tirsdag 22. mai 2012

Ja, jeg har rare fetisjer...


Dere vet at jeg elsker de styggeste lamper, desto styggere desto bedre. Jeg begynte med å like dyre designerlamper, men HELDIGVIS så gikk det over. Nå ønsker jeg unike gjenstander, de styggeste lampene som det finnes få av.


Jeg mener, hadde lampeprodusenter fetisj på å lage stygge lamper. Bra for meg. Når jeg ser en begynner hjertet mitt å løpe løpsk, jeg blir litt rød ansiktet og kortpustet. Som regel ser folk rart på meg. Og denne lampen fikk jeg på kjøpet, av noen som hadde solgt meg litt av hvert. De lo godt !



De er en frøken med store skjørt med volanger sammen med to store hunder. Hun er veldig oransje av seg, og var utrolig støvete. Hun har sikkert ikke vært bruk på flere titallsår der hun lå i en brygge .


Jeg er happy.....finvær... det betyr vel at malekosten bør komme frem slik at jeg kan male litt . Dobbeltepisoder av Frustrerte fruer i kveld og scampi til middag. Elsker scampi. Ha en fiiiiiiin dag kjære dere.

HER for flere lamper..   http://www.allofirina.com/search/label/Lamper

PS !! Noen bloggere som kan hjelpe meg om hvordan jeg legger inn linker etter at blogger kom med det nye opplegget sitt.

søndag 20. mai 2012

New York


Vi dro på et marked med kunst og redesig. Og det i et gammelt lager/fabrikk. Der er alt i redesignens ånd ! Sjekk bildene og tenk.... så KUUULT !!


Takvifter er pynt og praktisk å henge lamper :)


 Tøffere søppelbøtter er vel ikke å oppdrive...og hvis det er så vil jeg gjerne ha.


Gamle rør har blitt til bord og benker.


Industrielle vaskemaskintrommel  har blitt til kuuuuule designerlampe...


Gammel heissjakt...slik som i filmene !!!


 The elevator to hell


In a farytale dream.....



The cutting Edge Markets in New York.

lørdag 19. mai 2012

Nå er det sikkert på at jeg er gal ! Når andre sier det...



Heisann & Hoppsann kjære dere :)




I dag kommer det en Irinahistorie. Var egentlig usikker på om jeg skulle fortelle dere det. Først i dag sa jeg det til min familie. Og de løftet ikke på øyenbrynene eller fikk bløtkaka i vrangstrupen. Det er bare en Irinahistorie. Og Demolitionmannen bare rister på hodet. Er vel ikke annet å gjøre vel.


Vi var tre dager i Washington DC. Lina jobbet ved den norske ambassade i 3 1/2 år og ville tilbake. DC er en fin og vakker by. Det er dog ikke FANTASTISKE New York. Historien jeg skal fortelle tok plass på vårt kjempefiiiiiine hotell. Vedder på at portøren kommer til fortelle denne historien til sine barn.

Jeg er  en vimse og på russelua stod det vimsa. Ok, slik begynner historien. Jeg kom opp på hotellrommet. Hotellkortet virket ikke. Jeg tok heisen ned fra niende etasje og fremsa mitt ærend,fikk nytt kort og siden dette var et finer hotell ba hun portøren om å følge meg opp. Bare for å sjekke at jeg kom inn.
 Det virket, og ha sa at jeg måtte spørre om hjelp om det trengste. Jeg slo på TV og prøvde å få inn kanaler. Jeg prøvde i ca 10 min. Og da var tålmodigheten oppbrukt. Jeg syntes det var veldig flaut å gå ned å spørre han om hjelp, men men....
Hyggelig som han var, fulgte han meg opp. Han trykte på heisen og opp gikk heisen.



Da vi kom opp prøvde jeg å åpne hotell rommet igjen. Det gikk ikke. Jeg klaget noe til han, om at det var dårlig nøkkelkort på Hotellet. Ikke noe problem, han hadde universalkortet, men siden alle er redd for å saksøkes spurte han meg tre ganger " Are you sure this is your room " Jeg svarte at han hadde vært med meg opp en gang før. Så JA det var mitt rom. Da vi kom inn stod TV på. De sendte t.o.m favorittserien. Hmm så merkelig da, ja ja... jeg har vel ikke hatt tålmodighet til å vente, sa jeg litt usikkert.

Han trodde helt sikker på at jeg fant det på...kanskje han trodde jeg var interessert også. Han er fra Somalia og jeg fra Norge så vi begynte å snakke om landene våres. At han sendte det han tjene nedover. Jeg er slik, jeg snakker med alle. Litt ubevisst tenkte jeg på at sengen så ryddig ut, absolutt ikke like  rotete slik jeg hadde innbilt meg den hadde vært. Jeg hadde alt på senga, men antagelig hadde det ikke vært som jeg trodde, vi pratet i ca 15 min.



Til slutt ville jeg bare at han skulle gå. Det hadde vært en lang dag. Så jeg sa" I guess you will have tips " Det var opp til meg svarte han. Han hadde fått tips første gangen, men siden han sendte nesten alt til sin familie, tenkte jeg at han kunne få tips igjen. Jeg måtte bare finne lommeboka. Jeg så i alle skapene, oppi senga som var ryddig, hmm nei dette skjønte jeg ikke. Jeg går på badet  for lete, plutserlig får jeg en kvalm  følelsen i magen... redsel !! Jeg springer ut av badet, ser nå at på senga jeg hadde sittet på lå det kosedyr og leker på gulvet. Koffertene var ikke våres. Så jeg sprang hysterisk ut av rommet...

 "Its not my room. Its not my room. Portøren ble helt hvit i sitt brune fjes. Nå lo jeg så jeg knakk sammen utenfor døren, jeg så nå at det stod 809 og ikke 909. Jeg er av disse personene som ler hysterisk når jeg er redd !! En gang så jeg ei venninne kjøre utenfor veien, hun lande på en stein med hodet først. Heldigvis var vi flere. Jeg holdt på å le meg ihjel hele tiden t.o.m når abulansen dro. Nå  knakk jeg  sammen i latter...iGJEN " I am not crazy, i am not crazy, i asure you i am not crazy, God, they are goeing to kick me out"
Langt inni hodet mitt skjønnet jeg at jeg måtte reise meg opp. Han måtte virkelig forstå at jeg ikke var gal. Selv lurte jeg på om jeg var det !!

 Så jeg reiste meg opp. Og sa med en rolig stemme " Du må virkelig tro meg. Jeg er ikke GAL, jeg er ikke full...jeg drikker ikke i det hele tatt !" Han så fremdeles sjokkert ut.."And no, i dont take drugs " Han trudde ikke på noe av det, han fortalte meg at jeg burde jekke ned drikkingen.

Jeg gikk helt opptil ansiktet hans. "Lukt da, jeg drikker ikke alkohol !! " Så begynte jeg å le igjen. Og igjen nærmest kvalt av latter  og med min ta -meg- på-alvor stemme" Vi må ned for å fortelle dette." Han tok meg på skuldra og lurte på om vi kunne la være. Siden mannen så kjemperedd ut for feilen han hadde gjort og redd  for meg så det kunne vi la være.

Men jeg sov ikke mange timer den natten. Jeg ventet på at hotelldirektøren skulle komme opp å eskortere meg ut av hotellet Det var t.o.m ett overvåkningkamera som pekte rett på rommet. Jeg turde ikke å gå ut før sent neste kveld. Ikke ville jeg møte en fyr som kanskje var sur på meg fordi han kunne miste jobben pga meg.Så jeg gjemte meg bak venninnen min.

Det gikk bra, men da vi kom tilbake sa han"Make sure your friend dont drink and make sure she enter her own room !

Denne historien er sann, den med at jeg ble arrester er bare tull. Det var mange som trodde på den.

fredag 18. mai 2012

Butikken Irina Style :)


Heisann alle dere som hadde tenkt dere en tur i helga. Jeg har kun åpent lørdag denne helga. Neste uke er det som før. Velkommen innom i morgen. Jeg har kanskje en avtale i morgen kl 14. Så jeg er der til 13. Datteren min kommer til å være der etter det. Så er det noe du har på hjerte må du komme kl 12 .
Det er ikke 100 prosent, men om det ikke blir noe av det så er jeg der til 15:00.

Er det noe noe dere lurer på er det å ringe 47 65 51 31 eller så har jeg en fb side IrinaStyle by allofirina :)

mandag 14. mai 2012

Ikke akkurat et pallebord.....


........eller WoW bord, men ett som er nesten kulere... en blanding kanskje...


I mars var jeg så heldig å få bli med på visningstur/ pr tur til Selbu, lykkelandet som det også blir kalt. Jeg har alltid likt Selbu. Av mange grunner. Jeg syns det er en innmare vakker plass. Det er så grønt og frodig for ikke å snakke om den blanke Selbusjøen som speiler solen fantastisk fint...når det er sol. Nå har det seg det at jeg syns at det alltid er fint vær der. Og sist men ikke minst verdens beste venninne er født der. ( Hun som tok meg med til New York )
Jeg har også alltid funnet fine ting å kjøpe i butikkene der. Så så klart ville jeg være med ! Jeg hadde åpnet butikken dagen før så jeg var utrolig sliten og umotivert før vi dro. Vi var to bloggere og to journalister som dro. Det var superflinke og hyggelige Tove fra Selbu næringsforum som stod bak dette prosjektet.


For å si det slik, jeg var så gira da jeg kom hjem at familien min lurte hva jeg hadde fått i meg i Selbu.... Jeg hadde fått masse flott inspirasjon og et av de beste måltidene jeg hadde smakt i mitt liv ! Vi var innom mange plasser, og dere vil få se de plassene vi var innom. Dette huset var falleferdig og ubeboelig da en kjent musiker tok over. ( Husker ikke navnet siden jeg har mistet notatene mine ) Som sagt dagen etter butikkåpningen.


Dette huset ble pusset opp til en vakker inspirasjonsbombe uten like.Slik ser det ut utenfra. Huset ligger vakkert til ved Selbusjøen. Dette huser lånes ut til kunstnere, musikere, forfatter og andre kreative folk. Lurer på om jeg kunne ha lånt det en helg....hmmm ...


På vei til huset passerte vi en gammel skole. Eieren kjøpte skolen og det gamle huset.Huset er fyllt opp med de vakreste skattene og de utroligeste løsningene dere kan tenke dere. På de første bildene er det gamle bordplanker som har fått bein av orr eller ett eller annet tre jeg ikke vet navnet på.




Eieren har bygd en ny trapp i steden for den gamle luken opp til loftet. Og denne kontrasten mellom nytt og gammelt er bare helt rå, Sjekk de gamle tømmerveggene som er over 100 år gammel. Det mot den nye furutrappen... ikke akkurat noe furuhelvet her... rene furuhimmelen spør dere meg.


I andre etasje er det tre soverom. Dette er ett av dem. Så enkelt og så vakkert. Her kunne jeg fint sovet.


Igjen de vakre kontrastene jeg liker, det blanke speilet mot de eldgamle veggene. Her ser dere den gamle utsiden av gammelhuset med trappepåbygget. Til høyre utsiden med vindu. Der vinduet er, finner du ett ultramoderne bad med blåe mosaikkfliser.


Da omvisningen var over gikk turen til den gamle skolen. Skolen var også "pusset" opp til en vakker perle. Eieren har tatt vare på alt det autetiske ved de gamle husene. Og har hun MÅTTE pusset opp har det blitt med en kreativitet man sjelden ser. Hun forener historie med nåtid, hun har de råeste kontrastene jeg har sett i mitt liv.


Gammelskolen har blitt som en hyllest til kreative yrker. Da vi var her var det en teatergruppe som satte opp ett Ibsenstykke. Dette var kullisene deres. Her holdes diktkvelder og konserter. Hvert år holdes det utekonserter der publikum må tviholde seg fast i stubber og trær...vel det er hvis veldig mange kommer. Ellers tror jeg de sitter på moseputer :) her har Bjørn Eidsvåg, Henning Sommero og andre holdt konserter. Eierne er som sagt en ganske kjent musiker også.

Jeg VET jeg skal på en konsert i sommer der. For plassen var magisk en trist marsdag, tenk dere hvordan det bli en sommernatt i Trøndelag. Og våres sommernetter er fine.


På skolen har også eieren bygget et påbygg for å få et bad. Og dette badet er bygget på samme prinsipp som alt det andre her. Ta vare på det gamle som integreres med det moderne. Da de fjernet kledning dukket det frem gamle navn og datoer fra over 100 år siden som var skrevet med blyant. Her valgte hun å kle tømmerveggene med glass. Så i selve dusjplassen kan man stå blandt histore.


Servanten var også veldig spesiel og nydelig.Og spesialbygget for eieren.


Lampene er gamle munnblåste lamper fra  den gamle skoletiden. Sjekk dørene, gulvet og vedovnen.  Jeg elsker slike gamle hus, jeg elsker kontraster jeg elsker det som ikke er mainstream. Så klart dette er en plass jeg kommer tilbake til.
Til neste blogginnlegg ha en fiiiiin dag.

Historen om hvordan jeg ble arrestert og min tid i fengslet.



Denne historien er egentlig veldig flu, jeg var litt usikker om jeg burde poste det... Kanskje FBI kommer på døra, og det har jeg ingen planer om.



Dere kjenner meg, min egentlig hobby er jo skrekkfilmer, thrillere og politserier. Jeg er morbid, og det var vel derfor jeg ble arrestert. Jeg satt i en frisørsalong, fikk farget og klipp håret mitt. Plutselig kom  det inn en politimann. Jeg ble super begeistret og begynte å klager over deres arbeid. Jeg mente at siden det var så mange massemordere i USA så betydde det vel at det amerikanske politiet må være udugelig. Så begynte jeg å fortelle om hvordan jeg visste om  anatomien av døde kropper...hva man best kunne gjøre for å kvitte seg med dem.


Jeg å snakke om at terrorpoletikken i USA, at det var ett korrupt land, ikke nok med det, de er så paranoide om terror. Det var vel ikke alle som ville terrorisere dem. At de ikke hadde fiender overalt, men om de hadde så var ikke det så rart... de er ikke verdens beste nasjon....
Da klikket det for han !!  Jeg bare fortalte han at det var en spøk. Så begynte ` You dont joke aboaut serious maters. Da begynte jeg å unnskylde meg, at det var helt unødvendig å klikke. Og da trodde han at jeg var rassist !!

Frisøren tok tak i fotoapperatet mitt å begynte å ta bilder. Derfor dårlig bilder. Han bare tok uten å fokusere....
Så måtte jeg ringe Demolitionmannen om at mastercardet  kom til å ta ut en betydelig sum så jeg fikk betale kausjon.Og da klikket han og sa at han var lei av meg å mine ville påfunn.Om at jeg burde bli voksen. At jeg burde tenke på andre ! Jeg er egentlig ikke lei meg. Neida, dette er en megakul historie å fortelle/skrive.

Ha en fin uke, klem fra fengselsfuglen.

lørdag 12. mai 2012

Palle meg her og palle med der..... LEI !


.................en ting savnet jeg ikke de to ukene jeg ikke blogget. Og det var "ALLE" blogginnlegg med paller og kabeltrommer.



Jeg er litt sånn at jeg gidder ikke å skrive eller vise bilder av det som er hot i bloggverden. Jeg liker best å gå min egen vei. Og jeg føler jeg har sett pallebord, pallelounger ( som bare er et finere ord for paller stablet opp på paller med masse puter )Det er paller med drivvedbeis, rosa, lilla,  blått ....YOU NAME IT. Alt kan lages av paller og er det noe interiørbloggere gjør er det å stå sammen om å hylle en trend...slik at den når ut til ALLE interiørintresserte damer og menn.

I gamle dager da jeg ikke blogget hadde jeg ikke noen muligheter av å vise min "pallelounge" eller pallehaug med masse puter. Jeg var medeier og driver av en restaurant. Og vi hadde såkalt "pallelounger" både inne og ute. Med masse røde og gullfargede puter og plenty med Ikea lammeskinn. Jeg hadde ikke blogg... så jeg regner med at det ikke var meg som fikk den trenden ut i Norges land for 7 år siden....hihi. + før i tiden var de mye flinkere enn å oss til å ta i bruk slike ting, ting som ikke kostet penger. Penger ble i sløst i hytt og pine. Mange hadde kanskje slike besteforeldre. Mange av tingene VI gjør idag er ikke nytt. Det er bare at vi har blogg for å vise det vi gjør, kanskje rister flere voksne damer av oss bloggere å lurer på "hallo, dette gjorde vi for lenge siden"
Gammelt nytt, dette med paller og kabeltrommer.


MEN av og til prøver jeg å være som en normal interiørbloggdame.... Og da tenkte jeg på at jeg skulle vike unna en av mine prinsipper... blogg det de meste blogger om....Siden jeg har blitt eldre og mer sedat og kjedelig tenkte jeg. " Shit å, skriv nokka om palla du å kjærring " Så da skal jeg skrive om mitt "palledesignbordet" eller som vanlig folk ( ikke interiørbloggere som finner på fine navn på ting, for å få dem finer) haugmedpalleplanke bord.

For det er akkurat det det er. Vi reiv rett og slett palleplankene av. Vasket dem med kraftvask pusset ned flisene. La det antallet planker vi ønsket til bredde ned på gulvet. Så spikret vi to palleplanker på tvers slik at vi fikk en bordplate. Vi kappet noen "stokker" eller reisverk som har ligget ute. Det er for å bygge opp slik at ikke bordet ble så spinkelt.
Og så må vi feste acrylbeina på noe. Du skrur rett og slett beina på rammen med bordplata.



Vi sjekket tiden, det tok ca en halv time.  Så på en 30 minutter har du ett "palledesignbord" eller rett og slett pallplankebord med noen kule bein. Så joda, man kan virkelig bruke paller til mye. Og av og til må jeg bare kaste inn handuken å prøve å være normal..... men hysj... ikke si det til noe.... dette var bare ett lite feilgrep.... garantert pallefri og kabeltrommefri sone heretter på bloggen.

Beina selger jeg. Har de tykke som er brukt her og de tynne som jeg har brukt på andre prosjekter. Kr 2000 for 4 stk. Har du lyst å se flere ideer med disse beina kan du http://www.allofirina.com/2012/02/vil-du-vinne-et-wow-bord.html Og lurer du på noe angående det ene eller det andre så send meg mail på allofirina@gmail.com Ikke spør på kommentarfeltet jeg glemmer å svare dere der. Mailene svarer jeg på.

I helga( lørdag og søndag) har jeg åpent på låven kl 12-15. Der kan dere se disse flotte beina og et WoW bord jeg selger. Kaffe og kanelsnurrer har jeg også. VELKOMMEN !!

Stooooooor klem

Og regner med å høre fra deg min venn ;)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online