fredag 10. april 2009

Vennskap.....

Jeg stod inne i dusjen da dette innlegget ramlet inn i hodet mitt.
Vennskap hva er det ???Det er forskjellig fra person til person. Er vi åpne for ett vennskap eller ikke.
Er vi slike som har mange venner eller få men gode. Har vi bekjente, eller kjente eller venner ?
Jeg kan ikke si at jeg har en barndomsvenninne som bestevenn i dag. Mange har jeg dessverre mistet kontakten med.
Noen ble det naturlig å miste, pga av levestil, normer og forskjelligheter.
Mange gamle venner gjør meg ikke noe at jeg har "mistet". Noen gir meg følelse av kjærlighetssorg hvis jeg tenker på dem.
Noen venner tenkte jeg at vi kommer alltid til å være venner.Men så av en eller annen grunn blir de borte. Som ett løvetannfrø i vinden....
Noen tenker du . Hun er det i allefall sikkert at jeg ikke blir venn med......men så er det akkurat hun du har som bestevenn i dag.
Min aller aller beste venn, har jeg ikke i dag. Vi mistet kontakten.....den bare kokte ut i kål.
Jeg var 12 år da jeg møtte henne. Jeg sprang rett på henne. Jeg med mitt svarte krøllete hår og brune øyner sprang rett på henne.
Hun stod der med det blonde håret sitt og de blåeste øynene i verden og bare så rart på meg.
Hun tenkte hvem er denne floksen ? Jeg tenkte koss treiging er du ?? Men mot alle odds !!
Vi ble venner. Hun var med meg på alle datene mine ...tror faktisk at hun kordinerte dem.Hvis en gutt ble pågående kremte hun , og så på han med streng minne.
Alltid var hun der. Hvis vi hadde sittet hjemme hos henne for å se på skrekkfilm, følget hun meg hjem. Gikk 5 km en vei bare for å følge meg hjem. Så trasket hun tilbake 5 km for å komme hjem igjen til seg selv.
Vi skrev de villeste historiene, de mest intense diktene. Jeg sov over hos henne og hun hos meg. Hun klødde meg på ryggen til jeg sovnet og da det var min tur til å klø henne gryntet jeg å sa at hun hadde så stor rygg at jeg ikke orket.Da jeg dro til USA savnet jeg henne fælt !! Hun skrev til meg hver uke. Mens jeg ikke helt orket å skrive tilbake pga latskap
.
Da jeg fant han !! Gutten med stor G. Var hun den første jeg måtte fortelle det til. Da jeg ble gravid var hun den jeg fortalte det til først. Hun ble min forlover, fadder til mitt første barn. Hun som sang de sangene jeg ville . Fordi hun har stemme som en engel.
Sakte men sikkert ble kontakten mindre. Jeg skjønte aldri helt hvorfor.....Ikke før akkurat nå, akkurat no mens jeg skriver dette. !! Det var jo ikke ett toveis vennskap. Hun ga og ga jeg...tok i mot.Hun har jo i ettertid spøkt om kjærestene mine. Treffene hun kordinerte. kjærestene jeg stjal fra henne ..... og jeg har ledd. Hun lo jo. !!Jeg har ærlig talt aldri vist hvorfor ??
Så en kveld, var jeg tilfeldigvis innom facebook kontoen min. ( har ikke skjønt det med facebook enda)
Og hun begynte å snakke med henne. Vi mimret en hel kveld. Jeg har aldri ledd eller grått så mye som den kvelden. Jeg lo av alt vi gjorde. Og etterpå gråt jeg over oss. Over det vennskapet vi hadde , men som ikke er der i dag.
Jeg håper hun kommer på konfirmasjonen til F. Hun er jo fadder. Jeg savner deg så masse I...... jeg savner deg så inderlig. Jeg håper vi kan bli venner igjen.
Jeg vil bli kjent med mannen din, med gutten din...med deg igjen !!Leser du dette så unnskyld for den dårlig vennen jeg var. Jeg har forandret meg. Verden dreier seg ikke om meg!! Jeg har blitt moden, voksen og mye mer empatisk enn jeg var da.
Da hele livet mitt snudde seg, fra å være en pen ung pike. Til en ung kvinne med masse uhell i sykdommer. Ikke noe er galt for at det er bra for noe !!I dag vil jeg påstå at jeg er en god venn. En som bryr meg, som setter pris og som er åpen for stadig nye venner.
Men jeg undrer meg stadig..over vennskap, over bekjente jeg ikke skjønner. Over venner som viser seg til å ikke å være venner.
Som med viten og vilje plutselig ikke er der lenger. Over ord som skulle blitt sagt , men som man ikke sier.
Over folk du ikke trodde var venner ,men som viser seg til å bli noen av de beste vennene man har.
Jeg har møtt mange folk. Jeg har møtt mange bloggere.

Jeg har sett vennskap bli til. Jeg har møtt mange bloggvenner, og jeg kan med handa på hjerte si at jeg har likt alle !! Kanskje hadde vi ikke blitt venner uten bloggen. Helt trolig sannsynlig ikke, men som voksen dame respektere jeg dem. Hver enkel av de damene, er herlige damer.
Jeg kan kun tenke på dem med godhet og varme. Jeg håper det beste for dem , og deres familie. Er ett bloggevenneskap mindre verdt enn vennskapet jeg har med Lina( bestevenninnen min fra psykologistudiene)
Er ikke katrine med ungene på hvalstad mindre i tankene mine. Eller Anne og tenåringsgutten sin. Eller Tine som er så kreativ og flink, mindre mine venner ?? Det er jo de jeg tross alt har en dialog med daglig ??
Vennskap starter der enn minst venter det. Jeg har blogget litt over ett år som dere vet. En dag i høst fikk jeg verdens hyggeligste mail. Det startet med Hei fantastiske Irina. Bare det var flatterende og skummelt. For jeg er så langt fra fantastisk.
Det var en eldre dame som hadde lest bloggen min like lenge som jeg hadde blogget. Hun skrev om hvor mye hun likte den og meg. Hva den betydde i livet hennes.
Jeg skrev tilbake og hun svarte. Slik begynte ett vennskap med en aldeles fantastisk god dame som har masse å by på. Som menneske, som venn og nå til min store glede som en blogger.
Jeg har aldri møtt deg Laila. Kanskje kommer jeg aldri til å møte deg . Men min venn er du. Og nå vil jeg si til alle fantastiske bloggvennene mine. Takk for at akkurat DU gjør mitt liv bedre.
For at dine ord og kommentarer varmer mer enn noe annet.
Og istedenfor å kommentere meg. Vil jeg at du skal gå inn til min venn Laila som jeg fikk gjennom blogging. Åpne hjerte ditt for en flott menneske og en sann venn.....
....og kanskje akkurat den vennen du trenger.
( Det ble ikke det innlegget jeg tenkt......men men.....)

aa

15 kommentarer:

tinemor sa...

Tankevekkende ord dette Irina!
Livet forandrer seg.
Men mister venner,- og får nye venner.
-Heldigvis!
Jeg er heldig å har flere virkelig gode venner, som er der i tykt og tynt, -det trenger man.
Og bloggverden...
For et flott sted. Jeg har blitt kjent med mange nye flotte damer, inkl deg!!!
Hærlig.
Stor klem

Adale sa...

Hei
betydningen av en venn+venner, er virkelig noe man kan undre seg over.
For iher og nå tror man at alle vennskap vil vare, i ettertid kan man se at noen ble borte.
Grunnene kan vel være flere.
Jeg tror det er viktig å være åpen for å ta imot nye venner, hjertet tåler å få nye,uten at de nærmeste vil få mindre.Jeg har i perioder ikke vært flink til å ta imot nye, vet at det ikke alltid taler min fordel.Er for åpen,å går på trynet. Men det er jo mest jeg som taper på dette.Maange bekjente, få nære.... noen kan kanskje trenge akkurat meg, eller berike mitt liv?? Takk for undringa du gav i kveld min "venn"*smile*

Kerstin sa...

Takk Irina for at du skriver så åpent og ærlig om et tema som dette.. ja du skriver åpent og ærlig om det meste..
En bra refleksjon syns jeg.. en skla alltid gå litt i seg selv før en klandrer andre,.. Ikke latt alltid.
Ja nye venner kommer og gamle forsvinner ... sånn må det kanksje være ...
Jeg skal gå litt i atnke boksen etter dette innlegget ...er jeg den vennen andre ønsker at jeg skal være ??+

Klemmer O=)

Mari sa...

for ett flott inlegg, så ærlig og så sant.Dette med vennskap er ikke alltid like enkelt, noen har man for livet, og noen plukker man opp gjennom livet.., vi blir eldre og forandrer oss.
og blogging er jo fantastisk, man treffer jo så mange trivelige folk, noen treffer mer enn andre.., og sånn traff du.., men åpenthetn og ærligheten din, gjør meg ydmyk og glad..
mottoet må bli, vær den vennen du ønsker andre skal være med deg..
stor klem fra meg.

Anne sa...

Virkelig et innlegg til ettertanke dette min venn :-) men det skulle vært diskutert over et glass vin ja. så mange synspunkter på dette jeg at det hadde blitt en hel kveld med tasting vet du :-)

Du tåler fjellufta ja??

Linda sa...

Hei!Kjempe fint innlegg:O) Og du, jeg mistet også kontakt med min beste vennine i fra barndommen. Vi fulgte hverandre i tykt og tynt! Jeg var også forlover i hennes bryllup og hun var fadder for datteren min. Men heldigvis tok vi opp kontakten i fjor. Og nå har vi sakte men sikkert byggd opp vennskapet vårt igjen. Og jeg er så glad for at vi fått kontakten igjen. Selvom vi bor et stykke i fra hverandre så har vi kontakt på telefon og ja akkurat som du snakker om facebook.Så jeg håper virkelig at dere kommer sammen igjen:O) Klem fra Linda

A-mora sa...

Så tankevekkende og viktig det du skriver om vennskap.

Har mistet min bestevenninne for noen år siden jeg også. Det gjør vondt. Men jeg har heldigvis flere venner, både nye og gamle.
Ha ei fin påske:))

Leer av kommentarene til sønnen din:)) tror han er lik mora si jeg:))

Laila sa...

Dette er vel noe de fleste kan kjenne seg igjen i, at noen kommer og noen går, noen du trodde du ville ha for alltid, forsvinner og andre du kanskje ikke hadde den helt store troen på, ble de som stod igjen da du trengte en venn.

Jeg har mistet venner, frivillig og velvillig, noen har jeg rett og slett "kvittet meg med", det er de som suger energien ut av meg.

Noen har jeg mistet ufrivillig, noen til og med uten at jeg har lagt merke til det før de bare var borte, som om de dunstet vekk... Noen har jeg sett gli avgårde, men ikke kunnet gjøre noe fra eller til.

Noen har kommet til, og blitt uunværlige. Noen blir aldri mer enn bekjente, mens andre blir livsviktige. Har også tenkt på hvorfor det er slik. Men har ingen svar.

Jeg traff en venninne i dag og tenkte faktisk på noe av dette da.
Vi var bestevenner på ungdomsskolen og i ungdomsårene. Men så fikk jeg barn tidlig og hun reiste bort for å få seg en utdannelse. I mange år hadde vi ingen kontakt, før jeg fikk barn nr to, og hun kom (helt ut av det blå) med gave til både babyen og han jeg hadde fra før. Vi tok opp kontakten og alt var som før. Helt fantastisk, jeg fikk oppleve at hun giftet seg (jeg ble ikke forlover, til det skjedde bryllupet for fort etter at vi hadde gjenopptatt kontakten) og fikk barn, og enda et og enda et. Nå er det 6 år siden hun fikk minstemann, og hun er selvfølgelig veldig opptatt med sine tre gutter. Kontakten er ikke like jevn som for et par år siden, men jeg lar henne aldri gli vekk igjen. Til det er hun for verdifull!! Vi snakkes på facebook og telefonen, vi møtes hjemme hos hverandre en sjelden gang. Og det fantastiske er, at samme hvor lenge det er gått, er det som om vi snaktes i går.

Jeg har også mange venner jeg treffer oftere enn henne, som er litt mer på samme sted i livet som meg, med "utagerende" tenåringer og "fjortis-wannabe'er", og setter selfølgelig stor pris på dem. Det er en annen type venner, som jeg snakker med andre ting med. Det er mer en "felles interesse" type venner. Når ungene mine vokser til og vi ikke har dem felles, vet jeg ikke helt... Vil vi finne andre ben å stå på, eller er disse vennene av den typen som "fordamper" til ingenting?

Jeg har venner som er like interiørgale som meg, vi møtes minst en gang i mnd, i interiørklubb, vi reiser på turer til Stavanger og Haugesund for å tråle interiørbutikker, alt fra Ikea til antikk og brukt. En av dem hadde jeg fra før, og andre har jeg blitt kjent med i klubben. Noen av disse damene har blitt venner. Andre er mer bekjente. Jeg setter stor pris på dem alle, men ikke alle ville jeg hatt glede av å møte one on one...

Jeg har venner via mannen, venner vi ber på mat og vin, men som ejg ikke betror mine innerste følelser til.

Alle mine venner er forskjellige, unike, og jeg gjør det jeg kan for å bevare kontakten og vennskapet, gi og ikke bare få.

Og nå er dette innlegget blitt så langt at det går opp for meg at jeg skulle hatt en blogg å skrive om slike ting på...

Kanskje jeg skulle åpne den igjen? Men jeg har så motstridende følelser, jeg har kjempelyst på en blogg igjen, jeg har lyst til å si hva jeg har på hjertet, lyst til å vise hva jeg har gjort siden sist, hvolke planer jeg har framover, hva som rører seg i mitt rotete hode... Samtidig som jeg ikke vil at noen skal "se meg". Forstår du?

Jaja, nå skal jeg avslutte.
Jeg vil bare ønske deg og dine en fortsatt strålende flott påske!

Klem fra din venn, Laila

Villa Kos og Kaos sa...

Det er noen som sier at man ikke behøver et speil om man har en god venn,,
men vi forandrer jo oss..ikke sant.??
Jeg tror vi har venner til ulike behov....noen til betroelser,somme til fest, andre til hygge og noen som bare ER..til alle disse
tingene
VI forandrer oss hele tiden....nye kommer til..andre "still stand".
Det gode med venner er at man man selv kan velge de....
(det kan jo ikke med familie..)

Og med disse ord vil jeg ønske deg en riktig god påske:
Vennskap gavner alltid, kjærlighet skader av og til.
Klem G-C

Cathrine sa...

sukk... FOR noen vakre ord!!!! et innlegg som virkelig får man til å tenke seg om. faktisk tror jeg du har VELDIG rett i alt du sier.. mulig du var en annen person tidligere som du sier. samtidig har jeg stor tro på deg idag. tror du er en super venn å ha. å en utrolig enkel peron å bli godt kjent med. For når man treffer deg blir man kjent med helke deg med en gang. du er så positiv og full av litt. litt morsom å;) tusen takk for at du nevnte oss å tenker på oss. du er en god bloggvenn <3 ha en god natt. jeg koser meg på nattvakt og hvalstad småtrollene sover godt i sengene sin <3 vi snakkes nærmere... plutselig stikker vi innom en dag.

Evami sa...

Veit du Irina,at det e så sant så sant det du skriver om vennskap!
Noen venner er der fra barnsben av,og er der livet ut,noen stikekr innom og sier hei og forsvinner igjen.Noen har man sporadisk kontakt med,og noen er der for bestandig:)

Og man er en annen enn den man var i tenårene,og når man oppdager at man har forandret seg seg selv,så har man kommet langt:) Og du skal se at venninna di savner deg også:)

Og jeg slutter aldi å bli imponert over hvordan du setter ord på ting,vennen min:) Klem Eva

Fru Lunas Drømmefabrikk sa...

Så flott innlegg dette var! Har filosofert også en del om dette med vennskap. Har mange gamle venner som jeg savner... Ha en fin uke!

Ingunn sa...

Takk for innlegg som gir ettertanke. Med din selvinnsikt og varme vil nok dette vennskapet blomstre igjen - om dere vil.

Ønsker deg en kjempefin tid fremover og vil si at noe i deg og din blogg treffer meg veldig. Kanskje du kjenner det samme? En slags connection.

Klem fra ingunn

Martemor sa...

Dette var et utrolig fint innlegg Irina. Det får en til å tenke litt, og det er alltid bra.
Håper du og din tidligere bestevenninne gjenopptar kontakten.
Er ikke det et ordtak? Gammelt vennskap ruster aldri?
Og har det først begynt å ruste, kan man (med godvilje fra begge parter) pusse litt rust og det blir som nytt igjen.

Hellohello baby sa...

For et nydelig innlegg Irina. Du har så magen gjemte skatter her på bloggen din. Den ene juvelen etter den andre dukker opp. Koselig å bli enda bedre kjent med deg. Håper du og din gamle venninne har funnet tilbake til hverandre atter en gang.... Hvis ikke synes jeg du skal sende en bukett og en ivitasjon til en venne-date. Kan jo hende hun ikke har sett innlegget ditt.....

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online