tirsdag 8. september 2009

Dere er mine venner.........


I de siste dagene har jeg tenkt masse på blogging. Ikke for det, det tenker jeg på ganske ofte. Jeg tror ikke noen her inne kan fortelle noen om denne spesielle kontakten det blir mellom bloggere.


Forskere kan forske om det, avisene og bladene kan skrive side opp og ned om det...men allikevel må du være en blogger for å forstå.


Og her tør jeg påstå at vi interiørbloggere er mer unik enn fjortisbloggeren.

Ikke ett vondt ord om dem, men kommentarene her er en annet type enn deres

Jeg personlig kunne ikke funnet meg en bedre hobby. Og jeg har fått så masse venner her i Bloglandia
Mange har jeg møtt enda flere har jeg ikke møtt.
Men det rare er at dere er veldig ofte i tankene mine.

Og jeg er ikke en datanerd som ikke har venner. For jeg har mange gode venner i RL.
Mange av de forstår seg ikke på denne bloggingen.Men mange igjen respektere den, og følger ivrig med.
Feks her en dag terget jeg en person jeg kjenner.
Han hadde blitt stebestefar. Han er like gammel som meg, men han har heldigvis mer grå hår enn meg.

" Haaaa, du ser ut som en bestefar også...."sier jeg.

"Haaa..hold kjeften du din fjortis....for det er fjortiser som blogger!!"
Dette skjedde lørdagen etter Adressa.ha ha ..
Hmm , så folk skjønner ikke helt, det hadde jeg ikke forventet heller. Mange i familien rister på hodet å skjønner ikke det med blogg og facebook. At vi kan utlever oss slik vi gjør. Men hvem tror dere som leser mine innlegg flittigst, og i etterkant kritiserer det jeg har skrevet . Fordi det ikke passer dem.
Men tilbake til det jeg ville med dette innlegget. Det er at YOU RISE ME UP !!
ikke bare meg..men alle oss her inne.
Da jeg skrev om at jeg er på hengemyra tenkte jeg litt på om jeg skulle.
Jeg vil VÆRE PERSONLIG på min blogg.

Jeg vil fortelle dere om hvem IRINA er. Men dere kjenner ikke mine problemer, bekymringer eller redsler. Dere vet ikke hvorfor jeg ikke for sove om nettene, eller hva jeg gråter av. Dere ser ikke bilder av mine barn, selv om jeg syns de verdens vakkreste.Det blir for privat formeg.(Dette er subjektiv, dette er i mine øyner)
Skjønner der ??


Ofte når jeg leser blogger selv, og velger meg mine favoritter så er det folk som tør å by på seg selv. Ikke nødvendigvis vise bilder av seg selv og sine, men som er personlige.
Alle kan pusse opp ett skap, og male det, men ikke alle vet/ vil / kan/ tør/ å by på seg selv.

Misforstå meg rett. Jeg tenker kun i mine øyner. Det er sikkert mange som misliker min blogg, og det må være opp til hver enkelt å finne de bloggene enn liker, eller gir oss noe tilbake.
Det er som i RL. Noen gir oss latter , andre inspirasjon, andre vakre stilleben og andre av seg selv.
Jeg liker denne salige blandingen.

Så derfor har jeg selv "lagd" min blogg slik. Jeg blogger om interiør, jeg blogger om make overs, og mine gale ider.

Jeg blogger om hverdagen. "Krangelen" mellom Demolitionmannen og meg . Jeg prøver å være humoristisk og morsom. Jeg prøver å stille "kritiske" spørsmål. Og jeg prøver å være personlig.
Hvis dere scroller dere nedover ser dere ett mønster ....akkurat det jeg beskrev nå.
Typisk meg....nå har jeg snakket meg bort...eller skrevet meg bort... ha ha...denne kjeften er litt for stor.

Jeg fikk så mange koselige kommentarer i bloggen, mail og på sms etter at jeg skrev om hengemyra.
Det jeg opplevde var at dere TAKKET MEG !! Dere takket meg for at jeg satte ord på mine tanker og følelser. For det er mange der ute som lider det samme. Veldig mange.


Men vet dere, hva jeg satt igjen med. Jeg har vært innom mange av dere, og jeg kommer innom de andre som jeg ikke har fått takket enda.

men det er at dere gir meg ENERGI:
Her i bloggen vil jeg TAKKE DERE for at dere er her for meg. For at dere tar dere bryet meg å lese alt det rare jeg kommer meg.

At dere tar dere bryet med å kommentere det jeg skriver. At dere bruker deres dyrebar tid til å komme innom meg.

Og ikke minst til de 161 følgerene jeg har. Takk for at dere følger meg.....særlig når jeg selv ikke vet hvor jeg skal .
Dere gir meg mange lykkelige stunder, latter, tristhet, tankevekkere, gråt og inspirasjon.
Takk for at JEG for være med i dette felleskapet.
Som jeg får glede av hver dag.

Jeg tar det som en ære at ca 400-700 kommer innom meg daglig. Og alt dette skyldes dere.
Det er en ære at dere vil det.

Kan man si at man er glade i fremmende.. ja, jeg er glade i alle mine bloggvenner.
LOVE YOU !!

Igjen dette er mine tanker.Og ikke nødvendigvis dine

34 kommentarer:

små og store drømmer sa...

Bra skrevet! :)
Selv er jeg heller ikke så personlig. Jeg vet ikke hvorfor, men det har jeg ikke lyst til. Ikke enda hvertfall.
Jeg har lagt ut et bilde av hunden min tror jeg.
Jeg føler nemlig at det også blir for personlig. Godt vi er forskjellige. For jeg elsker å lese de bloggene som også legger ut bilde av seg selv og familien like mye som de som ikke gjør det.
Det viktigste er faktisk ikke de personlige bildene. Det er måten en blogg skrives på.
Jeg har også ofte tenkt over at jeg heller ikke skriver så personlig, men så er nå det sånn min blogg er. Og jeg håper og tror at de som er innom hos meg liker den akkurat sånn som den er :) :)
Jeg koser meg hverfall masse inne på bloggen din.

KLEM

Trine sa...

Litt tankevekkende det du skriver her... Selv om jeg selv akkurat har kastet meg inn i bloggingens verden selv føles det virkelig som en verden full av positiv respons og hyggelige mennesker :)

Synnøve sa...

Du skriver så bra. Det er bestandig spennende og lese bloggen din.
Jeg har valgt og ikke være så alt for personlig på bloggen min. Det er ikke meg på en måte,hvis du skjønner? Egentlig så er jeg overasket over meg selv at jeg i hele tatt blogger. Men det er bra vi er forskjellig, ellers har verden blitt kjedlig.
Håper det går bra med deg:)
Klem

My home is my Castle sa...

Jeg tror det er så mange flere som sliter som kjenner seg igjen i mye av det du skrive om Irina...
Det kan være " godt " å lese om andre som har det på noenlunde samme måte, vite at man ikke er alene osv..
Du byr på MYE av deg selv min kjære venn og jeg beundrer deg OG takker deg for at du er aå åpen :)))
Du er god du, Irinamor :))

Klem,Kari

Huset i skogen sa...

Jeg liker ikke å utlevere meg selv eller min familie, derfor er jeg ganske anonym. I beynnelsen ville jeg ikke si hvor jeg kom fra heller, men litt etter litt så blir en mer trygg på seg selv og tør litt mer! Nå tror jeg de aller fleste vet stedet hvor jeg bor og jeg har lagt inn noen få bilder av oss selv.
Din blogg er veldig spennende og jeg liker og lese den. Så lenge du føler deg vel med det du skriver og står for det (og det tror jeg du gjør!) så go for it!!
Det vil alltid være noe der ute som er surmaget og skal kritisere, men det vil de gjøre uansett...

Jeg liker bloggen din og mange med meg:) Ha en kjempeflott ettermidddag!

Monicas sa...

veldig bra skrevet....du er unik på din måte....og jeg stortrives med å være innom på besøk....have a nice day

Havets Datter sa...

Jeg er kjempeglad i bloggen din.. og deg ;) Hehe,.. føler jo nesten at man kjenner deg etter å ha fulgt deg lenge - selv om jeg ikke gjør det da..

Du skriver værtfall bra, og fenger oppmerksomheten min enten du skriver om lyskroner, tapet eller krangel!!

You go girl!!

Selv vet jeg ikke hva jeg er.. kanskje litt for personlig i.o.m at jeg viser ungene mine. Er enda usikker på om det er riktig, men når jeg gjør det føles det greit. Hmmm- ikke så lett det der!! Krysser bare fingre å tær for at prosjektet jeg ØNSKER å blogge om går i boks, for pr. i dag er ikke bloggen slik jeg ønsker. TTT

Klem til deg ;O)

Black Feathers sa...

Kjempe bra skrevet. Jeg er nok en ganske privat person, men noen helt personlige "drypp" kommer sånn dann og vann.
Men du... Jo du er DEG! Så mye deg som du vil dele med oss da. Jeg også skjønner at du ikke legger ut alt om deg selv.

Jeg har besøkt deg lenge nå, kanskje ikke hvert innlegg men titter jo innom så ofte jeg har mulighet, og hvorfor det?
Fordi jeg liker bloggen din, det du skriver om du pusser opp eller provoserer. Eller har en dårlig dag, eller er hoppende glad ;)

Stå på Irina ;)

Evami sa...

Du er Irina og bloggen din er en glede å følge:) Synes du har en meget personlig blogg jeg, fordi du er så åpen og ærlig:) Du er deg selv du,selv om du ikke er privat så er du personlig:) Ikke mange jeg kjenner som byr på seg selv slik og hjelper andre med å skrive som du gjør:) Og det du skriver om slekta er litt morro, for da min kjære sykla løp forrige helg så spurte han,har du lagt ut bildan på bloggen din? For det hadde han lyst til,tihi... Så keep up the Irina Way du:) Klem

janne sa...

Fint innlegg, Irina.
Jeg tror det skjer noe mellom mennesker når vi møtes, uansett HVOR vi møtes.

Man kan aldri vite hva et annet menneske får ut av noe, hvis man tenker ut i fra seg selv. I blogging som med alt annet.
Det er nok lett å overse verdien i noe man ikke kjenner til. Men det kommer vel an på om man VIL se verdien i noe, eller om man har gjort seg opp en mening fra før?

Selv om jeg har en grunnleggende interesse for det sosiale så synes jeg samtidig at det har vært en fordel å ha prøvd blogging tidligere.

Jeg tror også at det er flere som vil si at de i hvertfall ser verdier ved bloggingen, selv om de ikke har blogger selv. Journalister, forskere eller lesere hadde nok ikke brukt avissider, utdannelse og tiden sin på det om de ikke interesserer seg for bloggene på en eller annen måte.

Jeg synes ikke det er rart at resten av bloggerne er i tankene dine. Det er jo mennesker man lærer å kjenne, litt etter litt, og i varierende grad:)

For min egen del, har både
tårer, latter, inspirasjon, og frustrasjon komt innimellom i de årene jeg har interessert meg for det å ta del i blogging.

Man vet aldri når man møter noen som påvirker hvordan vi har det. Det gjelder bare å være ÅPEN for det, som du har vært.

I tillegg er det jo sikkert mange som setter pris på at du forteller dem hvor verdsatt de er hos deg:)

Heldigvis gir ulike mennesker ulike blogger, ikke sant?

Pink lady sa...

Takk for at du åpner opp og deler med oss!

Jeg er ikke så personlig på min blogg, mye fordi jeg ønsker at bloggingen skal være et "fristed" fra resten av livet.

Klem Pink lady

(eddas) sa...

Du får så akkurat sagt det!!!!
Jeg blir bare rørt når jeg leser det du skriver....du er så modig som greier og dele disse vanskelige tingene med oss andre som føler akkurat det samme men som bare ikke er like gode på og utrykke det...
Stooooor takk og stooor klem til deg for at du er akkurat den du er...
GodKlem edda

Konvallhaugen sa...

Hei!
Det er virkelige flotte innlegg du har på bloggen din, og det som er så rart, er at jeg føler at jeg "kjenner" deg - når jeg leser bloggen din hver dag!!
Du er virkelig en inspirasjon!
Ha en vakker uke du og.
Klem Liv Johanne

Laila -Karin sa...

Og jeg er veldig glad i deg .
Vennen
Lovet deg å si det hver dag.

Refleksjon på livsvegen sa...

Takk!
klem ;-)

(eddas) sa...

hei igjen......
tenker så mye på hvor gøy det hadde vært og møtt alle disse interiørbloggerne......at vi skulle jo ha arrangert et landstevne for alle interiørbloggerne.....tenk så morsomt det hadde blitt:):)
klemmer

og all den kreativiteten på en plass :)

victoria (huset i byen) sa...

liker bloggen din veldig godt liker at du er personlig og setter ting littpå spissen.. moro med litt anerledes blogger.. så fortsett med det..
klem victoria

Ellemeller sa...

Love you too!!

ANita :)

-Kamilla- sa...

Jeg er så GLAD for at du gir så mye av deg selv, og som klarer å dele det med oss. Jeg er ikke der enda, jeg prøver...

*Kjempe GLAD i DEG også klem!!!*

-Kamilla-

Magdalena sa...

...love you too...

ANETTESHUS.COM sa...

Hei! Dette var et fint innlegg:) Godt skrevet! Jeg delte noen av de samme tankene på bloggen min bare for noen dager siden ... tror det er mange som føler det akkurat på denne måten. Behovet for å være personlig, men ikke privat!

Ha en fin kveld!

Klem Anette:)

K@ri sa...

Tja.... Hva skal man si? Det er i alle fall gjensidig! Klart vi er forskjellige, men det hadde da vært snodig om alle var like også. Kos deg med dine lilla blomster i kveld, og nyt hverdagen så godt det lar seg gjøre. Det er tross alt hverdager det er mest av.

Klem fra K@ri*

Cecilie sa...

Så bra skrevet! Jeg er veldig enig i mye av det du skriver!

Takk skal du også ha!

:) klem

Anonym sa...

Kjære Irina:-)
Det er fordi du er et EKTE menneske
-du bryr deg og er ærlig!
Glad i bloggen din og måten du er på:-)
Ha en kjempefin kveld, stor klem Hege.

sylysten sa...

Veldig bra skrevet;o)
Jeg tenker på ulike bloggvenner når jeg poster ulike innlegg. Er det søm, tenker jeg på den og den, og interiør, den og den, osv;o)
Og rokokkostolene mine regnet jeg med at du likte;o)
I morra eller torsdag kommer det også til å komme et innlegg som du liker tror jeg;o))))
Og en ting er iallefall sikkert, kommer jeg noen gang til Trondheim, så har jeg himla lyst til å treffe deg;o)
Takk for at du er du;o)
Klem
Linda;o)

Lykkeliten sa...

Takk for at du byr på deg selv!

:-) Klem

Ragna sa...

Heisann Irina! Så hyggelig at du er glad i leserne dine, det ser ut til at det gjengjeldes på alle fronter :-)

Her i gården går det veldig strålende på en del områder og veldig ustrålende på en del andre områder... Håper det er sånn det skal være og at de forskjellige områdene veier opp for hverandre i det lange løp!

Jeg bruker bloggen min til å øve meg på å være personlig jeg. Jeg er en ganske privat person og trenger å øve litt, hehe. Jeg har også en plan om å øve meg på å være litt mer kontroversiell. Tenk, jeg har ennå ikke fått besøk av Fru Anonym, og det må jo bety at jeg er litt for tannløs eller hva?

Lindas hus sa...

Hei Irina! Kjempe bra innlegg! Jeg er litt reservert ennå, selvom jeg har lagt ut bilder av barna! Sliterselv med mye og har lurt på om jeg skal skrive om det....har begynt flere ganger men slettet det etterpå! Men jeg synes det er befriende å lese dine innlegg for du byr av deg selv! Og så er det godt å vite at alt ikke er så JÆ....rosenrødt alltid;O) Og jeg takker også bloggeverden eller interiør verden! For den har vært en klippe for meg flere ganger! Ha en god natt snuppa! Så skal jeg sende deg litt bilder i morgen;) Klem fra Linda

Linda sa...

Og takk til deg Irina for at du er du og for at du deler så mye med oss!
Du har en flott blogg som mange helt sikkert kikker stadig innom pga. ditt flotte og unike hjem!
Og for at du skriver så godt og ærlig!
Det er nok mange som misunner deg for at du tørr og være så åpen og ærlig i bloggen din..også jeg.
Jeg vet ikke av noe loppis i helga, men bruker å sjekke adressa på fredager...der står det meste.
Vet ikke om vi skal på hytta i helga, blir ikke det skal jeg selvfølgelig på loppis!...for jeg regner med at det er noe.

Klem til deg.

Violetta sa...

Glad i deg også Irina, selv om jeg overhodet ikke kjenner deg...eller gjør jeg ikke det bitte litt mon tro? ;-) Det føles i hvert fall slik. Å ha evnen til å fenge og engasjere er en gave, og noe du skal være stolt av.

Tenk om alle kun skrev tre setninger...av frykt for å ikke bli personlig. Hvor kjedelig hadde ikke det blitt? ;-)

Violetta sa...

He-he... av frykt for å bli personlig skal det være

ralfefarfars paradis sa...

Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver;) Særlig det med omgivelsene sin reaksjon på bloggingen..her vet min nærmeste familie om bloggen- og også svigers...egentlig angrer jeg på at jeg fortalte det til familien (ok- det er mannen min sin skyld at svigers vet...) Jeg har ikke fortalt noen av vennene mine om bloggen ( ok- en person da..) Det jeg vil frem til er at jeg kanskje hadde følt meg mer fri hvis ingen visste om bloggen min, nå er jeg litt sånn pseudoanonym- og selvfølgelig- de som har vært inne hos meg kan jo kjenne seg igjen hvis de skulle komme over bloggen. For meg er bloggen en pustepause fra hverdagen og det som tynger, derfor har jeg ikke lyst til å holde den litt lett- men jeg ser jo at blogglandia er bebodd med forståelsesfulle og empatiske mennesker- ja jeg har faktisk en teori om at mange har ganske dyrekjøpt livserfaring på den ene eller andre måten- og det får jeg jo ofte bekreftet- så selv om det er interiørblogger- er de fleste bak bloggene langt fra overfladiske- slik man kanskje kan bli forledet til å tro..
Man er nødt til å blogge selv - for å forstå hva det virkelig er- jeg blir i alle fall ganske sur hvis noen "angriper" bloggingen min!
Takk for at du deler dine tanker og erfaringer med oss;)

M sa...

I lige måde Irina; YOU RISE ME UP!!!
Du er SKJØNN!
Og jeg elsker stilen din. Gladiolene var nydelige, jeg har nettopp forstått at jeg trenger en STOOOR vase!!
Gleder meg alltid over dine innlegg, skal gi et pip når jeg har fått hodet over vannet...
Klem,M

frua i tua - Langtangen sa...

Hei Irina:)
Takk for hyggelig hilsen på bloggen min.
Vi hadde en fantastisk dag, bare synd den gikk så fort som den gjorde!

Den siste tiden har det blitt lite tid til blogging, som du kanskje så på bloggen min, men derfor er det kjekt å kunne kose meg med bloggen din innimellom:)
For det gjør jeg!

Ha en fortsatt fin dag:)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online