mandag 19. oktober 2009

Det å møte fremmende....

Heisann og Hopsann.
Jeg må fortelle om møter med ukjente..... Jeg har alltid hatt en evnen til å snakke med folk. Ikke bare slik. Hei fint vær i dag, kor e du fra ???
Jeg ...tro det eller ei. har en evnen til å få folk til å åpne seg å fortelle meg om barndom og alt mulig.
Jeg vet ikke hvorfor , jeg liker det....nei jeg elsker det!!! Og jeg tier faktisk når folk åpner seg !!
.
Det er ikke slik at jeg tenker..at nå , nå må jeg bli kjent med noen, få meg en ny venn.
Nei det kommer av seg selv.
Feks får jeg ett veldig godt forhold til de som selger meg ting på finn.no. Vi har noen runder på mobilen så det er jo naturlig.
De ender ofte opp med å fortelle meg hele barndommen sin, eller en eller annen historie jeg burde høre.
Da jeg var i Oslo skulle jeg møte søsteren min på lunsj. Og da denne bondetøsa skulle ta t banen fra Nydalen til sentrum, møtte hun en ny venn.
Jeg fikk ikke til å kjøpe bilett til sentrum. Jeg prøvde og prøvde. Hmm jeg så for meg at jeg måtte sone på t banefengselet. Der man ender hvis man sniker på t banen.
Jeg så meg rundt, for å finne noen jeg kunne spørre om til råds.
Demolitionmannen hater at jeg på død å liv stopper alle, hvis jeg ikke får til noe eller trenger hjelp.
Han mener at man kan lese ting på kart( kom jeg på en artig historie fra en ferietur med Demolitionmannen) En annen gang. Eller på en eller annen måte lese det til seg på en plakat.
Vi krangler om dette hver bidige gang vi er på tur.
Men iallfall så jeg den søte og pene damen som stod alene der.
"Kainn du hjelp en trønderbone som ikke kainn å ta t banen?"
Vei ikke hvordan vi derfra kom til å prate om interiør og design...og til slutt gi henne ett visittktort. Ja visittkortene mine som begynte på 500 hadde kommet til 497, da hun gikk av på stasjonen før meg følte jeg at jeg hadde funnet enn venn.
På de 5 minuttene lo vi på de samme plassene. Dyttet hverandre akkurat samtidig.
jeg var såre fornøyd.
Og jammen var det ikke en mail fra henne her en dag.
En ny venn....
Jeg tenker alltid på at denne nye personen i livet har en mor, en familie som ønsker det beste for han eller henne....Det er disse møtene med fremmende som er avgjørende for mange viktig hendelser i livet.
At folk kan hjelpe oss eller vi dem på en måte vi ikke selv vet. Jeg mottar folk på den måten jeg ønsker folk skal motta mine barn. Åpenhet, vennlighet, høfelighet, respekt og raushet.
Det er vel noe det som definerer hvem jeg er...og hvem jeg ønsker å være.
Lykkelig over nyvunnet vennskap fortalte jeg Demolitionmannen, og tenåringen om det. Men stakkaranene er så vant til den gale kona / mamma. De leer ikke på øyelokket, men vil heller gjemme hodet i sanden. Slik de gjorde på vei hjem.
Det er ett stort vakkert hus ved Prix på Alvdal. Det er ett stort gammelt spøkelse Hotell. Demolitonmann og tenåriningen sprang inn på Prix ,,,jeg orket nemlig ikke det.....mens jeg satt der å så på Hotellet fra 1877 hendte det noe....og Irina forsvant...Demolitinmannen og tenåringen satt i en time i bilen....jeg var sporløst forsvunnet, mobilen var konka ut......
...hvor var jeg , hva skjedde ?? Følg med i neste innlegget på bloggen...
...i morgen ??

13 kommentarer:

torleif ann karin sa...

Hmmm, du er litt av en dame du Irina. ÅÅÅÅ må jeg vente helt til i morgen da?
Spennende. jeg henger med.

Klem Ann<3

Lykkeliten sa...

Godt jeg har fri i morgen så jeg kan følge med på dine eventyr;-)

Gleder meg

Edda sa...

He he ...jeg tror jeg kjenner ei til som er ganske så lik:)
Ja...hvor ble du av....inne i det nedlagte hotellet vil jeg tro:)
Ha en flott dag
mange klemmer fra Oslo....

sigrid sa...

Akkurat slik som du beskriv deg trur eg du er...
Ei som ein lett vert venn med og ein har lyst til å ha kontakt med..
Spennande, "ser innom" deg seinare i dag ...
no må eg jobb!!!

WenchesVerden.blogg.no sa...

Du va væll inn på hotællet og fikk livshistorian ut av spøkelsan dær, tænke æ:-)

Jill sa...

Blir glad av å lese sånne historier Irina!
Det er en gave å kunne snakke med og ikke minst HØRE på folk.
Dersom mine barn var stod alene på perongen og ikke visste hva de skulle gjøre, skulle jeg ønske at et varmt menneske som deg så dem og hjalp dem!
Håper du får en fin dag!

Vibeke sa...

Oj, du er helt motsatt av meg. Jeg liker slettes ikke å møte fremmede mennesker, og jeg snakker skjeldent til noen jeg ikke kjenner. Og om jeg skulle snakke med fremmede så kjenner jeg at jeg ikke er naturlig. Derfor er det fort gjort å få et litt feil inntrykk av meg tror jeg. At jeg er litt rar. ;)

Ha en fin dag.

Kerstin sa...

..... gleder meg til fortsettelsen jeg... hvor ble du av???
en god egenskap er å holde betroelsene for seg selv...

klem O=)

Vibeke sa...

Kan nok være at jeg har bittelitt sosialangst ja, og at jeg er litt usikker på fremmede(eller meg selv kanskje?) Skulle ønske jeg var slik som deg. :)

Lisa Cecilie sa...

Som alltid like gøy å lese innleggene dine Irina :) OG akkurat nå sitter jo jeg på en måte på "inside info om deg" - selvopplevd - etter møtene med deg i helga!!! Du er en fantastisk person - og det du skriver at du ønsker å være, ER du faktisk :) snakk om gjestfri, åpen, høfflig og rett og slett koselig!!

kosa meg i ditt selskap, skulle tro jeg hadde kjent deg lenge!

ha en super dag med eller uten malekosten!! hihi :O)

klem/bloggevennLisa

Lisa Cecilie sa...

og, ja, jeg også gleder meg til resten :)

minishabby sa...

Du er nå bare herlig da Irina:)
Gleder meg til fortsettelsen.
Klem fra meg!

Gunnemor sa...

Hei. Prøver meg her også. Vil du bli kjent med meg? Jeg er litt eldre enn deg, men trenger gode venner som er kreative,koselige, gir meg et puff, og som kan le sammen med meg. Har flyttet tilbake til trlag, etter 20 år i Stv, og kjenner svært få som er i kategorien bloggere, eller kreative. Jobber på City Syd og bor i Klæbu.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online