Gratulere med dagen !!!

Kjære sønnen min !!


For 14 år siden akkurat i dag. Hendte det meg ett mirakel. Jeg fikk en vakker sønn. En sønn som var spesiell fra første stund.

Da du så på meg for første gang ,var jeg bergtatt, forelsket, redd ,lykkelig og ulykkelig på samme tid.

For vi vil alle at barna våre skal få ett godt liv. Men jeg vet ikke om det var magefølelsen eller en mors verste tanker. Men langt inni meg var det noe som sa til meg.
"Irina ta godt vare på gutten din, for han vil ikke bare få lykkelig dager. Han er for god for denne verden. Han vil må gå gjennom ting du ikke ønsker at han skal gjennom.

F vokste opp til å bli en utrolig empatisk og skjønn gutt. Han er den type gutt voksne rister på hodet for. Får det er noe spesielt, noe udefinerbart over dem. Noe de ikke kan se eller helt skjønne.

Han var den typen som kom hjem med iskalde frosne hender. Får han hadde gitt bort vottene sine til noen som hadde mistet dem. Det var bedre at han frøs enn at den andre gutten gjorde det.

Som liten bekymret han seg for alle som hadde det vondt. Og han gråt fordi han ikke kunne hjelpe alle.

Og hele tiden var det den tanken oppi hodet mitt. Han er for god, han er for god for denne verden.( Nå sitter mange å tenker, er det ikke det alle mødre tenker om sine barn. At de er for gode. At de er spesielle. Jo sikker . Jeg har tre ,men det er kun F som har fått meg til å føle slik.

Så da du ble syk, var det på en måte bekreftelsen på det jeg visste. Men jeg visste også at jeg var klar til å kjempe med nebb og klør for deg og ditt liv.

Og hele tiden mens du var under cellegiftbehandling og stråling var du den som holdt oss opp. Du insistere på at du hadde fått det fordi du taklet det.
Og selfølgelig taklet du det :) Du trøstet alle . Og alle fant vi styrke ved å være nær deg.

Jeg har alltid ansett meg selv som en empatisk og forståelsesfull person. Men i sjokk husker jeg at jeg sa " Koffor skul du få kreft, koffor itj kuinn noen andre få det, noen som itj e dæ?"
Jeg husker at du tørket en tåre som rant, og så sa du med den myndigeste stemmen en tiåring kan oppdrive. " Mamma itj si sånn, da bli æ så lei meg, det e itj sånn du har oppdratt mæ, vi takle det mamma !!

Ja så klok var han, og så klok er han den dag i dag. I ettertid ser jeg at han var aldri ett barn ...han var og er en gammel sjel, en flott gutt som er i ferd med å bli en vakker mann. Både utenpå og inni.
Kjære sønnen min tusen takk for at du er den du er, for at du er ett forbilde for meg. For at du hver dag beriker mitt liv med å være til. For at du gjør meg til ett bedre menneske .
For all hjelp du gir til meg , du er ikke bare min sønn, du er også en av mine beste venner.

Jeg liker deg som menneske !! Jeg trives rundt deg og med deg. Jeg ler av din lune humor og mitt hjerte brister hver gang lærere og andre voksne forteller hvor herlig du er, og at du er en ressurs som alltid hjelper de svake.

Har jeg vært med å skape deg ? Du som er fullkommen , som er bedre enn meg på alle områder allerede ?

Takk, takk og nå vet jeg at du har ett kall her på jorden. Du er med på å gjøre den bedre for de svake og ressurssvake.
Så da du kom å fortallte meg at du ville bli barnevernspedagog for å hjelpe barn og unge som ikke hadde det så bra.
Visste jeg at det var det som var ditt kall, barn elsker deg fordi du er så behagelig og god. De søker til deg og du er aldri for stor til å sette deg ned for å leke med en toåring.

Mitt ønske for deg er at du får det lange gode livet du alltid skulle ha fått.
Det er som sangen om lykkeliten, du håper livet gir deg det beste til ditt barn.
Du er mitt beste F.
Nå og for alltid vil du være min spesielle gutt. Ikke noe du kan gjøre blir for galt for at jeg skal slutte å elske deg.

kjeft får du som alle , og uvenner er vi i blandt , men du vet....


.....men ingen vet og ingen kjenner den vei ditt lille barn skal gå, og ingen vet hva skjebnen sender av lyse dager og av grå.