bare alle det beste alltid, til og med de som har gjort meg vondt...
Og hvis noen har noe jeg ønsker meg, så utelukker jo ikke det at jeg kan få det en dag?
Eller at jeg har noe annet å være like glad for?
Har forresten vært GRÅDIG treig med å sende ut knotter...lover at de kommer snart!!!!
Det har vært en slitsom tid på jobb, har ikke helt fått hodet over vannet i den siste tiden...
Klem,M
Klem,M

Eva sa...

Tusen takk for en fantastisk historie jeg fikk startet dagen min med i dag! Gleder meg til fortsettelsen! ha en finfin dag Irina! :)

Synnøve sa...

Fy fader for en historie.Du må til bake til det huset.
Har lest den to ganger jeg nå.

ha en fantastisk dag irina.

Klem Synnøve

Dreamgirl sa...

For en flott historie :) Tenk hvor glad mannen ble da for at du var intressert i huset og i hans familie :)

Evami sa...

Enn om flere kunne vært som deg,åpen og interessert! Da hadde vi fått masse lærdom:) Tenk hvor dere lyste opp hverandres dag:) Og han på loftet han ble vel også glad,når du vist einteresse for hotellet hans! GLeder meg til å følge denne historien:) Klem Eva

Trine sa...

Førr en herlig historie :)
Så dæ førr mæ der du sprang...tihi...

Klæm og god adventshelg til dæ :)
Trine

Susan sa...

Liker bloggen din såååå godt. Du er både kreativ og så er du så ekte! Det er en fryd å lese. Og for en flott historie! :-) Synd at ingen vil kjøpe huset. Hadde jeg bare hatt penger.....Har du truffet igjen mannen ennå?

Klem

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online