søndag 20. januar 2008

Pappas lille jente





Jeg har alltid hatt den tittelen i hodet. For 20 år og 20 kilo siden drømte jeg om å skrive en bok. Og det var det den skulle hete. Hva jeg skulle skrive mellom permene visste jeg ikke. Bare at det skulle handle om forholdet mellom far og datter. Hvorfor ?

Sikkert fordi jeg aldri har følt hvordan det er å være pappas lille pie.


Jeg har en stefar og for all del , han er snill han. Men begge vet vi at jeg ikke er hans datter, og følelser er det ikke noe vi kan gjøre med. Det betyr ikke at han ikke bryr seg om meg eller jeg om han.
For jeg er takknemlig for at han oppdro meg.

Jeg ser at han har det med datterer sin og jeg syns det er flott.....om jeg er sjalu ? Alldri !!!For jeg er ikke av den misunnelige typen. Men tankefull ja !

Alle som har en pappa tror jeg kjenner seg igjen. Den følelsen at du kan være hvem du er...uten å være redd for å si eller gjøre noen galt. At ikke noe du sier er tåpelig, dumt, idiotisk eller helt bak mål. For pappan din sier det ikke.

Han smiler, og ser på deg, og sier noe sånt som "Du pia mi du er deg selv lik.....ja ja du er jo datteren min!

Jeg tror det er slik !!

Du kan gjøre feil etter feil - Og du kan rase og bli sinna...og mene at hele verden er jævlig. Men pappa er der !! Han sier at det vil gå bra , alt vil gå bra for at han er der :)

Enda så liten jeg var, da jeg flyttet til Norge viste jeg at han var der. Som 7 åring så jeg på stjernene, og tenkte at han sikker så på stjernene i Colombia og tenkte på meg. Og vissheten om at han var der gjorde meg sterk og selvsikker.


Jeg ville vokse opp, til å bli flink og raus slik at han kunne være stolt over å være pappaen min. Hver dag var han i tankene mine. Ikke husket jeg hvordan han så ut. Eller hvordan han luktet eller hvordan det kjentes ut når han klemte meg.


Men den følelsen at jeg hadde en pappa som elsket meg ubetinget ...den var der.


Årene gikk. Og når jeg kranglet med mamma og stefaren min så hadde jeg den flukten i hodet. Flukten til pappaen min.

Jeg kunne ikke vente med å bli 18 år . Slik at jeg kunne dra ned å se han og være med han.



Men så da jeg var 13 ,skjedde det noe som forandrert livet mitt.Han ble drept av innbruddstyver.Jeg grå og gråt....og enda den dag i dag gråter jeg....

Jeg tror egentelig ingen vet hvor mye jeg savner han ! Hvor mange tårer jeg har felt for han og vil fortsette med det.
At jeg hver dag "snakker" med han og når jeg er lei meg er det han jeg gråter etter..... kanskje er det ett barns fantasi...denne alltoppslukende følelsen etter han....men uansett har den gjort meg til den personen jeg er. Jeg innbiller meg, at min evne til å være raus med følelser, mennesker og omgivelsenen rundt meg er hans fortjeneste.

Så når datteren min roper etter pappan sin, for det er kun han som kan trøste henne. Eller når hun spør 1000 ganger etter han ( Når hun vet at han er på jobben eller butikken)
Eller når jeg er dum og slem og hun føler seg trist og vi begge vet at det er kun en mann som kan lindre denne følelsen.

Da forstår jeg henne så godt, og jeg takker Gud for at hun har sin biologiske pappa. Og jeg ber om at hun får ha han lenge.


Og jeg vet også at pappaen min var i live så ville han være stolt.!!! Av meg...følelsene mine og over det jeg har fått til....og om alt rakkner rund meg....vil han fremdeles være stolt !!......fordi han tross allt er en pappa....

Om dette innlegget kommer på bloggen vet jeg ikke.
Egentelig vil jeg slette det. For jeg føler at jeg utleverer meg selv for mye.

Nå har jeg tenkt ett døgn på dette innlegget....og det ene minuttet vil jeg slatte det andre hoppe i det...Jeg hoppet i det.

Hvorfor ikke ? Gjør det meg til ett dårligerer menneske å vise følelser? Vi skal liksom ikke være så høyt eller lavt med følelser.Vi skal ikke være så lei oss ,at det syns og vi må for Guds skyld ikke såre noen fordi vi forteller hvordan vi har det.

Dette innlegget er skrevet i minne for ALLE oss som har mistet noen nære. Og det er faktisk ok å sørge mange år etter.....Det er alltid ok å være ett menneske med følelser på godt og ondt....

17 kommentarer:

Anne sa...

Sitter matt forran skjermen... tårene renner, jeg kjente på DEN følelsen hos min far i dag. Som to tvillingsjeler, som kun en far kan forstå....

Skjønner deg :-)

Og det er lov å vise følelser her i blogge land.
Vent skal du se hvor mange flotte tilbakemeldinger du får.

Stor varm klem herfra en som akkurat i dag satt her så matt.

Anonym sa...

Kjære du!

Du e helt utrolig som e så åpen og ærlig om følelsene dine:) Alle og enhver kunne lære litt av deg,for de fleste av oss bare pakker inn alt vi føler i bomull og går rundt som zombier nåt det kommer til å dele følelsene våre...

Jeg er så utrolig heldig at jeg er "pappa`s lille Pike" og tar det som en selvfølge hver dag.... Det er som du sier pappa er der alltid,og på en helt annen måte enn mamma. Mamma sier at uansett hva pappagjør så er det hans "side" jeg tar,og det er vel noe jeg gjør helt ubevisst.

Og pappa`n din sitter der oppe i himmelen og følger med på hva "pappa`s lille pike" gjør.Han er antakelig din egen skytsengel,og er meget stolt av den jenta du har blitt.Og den dagen det blir din tur til å banke på St.Peters port, vil han stå der og ønske deg velkommen med den største klemmen du noen gang har fått,og du får endelig bli kjent med ham:)

Stor klem fra Eva

Anne sa...

Nei da, faderen lever i beste velgående. Skrøt i dag over å ha fått godkjenning på årets legekontroll :-)

Vel... moderen inviterer oss på middag når hun synes det er lenge siden hunhar sett oss. har vært litt hektisk her siste tiden of fått tid til få besøk, så i dag var en sånn dag...

(deilig hjemmelagede kjøttkaker da..., som jeg sjelden har tid til, kjøper mest ferdig... :-(

Men vi er så lik i tankegang og følelser faren min og meg... mens mor er vel litt mer lik min bror kankje.

Diskuteres deg, er vi to enige, mens moderen "snurper litt" munnen sammen...

Men alle vi jenter ville jo gifte oss med vår far på ett eller annet tidspunkt, var det ikke slik ???

GundaM sa...

Også jeg tror at pappa`n din sitter der og følger med deg, og sine søte små barnebarn og er så stolt så stolt...

Ikke visste jeg at du bak dit tøffe ytre hadde slike følelser, slik sorg i deg. Trist men godt å få det ut og gråte.

Det viser bare hvor lite vi kjenner hverandre mht det du skrev om meg i bloggen igår ;)

I like u for d du er, den du er og energien irundt deg !

Nina i Paradiset sa...

Oi...
Ble litt målløs her, for jeg sitter jo med mange av de samme tankene. Ønsker at pappa hadde vært stolt av meg, og sånn...
Jeg husker han jo heller ikke.

Dessverre bor ikke mine egne barn sammen med sin far, noe jeg sverget på at de skulle... Enda verre er det å sakte men sikkert se han gli fra de, og fortrekker annet selskap. Da lurer jeg på hva som foregår oppe i hodet på han.

Selv har jeg verdens beste stefar, og opplever å få all den støtte jeg noen gang kunne ønske meg.
Min farmor sier at hun mistet ikke sin svigerdatter da mamma giftet seg på nytt, men fikk en ny svigersønn!!

Christinas låvebutikk sa...

Hei og huff.. dette var trist! Får meg til å tenke på hvor mye vi tar forgitt! Og det er bra du deler følelsen og prater om sånt til andre! Går utifra at det gjør deg godt! Men det er leit at du har måtte gått igjennom dette! Klem!! PS: SIA de koppene er ifra!!

Bestefars Verksted. sa...

Åh,kjære deg....ja,jeg kan jo si at jeg tørker tårer i fleng,leser videre,og så må jeg tørke enda flere....Klart du må få fortelle det du vil,man skriver jo ikke mer enn man står for,gjør man vel ? Selv om jeg bestandig har hatt pappa her,skjønner jeg jo at jeg er veldig heldig.....han er den absolutt snilleste pappa man kan ha. Men man opplever jo forskjellig,og skjønner etterhvert at dette er ingen selvfølge,ikke alle har det like bra.....og det tenker jeg faktisk på hver dag. Syns det er flott at du setter ord på ting,det er godt å få det ut. Syns uendelig synd i deg,siden det endte så trist,og du aldri fikk bli kjent med ham,men er sikker på at han følger deg,og ville vært stolt av deg. Store klemmer til deg :)

irina sa...

Heisann folkens :)
Takk skal dere ha. Jeg har hatt en bra barndomm og allt. En mor og en stefar som brydde seg....men det er altaå dette savnet da ? Savnet av en drøm....vet ikke ?

Mita`s hjørne sa...

Heisann og takk for kommentaren på bloggen min... Å ja, den butikken din er flott, har jo vært innom noen ganger - er jo på stjørdal rett som det er - i sommerhalvåret - junior sykkler, å da er jo velodromen super...
Jo da, er der ellers også, er jo bare ca 40 min å kjøre...
Flott innlegg du hadde, til ettertanke... Godt du hadde en bra barndom - men skjønner jo at savnet er der...

Å så... endelig noen som vet hvor dette gjenbrukstorget er, har spurt noen Stjørdalinger - men de hadde jo ikke hørt om det heller, var jo innom på brukten på Hellsenteret noen ganger... Så kanskje du kan fortelle meg hvor dette er...??? hadde blitt superglas - det er jo så morro å gå og snoke rundt i brukte ting - for mye kan bli utrolig flott med litt maling...

Ha en koselig dag...

Anonym sa...

Heia!

Det er jo ikke en drøm å savne pappa`n sin.Uansett om man har hatt den beste oppveksten ever,så er det jo en bit av en selv som mangler og som en lurer på hvordan ville blitt om man hadde fått muligheten til å utforske den delen av seg selv.
Og når den blir tatt fra en,så blir vel drømmen enda større,og enda viktigere,for man får aldri den muligheten man drømmer om.

Klem

Anniche ♥ Annas Rom sa...

Hei Alex

Synes det var flott du delte dette med oss jeg !! Skjønenr deg veldig godt - å skrive er jo som terapi.
At man blogger om forskjellige tema synes jeg er så flott.

Er så heldig at jeg har min pappa, og jeg er nok pappa "pie" ...
Men nå har jeg ikke vært så heldig å ha foreldre som unngikk skilsmisse , og i 89 flytta vi fra midt norge til sør norge...men kontakten med pappa har vært god, men håper mine barn slipper å oppleve slike ting!
Oups , nå ble jeg veeeeldig personlig her, og det pleier jeg ikke være ....men dette forsto jeg veldig på kroppen selv , derfor disse linjer.

Ser ut til at du har en veeeeldig spennende butikk.

I og med at du skal til Danmark hadde det vært kos å treffes ja, kanskje utveklse noen erfaringer.
Skal du bo i Herning?

Send meg gjerne en mail på annichedesign@gmail.com

Pst , ser du har klær , der higer jeg etter noen gode tips;)
Skulle gjerne hatt et bra merke som ikke koster altfor mye ut av butikk;)

Ha en god uke , stor klem

Ingrid sa...

Synes det var flott og rørende at du delte dette med oss jeg! Det er slettes ingen skam å vise følelser - tvert i mot! :)

Mummimamma sa...

Hei!

Så flott du hadde skrevet.
Kjenner meg igjen i det du skriver, selv om min far lever, så er han ikke en far å regne med.

Jeg syns det viser styrke å vise følelser jeg, og det at du vil dele dette med oss, syns jeg er en ære.

Stor klem til Nord-Trøndelag fra Sør-Trøndelag.

Marie sa...

Så fint det var OG trist å lese dette. Så godt at du våga å publisere innlegget ditt.

Eg hadde sjølv eit veldig godt forhold til faren min, eg var ei skikkeleg pappajente.

Noko av det tristaste må vere dei som lever med sin biologiske pappa, men likevel ikkje opplever å bli sett...

Skulle ønske mange pappaer hadde lest dette innlegget ditt og at dei ser kor utruleg viktig oppgåve dei har.

God klem frå Marie

Berit T sa...

Så rørende, trist...
Det er vondt å savne noen som en ikke nå.
Men det er godt å høre at du har hatt en fin barndom tross alt...
Jeg savner også pappa, han døde for snart seks år siden, men det føles ikke at det er så lenge siden. Han var syk, og døde en naturlig død, men så veldig gammel var han ikke, men alikevel... savner han hver dag,det er mye som jeg ville fortalt han, vist han...
Men vi hadde det veldig nært forhold alltid,som barn-voksen,da barnebarn og olderbarn kom.

Du skulle absolutt skrevet den boken, det hadde sikkert løsnet noe av det du bærer på. Nå har du delt mye med oss, men det er sikkert mer du kunne skrevet av deg.

Det virker som du er en sterk jente som står på. Mye i deg. Stå på!

Anonym sa...

Du er ei raus "pappa pia", alt det andre er blitt sagt i de tidligere kommentarene.
Flott butikk du har foresten , men det blir desverre, litt lang butikk vei for mæ.
Ha en fin dag!

Grete Winther Westrum Løvås sa...

Når jeg leser dette, tenker jeg at du er et menneske med et stort hjerte.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online