torsdag 22. januar 2009

Kan jeg linke deg til himmelen ?




Jeg leste i en av bloggene til en av mine følgere om en trafikkulykke. Jeg finner dessverre ikke innlegget slik at jeg kan linke deg.
Men du skrev om at flere av bygdas ungdommer hadde dødd veldige unge i trafikkulykker.
Det fikk meg til å tenke, og til å huske på deg Ole Erling. Du var det litt rare søskenbarnet mitt.
Som barn lekte vi sammen hos bestemor. Jeg var sjefen, og du var den som lydig hørte etter. Du var litt sånn pussig.
Allerede som barn viste jeg det. Det var ikke det at du hadde så sorgfulle øyner. Som de hadde levd i hundre år å sett mye lidelser.
Det var ikke det at du var mutt og snakket så lite eller lo lite.
Det var ikke det at klærne alltid satt så "rart" på deg........nei det var noe annet.....som om du viste hva din skjebne var.
Vi ble større og vi sluttet å leke. Jeg begynte på gymnaset.Du begynte på....? Ett eller annet yrkesrettet fag.
Nå møttes vi bare såvidt på bygdefestene. Jeg hilste på deg, og du hilste beskjedent tilbake. Det falt meg liksom ikke inn å snakke med deg.
Vi vanket i forskjellige kretser. Jeg var det min sønn foraktelig kaller soss. Dine venner kjente jeg ikke. Og jeg vil antagelig ikke ha hilst på deg, hvis du ikke var søskenbarnet mitt.
Men jeg husker da jeg fikk beskjeden at du hadde dødd i en trafikkulykke. Det skjedde etter en fest.
Jeg husker ikke om du var 18 eller 19. Jeg husker ikke om det var kun deg som døde. Eller om det var flere ?
Jeg husker ikke på om du kjørte eller satt på ?
For å være ærlig, husker jeg deg kun slik jeg så deg siste gangen . Du var på vei ut fra festlokalet og jeg var på vei inn. Du stod der litt tafatt som alltid. Håret litt for langt. Du holdt opp døren for meg, og så sa du noe til meg. Jeg smilte, hilste på deg.Men jeg hørte ikke hva du sa. Jeg tok meg ikke tid til å spørre deg. Jeg gikk bare inn.....
....Kjære Ole Erling jeg skulle ønske jeg hadde tatt meg tid !!!
Jeg husker begravelsen din. Kirken var stappfull av ungdommer. Jeg husker at jeg var forbauset over mengden av venner som du hadde. Eller kanskje de ikke var vennene dine? Kanskje de var nysgjerrig, lysten på sorg
.
Jeg husker også at jeg tenkte på om alle de som kom, ville ha kommet å besøkt deg. Hvis du feks hadde blitt lam fra livet og ned.
Det er sjelden jeg tenker på deg kjære Ole Erling. Av og til, når jeg kjører forbi den plassen du omkom. Men det har også blitt sjeldnere.
Etter det innlegget begynte jeg å tenke på deg. Virkelig prøve å tenke på deg. Jeg lurer på om tantene dine tenker på deg. Eller om søstrene dine gjør det. Jeg har ikke spurt moren din. Det gjør de helt sikkert. Hele familien din tenker definitivt på deg.!! Det er ikke noe en spør om.Men hva med vennene dine, bekjennte,skolekamerater....
Så begynte jeg å tenke på andre jeg har kjent som har dødd. Jeg tenkte på faren min.Som jeg har savnet hver dag i mitt liv.
Han er så levende for meg. Det er som han bare venter på meg, og jeg vet at jeg vil møte han en dag.Han skinner !!
Men du Ole Erling, du har liksom famlet. Bildet av deg har blitt grått. Jeg vet ikke hvorfor jeg tror at mange har glemt deg.
Jeg glemte den sorgen, jeg følte, den selvbebreielsen og den angeren som din død skapte.
Jeg liker ikke det !! Jeg liker ikke at du er falmet og grå. Jeg liker ikke, at du ikke skinner slik pappaen min gjør.
Jeg vet at dette er så altfor lite, og så altfor sent. Men kan jeg linke deg til himmelen...kan jeg linke ditt navn slik at de som leser dette kan komme direkte til deg.
At de kan se deg, minnes deg slik at du også kan skinne i minnene våres, om iallfall litt ?
Slik at du kan minne dem om noen de vil huske ?

19 kommentarer:

Tove sa...

Store ord frå ei fantastisk dame. Dette rørte meg verkeleg.... Særlig setninga der du skriv at du skulle ha ønskt at du hadde tatt deg tid til å prate då du var på veg inn i lokalet og han var på veg ut. Ein påminnar om at vi berre har den tida vi er i her og no, og at vi må verte flinke til å ta vare på augeblikka!

Whoopsi Daisy sa...

Det var et fint innlegg Irina. Det rørte meg.
mvh
Whoopsi Daisy

tinemor sa...

Vakkert og tankevekkende innlegg!!

Ingen stod i butikken i dag.
Stengt tirsdager og torsdager.
Men i morgen er det opp og på jobb.
Gjett om jeg gleder meg til Far er tilbake....
Blir litt mye når han er borte ja.
Klem

CHÂTEAU DE KONSTANSE sa...

Vakkert skrevet...
Han smiler nok nå:-)

Anonym sa...

Dette var sterke ord til ettertanke Irina. Tenk så mye man skulle gjort annerledes. Jeg husker så inderlig godt da pappa kom på legevakta og jeg lå hjemme med bihulebetennelse. Sykepleiersken spurte om jeg ville prate med han, men jeg sa at jeg ville ringe seinere for jeg følte meg så dårlig. Halv fem på ettermiddagen fikk jeg telefon om at han var død. Tenk om jeg hadde tatt meg tid til å prate med han. En kan angre og tenke seg i hjel i ettertid. Og når alt kommer til alt så får vi ikke gjort noe som helst med det. Men i over to år har jeg tenkt på dette...
Klem Elin!

Runa sa...

STERKT!-Og vakkert!

rod i hob sa...

Tankevekkande og vakkert...

Unknown sa...

Veldig, veldig tankevekkende...
Jeg tror vi alle har hatt den følelsen, på en eller annen måte, i en eller annen grad."om jeg bare hadde..."
Du rørte ved noe vi ikke vil vedkjenne, men som er sannheten nå, Irina. Tusen takk.

Randi sa...

Du, jeg er sikker på at han sitter på en sky med sin bærbare og linker til deg.

Det er litt vanskelig å skal gå og huske på alle. Jeg har mistet mange, noen husker jeg hver dag, noen av og til. Noen gråter jeg over mange ganger, noen dukker bare opp i små glimt.

Jeg er sikker på at mange husker søskenbarnet ditt.Moren og søsknene hans tenker på han hver dag.Og mange tenker sikkert som du...om jeg bare hadde....


Ha en god helg
klem

My home is my Castle sa...

Hei :)
Det ligger noe til deg inne hos meg ;)

Ha en fin dag
Klem,Kari

Anonym sa...

Hei Irina,

Snublet over bloggen din i går, og jeg har lest masse!!! Du virker som et fantastisk menneske, energisk, følsom og morsom, ikke redd for å være deg selv. Skulle ønske jeg var mer slik, føler meg ofte anonym og usynlig blant mange mennesker... Er beskjeden og usikker, og veldig opptatt av hva jeg TROR at folk tror om meg...Du er en inspirasjon. Og bildene dine er nydelige og kreative...inspirende. Ville bare si det, har ikke blogg selv.

irina sa...

Kjære anonym !!

Tusen millioner takk for fantastiske ord.
Jeg er sikker på at du er ett fantastisk menneske men at du ser det ikke selv !!

Stoooore klemmer
irina

Bette sa...

Så vakkert skrevet! Ble helt rørt når jeg leste det.....
Ønsker deg en fin helg med dine kjære!

-Bette-

Dreamgirl sa...

Vakkert og sorgfullt, og fikk meg til å tenke på gamlekjæresten jeg hadde da jeg var 17. Han døde også i bilulykke, sammen med bestekompisen. Og jeg gikk ikke i begravelsen. Og det har jeg angret på i alle disse årene i ettertid.

Mitt hvite hus sa...

Så ærlig og vakkert skrevet Irina. Ja en må ta vare på stunden en har akkurat nå. Gi en blomst mens jeg lever sies det. det er noe i de ordeneO=)

Klemmer Kerstin

Sissel sa...

Hei Irina!!!
Tusen tusen takk for koselig kommentar hos meg-ble veldig veldig gla for det!!!
Jeg satt en sen kveld/natt..sånn som nå i natt...og leste og leste i bloggen din.Ble så fasinert over deg!!!Så åpen du er,så inspirerende,så fantastisk,sterk,omtenksom,så kreativ,så god smak-elsker stilen din,hjemmet ditt!!!
Jeg skrev en lang kommentar også,men da jeg skulle lagre den/publisere den mistet jeg tilkoblinga til nett..og da ble jeg ikke å skrive en ny..trøtt som jeg var.

Innlegget ditt var tankevekkende og sterkt!Sitter her med tente lys i natt og tenner et til for Ole-Erling...

Stor klem fra meg!!!

gupe sa...

sitter her med tårer i øynene og leser inlegget ditt..det er alltid vondt og miste noen..og ofte tenker en på ting en kanskje skulle gjort annerledes...men jeg tror att vårt liv er bestemt når vi blir født..hva som skal skje..hvor lenge vi skal få være her på jorda..men det som er sikkert er att han har det godt der han er nå..og han sitter nok og ser på deg nå og tenker att du ikke skal bebreide deg for noe..for det var slik det var bestemt att det skulle være..helt greit att du linka til "himmelen"min...bilde ble faktisk mye finere på sida di..du må kikke innom sida mi..det ligger noe til deg der...en stor klem til deg..og riktig god helg..da kan du også lese inlegget "til ettertanke"..

MarnyAlice♥Kalas Mystiske Hjørne sa...

hei :)
vakkert innlegg..fekk meg til å tenke på halvbror min som døde i motorsykkel ulykke då eg var 7 år. tenker på ting eg gjorde og sa mens han levde som eg ikkje burde sagt eller gjordt osv...gjekk heller ikkje i begravelsen hans, det ANGRA eg på..men gjordt er gjordt.
fælt når unge mennesker dør uten grunn, det er ikkje slik det skal vere. verden er ikkje rettferdig.
du satte ord på det på ein flott måte...
vi får bere håpe at alle dei som har dødd so altfor tidleg, og alle andre som er døde, har det bra der dei er no.

håpe du har hatt ei fin helg :)

Klem Marny

Anonym sa...

Så ufatteligt nydelig skrevet. Tårene kom i øynene mine da je leste det.

klem fra Gro

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online