Jeg er ikke bedre menneske enn som så....

Heisann kjære dere. Dette innlegget kommer ikke som følge av fæle anonyme. Har ikke hørt noe fra dem på lenge. Det er nesten så jeg savner G og evntuelt andre "fæle anonyme. Det værste er at jeg vet hvordan jeg skal lokke dem frem. Jeg kan tenke når jeg poster ett innlegg. NÅ...og det stemmer alltid. De morer meg...og jeg blir flau av å innrømme det. Hoo hoo så kjedelig og fælt de må ha det...tenker jeg. Jeg ser nesten hvor irritert de blir over meg og mine innlegg at jeg morer meg...STORT !! Jeg er dessverre ikke bedre menneske. Så fant jeg dette bildet. Og jammen stemmer det.

Våg å være sårbar ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står, stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt er svakest likevel? ♥♥♥

Var ikke teksten bra ? Så den på facebook. Det stemmer, jeg tror det. Ha en fin fin dag. Travle dager helt til mandag. Lover å kommentere tilbake i påska :)

Tanker ut av det blå :)

Lekte meg med kameraet mitt en dag, Måtte få en del bilder til blogginnlegg. Denne uken skal jeg nemlig jobbe på rom for alle . Ikke se på DM sin pc. Jeg skulle ha flyttet den, men akkurat da jeg holdt på å ta bilder kom jeg på flere blogginnlegg jeg hadde sett i andre bloggere.

Og så begynte jeg å å filosofere over hvordan mennesker tar ting til seg. Hvis folk stiller meg til veggs og kommer med alle slags dumme beskyldninger som ikke er sann, ja da reagerer jeg som bare det. Er ikke latinamerikansk for noe .Jeg tar meg ikke nær om folk kritiserer meg hvis det er sant og jeg vet det, at det jeg gjorde eller ikke gjorde er rett. Og den kritikken er på sin plass.Jeg tar meg nær om folk kritiserer meg for noe jeg har kritisert meg selv for lenge. For når de da begynner har jeg klart å grave meg selv ned i møkka at når de også begynner ...ja da tenker jeg at ja jammen stinker jeg :)

Feks da jeg møtet den berømte veggen...en av tingene som gjorde at jeg bare flatet ut en dag var at jeg hadde for høye forventninger til meg selv ( Mange kjenner seg igjen tenker jeg ) jeg skulle være super Irina. Alt skulle være perfekt, og jeg ba ALDRI om hjelp. Enda så sliten jeg var vasket jeg hus hver dag. Og rot...nei rot skulle jeg ikke ha. Jeg gråt innvending så sliten var jeg. Jeg følte meg ikke lykkelig med rot.Helt til psykologen satt ting på spissen. Skulle jeg bli frisk og fortsette med å være en god mor så måtte jeg bare se bort fra støv og rusk i trappen eller ett do som ikke ble vasket hver dag.

Og en del av hjemmleksen ble faktisk å slappe av...se på rusket og la det være. Jeg klarte det....jeg måtte klare det ellers hadde jeg vel ikke sittet her i dag. Og jeg husker hvor jeg gremtes når folk kom ubedt innom for å se til meg. Jeg klarte ikke prate med dem, alt jeg klarte å tenke på var at jeg hadde ikke vasket denne dagen.For jeg er slik at hvis noen skal komme innom, om det bare er å hente noe i gangen må jeg vaske første etasjen. Så hvis noen da hadde kritisert min "husmoregenskaper" på den tiden da hadde jeg klikket. For jeg hadde allerede gravd meg ned så mye og kritisert meg mye selv....

Ok en av Irinas digresjoner.

Det jeg begynte med er at jeg hadde sett flere bloggere si at de aldri kunne tenke seg stygge plaststoler inn i huset sitt. Jeg har likt disse "stygge" plaststolene i 12 år og har har de like lenge.Ærlig talt, jeg føler meg ikke disset, sur eller hengt ut for det. Jeg føler meg ikke bittelitt såret en gang ! Jeg lever og ånder intriør jeg lever av det, man ikke ha interiør som hobby eller jobb hvis man blir såret over at andre har en annen smak enn seg selv :) Hver sin smak tenker jeg, man kan ikke bli snurt for noe slik som gjelder smak og personlighet.

De som har det bra og raus med seg selv og andre tåler mer kritikk enn de som ikke har det så bra med seg selv og ikke er så raus. Det har jeg sett gang på gang....

Så takk til alle mine rause lesere. Der er supre ;) Ha en riktig god uke :) Husk give awyen min HER

Kreativ rot....er det rot ?

Leste en plass der noen sa at kreativ rot ikke er rot ? Det føles som rot...når jeg holder på så er det maling, tapeter, verktøy og møbler overalt. Jeg klarer så vidt å gå rundt her hjemme. Jeg liker det ikke, jeg syns det er F***** rot, men er på en måte glad, jeg for ut steamen, slik noen må trene for å føle seg lettet og glad må jeg være skapende. Jeg må få ut noe av det hjernen min arbeider med 24/7.

Regner med at alle skapende mennesker er slik. Malere kan ikke rydde bort staffeliet, pensler og farger.De må få det ut, bli inspirert.Forfatter er også antakelig slik.

ER DET ROT ?Mange damer har sikker symaskiner, stoffer ol liggende rundt...ser du på det som dere på det som rot.
Selv om jeg ser på det som rot, så klarer jeg å leve med det...mens møblene er ferdig. Jeg er euforisk og glad.Hjernen til en bipolar fungerer slik at når h*n er på topp er det som man har tatt narkotika. Nå har jeg aldri prøvd det, men regner med at man er glad, gira, pratsalig ...hoo hooo i min skapende periode ...gidder jeg ikke å lage middager. Da må Demolitionmannen og tenåringen overta. ( Ikke at de har vondt av det, de er bortskjemte. Jeg som elsker å lage hjemmelaget mat til vanlig)

Så er møbel klar, jeg tar bilder, blogger om det til dere. Ikke for å få ros..men for endelig er det et forum av skapende damer som forstår ! Dere tror ikke jeg er gal. Selv om det var noen som kalte meg kreativgal !! OMG det må være det beste komplimentet noen har gitt meg. Munch, Van Gogh, Hemingway...alle de store var det !

Jeg hater rot og skit...så da er det pakke sammen alt, vaske hele huset og leve litt i vakum til neste gang. Hjernen jobber på spreng. Hvilken ting vil skal få den æren til å rote til.
Ha, ha det som er så morsomt er at jeg har alltid sagt

" Rot i hodet, ryddig hjem, ryddig hjerne rot i huset "

Derfor trenger jeg å ha det ryddig...ellers blir jeg sur og grinete, MEN når jeg er kreativ har jeg tydeligvis ryddig hode, så da kan jeg ha et rotet hjem.

Hva tror dere ? Føler dere det slik ?

Jau, jau og gamlar bli æ...

Akkurat som fargevalgene forandrer seg...jeg HATET rosa som lita og som voksen helt for 1 år siden. Nå syns jeg det er en morsom og fin farge ...så forandrer julegaveønskene seg på samme måte. Da jeg var 25 år, altså snart 13 år siden fikk jeg århundrets værste gave av Demolitionmannen.Selv om julen er alt annet enn gaver er det selfølgelig artig å få en gave man husker og ønsket seg.

Selv hadde jeg kjøpt noe Demolitionmannen ønsket seg, jeg hadde selfølgelig også julegaveønsker. Så jeg åpnet gaven min, og det lå det en elektrisk sengeteppe/ laken i den store boksen. I den mindre lå det et en topack med elektrisk tannbørster. Demolitionmannen var så fornøyd. Nå en tannkost til meg og en til deg.

Jeg prøver å skjule min skuffelse i sånn ca ett minutt før jeg fortalte han at dette var den værste gaven EVER...det var sånne gaver man gå til gamle kjærringer på snart 40 år eller gamler.Demolitonmmannen syntes det hele var veldig festlig...han var tross alt fornøyd med han og hun tannbørstene :)

Senere i julen var vi på middag hos noen venner som er eldre enn oss. Hun var sikkert 42 år. Ved middagsbordet fortalte hun hun at hun hadde fått den flott gaven. Hun hadde fått ett elektrisk varmeteppe.Hun var såååå fornøyd !!Det var ikke jeg !!

Jeg er en person som fryser mye og for veldig lite, men varmeteppe...nei det ville jeg ikke ha.

Nå som jeg har flyttet til ett mye kaldere hus, så syns jeg hadde vært litt delig å legge seg i en varm seng....ikke fordi jeg begynner å bli gammel. NEI langt derifra :)

Så her en dag nevnte jeg mine ønsker til han. Jeg har kun tre små ønsker, fortalte jeg han. En hvit iphone, en industrilampe ( Som jeg fikk, tilfeldigvis oppdaget vi den i Østersund ) og ett varmeteppe, det hadde vært noe ....det er minusgrader på soverommet.

Jammen, jammen mæ, begynj itj du å bli gammel svarte Demolitionmannen. Ja, helt ærlig begynte jeg å tenke det selv...jeg nærmere meg faretruende 40.

Julekvelden åpnet jeg gaven fra min søster, og hadde ikke hun kjøpt ett varmeteppe. Det hadde hun kjøpt lenge før jeg visste jeg ønsket meg det.

Og jeg ble kjempeglad. Tenk deg det.....13 år mellom gavene... laaaaange år.....og på 14 blir man gamlere ...Det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg legge meg i en varm deilig seng.

Ønsker dere alle en kjempefin romjul. Setter pris på dere stikker innom meg :) Og det vet dere ;)

varm klem fre Irina

Ka sjerr ? Veitj du ?

Heisann :)

Ka e det som sjer med det Norske språke da ? Æ har sjett flere ting som æ bli skræmt av. Ungdommanj i dag kanj virkelig itj å skriv. Rettskriving, ka e det ?

Æ har ganske så masse feil i innlægganj min. Med en snev av dysleksi og iver te å poste så sjer æ jo i ettertid at ups...her e det nånn feil ja. Av og te rætte æ dem, men av å te tænke æ pytt pytt .

Når æ skriv te sønnen min å spør om nokka eller når han kjem hjem. Så må æ ofte tænk....ka søttan betyr det hær da.

Ongdomman kanj itj å skriv, fordi dem tekste/ chatte my på mobil og nett. Der må ting gå fort å manj må finnj anja ord for ...ord ?

Det e itj nokka rart at dæm itj kanj skriv også fordi det e oxo. gjør er jør.

Det e itj bare det, når æ gikk på skolen, så fikk vi stræng beskj om å itj blanj innj dialækt ord.

Men ungdomman skriv kunn dialæk på nette og mobil.

Så når dæm e tvinga te å skriv bokmål på skola så skriv dem jør istedenfor gjør...fordi dæm tru det ska vær sånn.

Nokka annja, dæm læs itj bøker idag !! Itj i det heile tatt. Æ læst å læst, hadd itj så mytji annja å ta mæ te. Kom fra e lita bygd som hete Høka, vi hadd kun NRK på tven. Å der var det barnetv å på lørdagan hal sju. itj hadd vi mobila eller datamaskina. Da va det itj så mytji å ta sæ te. Så siden vi læst bokmål, så va det en sælføljge å skriv det å. I dag e dæm pålogga på facebook heile tia...på skuljin( det si dæm der æ kjem fra, på Stjørdann si dæm skola )

Når æ spør sønnen om koffor han va på facebook kl 12. Sjer hanj domt på mæ..."Æ hadd da fritime" For da sitt allj rundt et stort bord å e på skolepcen ellen iphone å e på facebook. Vi læst en bok..kremt...æ læst en bok eller satt å prata. No e det dessværre så at æ har blitt sånn sjøl.

Istenfår å læs om kvelanj som æ jor før, så sitt æ kvar kvelj med mac på fanget å sjer tv.

Kvar morra tænka æ..i kvelj må æ læs dem 5 bøkern på nattbore. men næj æ sitt på facebook å skriv dialækt....

Så ergo....kanskje træng vi væggor åg bokstava i språke vårt. Men Norke ord. Itj love, home og Carpe Diem. Nei vi træng hjæm. Ælsk, å grip daan.....eller ka e det dokk søringa si ??

Koss e dokkers språk skriflig. Vææsjåsnill å legg igjen en kommentar, på dialekt...æ kanj itj nokka om koss anja dialækte e skriftli...å skriv dokkes ungdåmma dialækt eller e det e trønderting....

Ps...æ snakke bokmåltrøndersk. Sånn som vi snakke i Tronhjem, dokk hadd itj forstått bæra om æ hadd skreve det her på denj dialækta som brødren mine har snakka/skræve.

På venstre sia, bokmåltrøndersk, høyresia bøggda trøndersk

• Brev = bræv
• gå ut av bila = sti ut av bilen
• jenta = dråka
• pølse= pæsj
• skolen - skuljin.
• vær fosiktig/ ta vare på dæ sjøl. = itj færa nåles.
• itj toolj = itj failjslash i øjhlum

Håpe itj Høkbyginj bli sur nå..æ kanskj itj å skriv ora på hverken dialækt eller bokmål. Eller betydninga !!

Æ ska låvvå dokk at dokk hadd strævd om æ sku ha skræve som dæm :)

Fostår dokk der her hen da ??

Æ e sør trønder, mens Stjørdalingan e nor trøndera. Så her e det flere varianta også. sulten kanj vær sopin eller etin...pluss massa annja rart.

Nå vart det enja ett lang innlægg..Sorry !!

Stor harry klæm fra Irina

PS kom på fler --mørtna= mørke

Æ e klar....det betyr at vi e ferdig. ...ikke sliten ...som søringan tru.

Æ e klar te å dra på butikken....

Denj ænkle dråka fra bøggda bli uherv gla for en stemme fra dæ :) om du like bloggen :) HER

Det hær va et kjøli arti innlægg...

Hensynet bør gå til fordel for barnet ditt.

Heisann og Hoppsann :)

Tusen takk for dere som tok dere tid til å svare på innlegget der jeg spør, om dere beskytter barnet når dere blogger om det. Jeg leste og tenkte lenge over alle svarene deres.

Og som alt annet er det delte meninger om temaet.

På en måte virket som de som ikke har blogg, men som leser bloggere er mer skeptisk til det enn de som blogger.

Jeg har også snakket med folk om det.

Og så har jeg spurt venner og bekjente som jobber med barn. Og de som jobber med barn sier NEI !! Hvis respekt og hensyn for barnet ditt !! Det er så mange saker der barn har oppdaget hva forelder har skrevet om dem på facebook og blogger. Der de sitter mer eller mindre sjokkerte over hva foreldrene har sagt om dem.

For meg virker det som ikkebloggere, er lettere sjokkert over hva bloggere for seg til å legge ut av bilder og info av sine barn på nett.

Hmmm interessant.......hva får jeg ut av det. Det kan jo være en grunn til at de ikke blogger, fordi de syns "nettverden" er skumler. Selfølgelig så kommer det mange aspekter inn da...jeg er livredd i forhold til barn selv om jeg blogger. Men noen har sagt at jeg "ukritisk" legger ut om meg selv kanskje...DET BRYR jeg meg ikke noe om. Jeg er ett menneske med gode og dårlige sider. Og jeg for så mange mailer der folk takker meg for å dele....da "skjønner de" at de ikke er alene om å føle det slik. Og det er jo det jeg vil.....vi er bare menneskelig.

Så for meg er sperren. Rett å slett, å ikke å skrive og vise bilder av barna.

Jeg har vært ut for 5 sykdommer selv, der odesen er kun 1- 3 prosent for å få en av dem. Jeg har fått fem. I to tilfeller fikk jeg 3 samtidig...oddsen på den var kun noen promiller :)

Alle vet, at da tenåringen var ti, fikk han kreft.....oddsen på det er kun noen promiller.

Jeg tar ingen sjanse. ALDRI i forhold til mine barn. Jeg vet, og mange av dere skrev at oddsen er så liten for at noen ville "oppdage" deres barn i havet av alle barn som er på nett.

Og det er det antakelig....men med min historie har jeg akkurat de rette oddsene for det..

Man kan aldri si aldri...eller at sjansen er så liten. Det er ikke det som hindrer meg. Det som hindrer meg er at bilder av mine barn...dine barn...andres barn blir manipulert til å tilfredsstille syke pedofile.....Jeg ville ikke likt å IKKE vite hvor bilder av mine barn på nett er !!

Jeg liker ikke tanken på at noens barn er der ute å blir brukt til det.

Og jeg ville iallfall ikke likt at en annen blogger har satt på seg skylappene sine å tenkt.."Mine barn er så fine og søte at familie og venner fortjener å se hvor søte de er, men det er andre som er søtere så ingen pedofile kommer til å se dem ut." Er de så søte, så er det ikke bare snille og hyggelige folk som som ser på dem med interesse. DESSVERRE !!

Samtidig som de tenker på hvor søt deres barn er, så håper de at deres barn ikke blir oppdaget...men noens andre...hmmm ...ikke bra...

Jeg har som sagt skrevet at jeg har familie og venner i både USA og Colombia. De spør alle om bilder...men mitt hensyn ligger ikke overfor å tilfredsstille min familie og venner.

Mitt hensyn ligger i å beskytte mine barn så godt jeg kan !!

Jeg sender bilder på mail.

Det går også fint å opprette en facebook side kun for nærmeste familie der du legger ut kun info om dine barn og bilder. Og de eneste som har lov å se siden, er familien som bor i utlandet.

Eller så kan man ha en lukket blogg, kun med bilder av barna sine.

Det er mange måter å vise bilder av barna sine på.

Og det er iallfall ikke en taktikk å ikke tenke på at det finnes pedofile som bruker timevis på nett for å lete etter barn de finner "attraktiv"

Men å ha dårlig samvittighet for at du legger ut bilder av det.

Jeg tror bare at vi må finne en måte å leve på som vi syns er ok. Enten tenke det, vær redd det og ta konsekvensene av det. Slik jeg har valgt.

Eller tenke....jepp...det er mange syke jævler i verden og jeg gidder ikke å bry meg med deres tankegang og levemåte. Det skal ikke få hindre meg i å vise bilder eller å skrive om mine barn :)

Vi bør respektere begge valgene og begge måtene å blogge om det.

Jeg tenker som sagt ikke på at de mødrene som viser bilder av sine barn er dårlig mødrer...snarer motsatt.....at de er er så flinke med å være gode mødrer at de "glemmer" hvor syk folk kan være.

Jeg er ikke hysterisk redd for mine barn. Normal redd...ok..normal redd pluss kanskje..... :)

Jeg vet at alle kan finne ut hvor vi bor, det er ikke det...det er bilder på avveie på nett som skremmer meg.

Det er altfor mange bilder av barn som finnes på nett.De aller fleste er tatt med kjærlighet og omtanke, de fleste blir sett på med det samme.

Det er altfor mange som blir gjort om til barneporno.Så ta hensyn til dine barn, og iallfall andres barn ved å ikke legge ut bilder av andres barn, uten foredrenes viten.

Og ikke legg ut av voksne som ikke vet det selv....

Jeg lå en gang på føden med en dame som hadde skiftet identitet pga av mishandling og drapstrusler. Barnet hun fikk var resultat av mangårige voldekter av sin mann. Hun fortalte meg gråtende at det hun fryktet mest var at eksmannen skulle se tilfeldig bilder av henne og barnet,tilsynlatende lykkelig og uviten. Hun hatet mobiltelfoner og kameraer.....hun slappet aldri av....

Det som er viktig er å tenke at alle har en historie, at de barna som tilfeldigvis har blitt "sett ut" av pedofile også har foreldrer som aldri trudde...

Igjen,...dette er mine tanker og meninger. Om du har har en annen mening enn dette. Om du velger å legge ut om barna dine, så er det opp til deg og jeg respekterer deg.

Men værsåsnill !! Glem aldri det mødre og fedre, at HENSYNET deres bør alltid gå til fordel for deres barn :)

Ha en kjempefin uke :)

Beskytter du barnet ditt når du blogger om det ??

Heisann kjære vennene mine :)

Alle dere som leser bloggen min vet at jeg er en dame med sterke meninger. Jeg har mange ganger skrevet innlegg om mine meninger og resultatet lar seg ikke vente på.

Jeg blir bombadert av kommentarer .

Nå er det faktisk en stund siden jeg har skrevet om min mening Jeg orker nemlig ikke noen negative kommentarer for tiden.

Det jeg alltid har presisert er at jeg skriver ikke for å henge ut folk, stiler, trender, andres meninger...osv osv.

All of irina er en personlig blogg. Den gjenspeiler Irinas altså meg. Det er mine meninger, tanker, interesser, kreative krumspring mm

Alle har vi meninger om ting og tang. Det vil ikke si, at ikke vi, eller her JEG, IKKE respekterer andres mening.For det gjør jeg.

Jeg leser mange blogger der jeg ikke forstår den andre bloggeren i det hele tatt !

Men personlig syns jeg at forskjellige meninger er interessant.....det er det som får verden til å bevege seg framover.

Dette er ett innlegg jeg har tenkt på å skrive i ett år, men for å være ærlig så har jeg vært redd for hvordan noen vil ta det.Jeg kan nemlig med handa på hjerte si at jeg tenker ikke på noen spesielle bloggere. Når jeg ser på bilder av barn i blogger tenker jeg aldri negativt på det.

Jeg tenker..."søt unge, fin genser, nydelige øyner osv..."

Men jeg er redd noen vil tolke det slik, særlig de som viser mange bilder av barna sine.

Det er er ikke noe jeg tenker på daglig.Det er bare det at jeg har en mening om denne saken. En mening jeg brenner for av hele mitt hjerte.

Jeg ser IKKE ned på folk som ikke mener det samme.

DERE vet hva jeg mener om bilder av barn på nett. Jeg har t.o.m blitt intervjuet om det. Jeg klarer bare ikke ha bilder av mine barn på nettet. De kan misbrukes så mye.

Jeg vil alltid vite at mine barns bilder ble tatt av normal kjærlighet, blir sett på med normal kjærlighet og omtanke. Og ikke med lyst og velbehag !!

Alle har hørt om bilderedigeringprogrammer.

Jeg har lest så mange artikler der pedofile jakter på nett. I USA kan pedofile med penger plutselig oppdage et bildet av ett barn på nett å "bestille" barnet. Jeg leste også en artikkel der barn ble" bestillt" fra hele verden.Nå tror jeg dette er meget, meget sjelden....så det er ikke akkurat det som hindrer at jeg viser dere bilder av mine barn.

Men de artiklene som har skremt meg mest, er om at helt vanlig bilder av barn funnet på facebook, blogger og på nettet generelt.

Helt uskyldig bilder av barna våre som feks sparker fotball eller leker... De bildene blir manipulert. "Klipper" hodet av barnet vårt og limer det på et alerede eksisterende bildet som den pedofile har brukt for å tilfredsstille seg på .På den måten har den pedofile utømmelige bilder av "nye" barn å lyste på.

JAAAA det er er GAL verden vi lever i . Det finnes så mye sykt på nett og i RL.

Og i denne saken her syns jeg man må ta konsekvens av verden. Det nytter ikke å slåss tilbake alle gangene. Det nytter ikke å si, skal de få vinne, skal jeg ikke få vise bilder av mine nydelige barn ?.

Ja, jeg vet ikke. Jeg vet at når det er så mye jeg ikke vet nok av, når jeg ser at uskyldige bilder av mine barn kan blir brukt for å tilfredsstille syke mennesker, blir byttevare og" currency.Da velger jeg heller å være overforsiktig, da velger jeg heller å få "kjeft" for å skremme. Jeg vet at som mor har jeg noen ekstra sterke følelser for og følerer på hva som er rett og galt angående MINE barn.

Jeg er genuint opptatt å ivareta min families følelser for å komme på bloggen og på nett der alle kan se og lese. Det er ikke ett innlegg der jeg nevner DM eller barna der jeg ikke leser opp det jeg skriver å spør om det er ok.. ...eller i DM tilfelle poster jeg flere uten at han vet, men jeg vet at de er slike han takler. Kjenne han etter 20 år sammen :)

For barna mine leser jeg det jeg har skrevet for om dem.

Det er for meg høflighet. Jeg er bloggeren, ikke de.

Jeg har ikke alltid visst av disse syke historiene om pedofile. Jeg er naive, men jeg er så glad at jeg har hatt den sperren i hodet mitt hele tiden. At jeg aldri har valgt å vise mine barn på bloggen eller på nett.

Jeg syns som alle dere at jeg har verdens vakreste barn, jeg har venner i USA og familie i Colombia som jeg vet leser bloggen min å etterspør bilder av barna. Jeg hadde noen få bilder av barna på facebook, men jeg valgte å slette de også.....

Valget mitt ble som den stolte mor jeg er å vise bilder av mine vakre søte barn, eller ønske å beskytte mine barn. Og det hjelper ikke å copyright bildene sine....dessverre...det finnes veier rundt for det...som alt annet !!

Hvis jeg ser at det er andre som har lagt ut bilder av mine barn eller meg selv for den del på nett uten å opplyse, ber jeg dem slette dem tvert.

Dere vet at det er ikke lov å legge ut bilder av andre voksne uten deres tillatelser. Slik er det også med barn.

Jeg har sett bloggere legge ut bilder av klassekamerater av barna deres( uten å innhente lov) ol....Jeg får så vondt inni meg da.

HER kan du lese om bildebruk av barn på nett.

Mine barn er alle over 8 år. Før maste de om å få komme på bloggen, men nå spør de ikke engang lenger. De bare vet det er sånn. Min datter spør også om msn konto og facebook profil fordi vennene hennes har.Hun er 10 år, og man må være 13 år for å ha profil på fb. Jeg sier nei.....men hva gjør man når jeg ser at vennene hennes er der. Også andre barn i familien er å finne på fb ??

ÅHHHH det er så vanskelig å være mor...så vanskelig å prøve å være en "god mor".....

Min eldste er 16, han har jeg vist et par bilder av da han fikk cellegift som 10 åring. Men jeg har alltid innhentet tillatelse pluss at han så ned.....

Dette er problemstillinger vi som er foreldre må ta. Disse problemene var ikke her da vi var barn.Kanskje det er derfor vi ikke tenker så mye på det.

Da vi var barn fikk vi høre om å ikke være med fremmende, eller å prate med fremmende, ta i mot ting fra fremmende, sette oss inn i bilen med fremmende.

I dag inviterer vi fremmende inn i huset vårt, i barna våres soverom, i barna våres liv. Vi inviterer fremmende til å VITE alt om våre barn og om deres personlighet.Til å se badekarbilder eller trusebilder av barna våre.

ØHHHH ser der den ?

En fremmed kan gå opp til barnet vårt ut på gata og si at den kjenner foreldre til barnet. Fortelle om historier barnet kjenner til, heviser til dato da barnet var på fotballturnering eller fortelle hvor fin bildene av barnet ble etter fotoshooten barnet hadde med sin mor...

Uff, ikke noe kan man gjøre med glede lenger. Betyr det at man må slutte å blogge. ?? Jeg har vært der....tenkt alle tankene der.

Jeg valgte å være personlig om meg og mine "problemer". Vise dere huset mitt, livet mitt. Fortelle dere gullkorn fra barna mine. Jeg har Ikke fortalt dere hvilken fritidsaktiviteter de delatar i.Heller ikke når de er borte eller hjemme. Ikke har jeg vist dere bilder. Bare de som kjenner oss privat hvem som er mine barn og hva de gjør.

Det er slik jeg beskytter meg. Det fungerer om enn så lenge for meg .Det er greit at folk vet hvem gale Irina er....helt ok....jeg er meg selv jeg. Akkurat slik som jeg er på bloggen er jeg i RL.

Hva mener dere kjære lesere ?? Er dette noe dere tenker på ?? Er dere redde ? Hva er deres tanker ?

Igjen dette er mine tanker og meninger. Jeg ser ikke ned på noen. Og før fæle anonym begynner å ramse opp mine bloggfeil å vise til innlegg postet i mars 2008 der jeg skrev, eller det innlegget der jeg sa....... jeg spør ikke for å "kaste skitt" eller for å få mødre som viser bilder av sine barne til å føle skyld og skam. De har INGENTING å føle skyld og skam for. Det er de som gjøre syke ting med bildene som har det.Det er nemlig naturlig å ønske å vise og å prate om sine barn.

Hadde jeg ikke vært så paranoid om pedofile hadde jeg gjort det samme !!

Takket være en Colombiansk mor....der er de redde for alt og ekstra forsiktig med "fæle voksne" hadde jeg sikkert vist bilder av dem.

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.

Heisann og Hoppsann :)

Nå er jeg tilbake fra en liten ferie til Oslo. Herlig spør du meg.....selv om det regnet. Demolitionmannen har en jobb der han reiser mye og da er jeg alene med mine tre skjønne kaosbarn.

Og det er jo min jobb som mor. Jeg spør aldri besteforeldre eller venner om pass hvis jeg ikke absolutt må ha vakt.

Så da kom Demolitionmannen på at kanskje jeg ville ha meg en liten husmorferie....Og etter flere dagers tenkning så ble det akkurat det.

Jeg er veldig bonat..liker meg best hjemme, uten sminke, håret i hestehale og i kosedress.

Male og pusle med mitt...

Høre barna som leker seg i bakkgrunnen....kan livet egentlig bli bedre da ??

Kanskje ett glass pepsi max og en god bok....hmmmm

...endelig hjemme :)

Har virkelig filosofert over en ting i flere uker nå. Jeg har fått kontakt med en god venn på facebook.

Vi holdt til i samme gjeng, dro på skiturer, hadde pizzakvelder og dro på hjemmefester til hverandre.

Og plutselig har jeg tenkt på det. På hvor slank og pen jeg egentlig var. Når jeg ser på bilder tenker jeg...her kommer jeg aldri mer tilbake til.

Så ser jeg på bildene etter jeg fikk mitt første barn for snart 16 år. Året etter han var født. Jeg syns jeg så stygg og tjukk ut...da. Nå tenker jeg...Gud så søt jeg var....jeg kommer nok aldri mer ditt igjen.

Så slo det meg , vi blir sjelden fornøyd med hvordan vi er da vi ser oss på bilder. Tenker på alt det som er galt.

Så hva med når jeg er 47...ti år fra nå. Hva tenker jeg om de stygge bildene som stod i avisa.

Har jeg fulgt den samme tankegangen tenker jeg sikkert.

"Ohhh jeg så bra ut...koffor sjer æ itj sånn ut nå når æ e 47 år?"

Jeg har ombestemt meg. Jeg skal fra no av ALLTID levet i nuet. Vær fornøyd med det positive i meg og med meg. Og det som er negativt skal jeg gjøre noe med...de kiloene skal definitivt bort, negative folk skal det vinkes good bye...take care.

Barna mine skal nytes...i fulle drag...mer !! Lukte på håret deres en solskinnsdag. Tårene de gråter skal smakes på....

Og våte kyss skal plasseres på deres panne.

Alle mennesker er vakre...det tenker jeg hele tiden...jeg studerer mennesker, tynne, store, negative og positive. Og har dere lagt merke til en ting !!

Alle er vakre. De kan ha fint smil, søt nese vakre øyner osv....

Men vi er så kritisk til oss selv. Vi må vær den vi er...for tross alt er det ikke noe som er så vakkert og sexy som mennesker som er komfortable med den de er !!

For om 10 år. Da jeg er 47, skal jeg se på bildene av meg å si-

"Kor flink æ hva te å slank mæ det året, kor fint hår og ikke en enste rynke hadd æ....men bettre mæ ta...æ itj så værst som 47 åring heller.

For jeg har endelig skjønt dette.

Livet er det som leves i nuet. Det er ikke det som har hendt deg, men hva du husker og hvordan du husker det.

Det er også en reise og ikke bestemmelsessted.

Vi levde det når vår eldste sønn hadde kreft. Så var det å stå opp, husk å puste, husk å spise og husk å le....hver dag måtte vi le !!

Vet dere, den tiden han var kreftsyk var en bra tid, en tid for hygge, for latter og for moro. Min sønn husker ikke sykdomen ....han husker alt det positive som hendte da, og det gjør jeg å.

Livet er herlig !! Livet har en mening !!

Selv om du der og da ikke skjønner det.( Utenom barn som dør og blir misbrukt, ikke mening med det!)

Og det viktigeste, og som jeg virkelig skjønner nå er....

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.

Jeg likte deg jo.....

I morgen får dere se prosjekt xxx eller eksperiment xxx ferdig. Om jeg får si det selv, ble det WOW KULT !!

Men så har jeg ikke en smak alle liker...me like.

Ellers vil jeg si at jeg har vært lettere sjokkskadd. En mann jeg likte og stolte på har vært i alle aviser og nyheter i det siste.

Jeg kjente Biskop Georg Muller kjempegodt. Fra jeg var 7 år gammel. Han har døpt mine barn, og jeg var den eneste som fikk kalle han pater etter at han ble Biskop. Når sønnen min fikk kreft snakket vi litt sammen.

Jeg likte han !! Seriøs, mannen er humoristisk og ironisk...ikke så veldig nær....mer fjern til de som ikke kjente han.

Men han har alltid likt meg også. Han husket alltid på å spørre meg om familien min ol.

Nå er ikke jeg den største kirkgåeren

Vi katolikker skal liksom være det.....sier man.

Og da vi flyttet til Stjørdal og plutselig sognet tilLlevanger kirke sendte jeg inn en søknad at jeg ville tilhøre St Olav i Trondheim hos Biskop Georg. Slik at mine barn kunne konnfirmeres, og ta første kommunion i trondheim.

I fjor da vi hadde en konfirmant måtte vi en del ganger i kirken. Så en dag ble jeg med tenåringen. Kirken var full av folk, men på slutten når prestene går i prosesjon (eller hva det heter) tilbake så Biskop Georg meg. Han sperret opp øynene, himlet med øynene og trakk seg litt tilbake...Det var hans måte å si...å...f"""" er du her. Måtte jo bare le... og etterpå var det " Jøss har du ikke gått opp i flammer "

Har jeg likt en mann som...

Jeg er en mor, jeg syns som alle mødre at pedofile skulle ha vært....

men jeg likte han jo...er det dumt å si det...før jeg visste

Og så er det uendelig trist å lese om alle som har en mening om hvorfor den katolske kirken er som den er...at det er rene pedofil fabrikken ol....Både barna og jeg er litt sjokkert.

Hva med alle prester og kirketjenere som tilhører statskirken ?? Hva med alle lærere? Hva med alle barnevernspedagoger ???

Hvis man skal begynne å peke på noen kommer det flere. Nå er ikke jeg en politisk blogg, jeg er mer om en rar dame som finner på rare ting, og slenger litt mye med leppene....(eller tastaturet)

Så jeg vil ikke starte en diskusjon...vi er alle enige at pedofile skal få en straff, at den katolske kirken er utgått på dato i henhold mange av sine dogmer. At de graver sin egen grav for generasjonene som kommer....at folk som skal straffes bør straffes. At folk som bør vernes bør vernes....

.....så hvorfor er jeg da trist over å ha kjent en mann jeg likte ??

.....som ikke var verdig til å bli likt ???

Tanker i natten ....klem

"...dere kjedelige nibere......

........ har ødelagt mange nasjonalskatter med at alt skal males hvit"...

Okkkkkeiiii..tenkte jeg..... på en måte forstod jeg disse anonyme kommemntatorene som la igjen noen kommentarer etter at jeg visste ett skap, kjøpt på Finn.no. Skapet var allerede malt hvitt for mange år siden...kanskje alltid.

Men noen anonyme mente at vi interiørdamer har ødelagt mye opp gjennom årene ved å malte alt hvitt.

Det fikk meg til å tenke !! Og jeg elsker ting som får meg til å tenke.

JA, forsåvidt er jeg ganske så mye enig.

Jeg har selv skrevet litt om det på bloggen min, og selv malt en del møbler hvite i min "interiørdame" karrière ( mest til vidresalg )....

MEN ...jeg har alltid ment at møbel slik de er original, er mest sjarmerende. Om det er hakk, skader, merk ol. Som jeg skrev, Imperfect er perfect for meg. Og er det noe som gjør denne dama mo i knærne, og løs i stroppene (lommeboka) så er det uperfekte møbler.LOVE LOVE LOVE IT !!

Men når det er sagt...så syns jeg det er ok at folk maler møblene hvite. Hvis det er kun i hvit tilstand de vil brukes i. Det beste er at gamle møbler brukers igjen, enn at de skal stues bort eller kastes.

Redesign sparer miljøet, og gamle malte møbler er mer sjarmerende enn IKEA møbler.

Det er nå min mening !!

Og det viktigeste. !! Vi må selv få bestemme hva vil ha og ønsker.

Det er jo det som kalles å ha en personlighet....

Om vi Nibere er kjedelige, og en fare for norske møbeltradisjoner ....det er vel kamskje en annen diskusjon.....

Jeg skriver t.o.m i sidemenyen her at jeg syns at BARE hvitmalte møbler blir for kjedelig for meg .....Det betyr ikke at jeg ikke liker det. Jeg elsker å titte på Fransk landstil og shabby blogger. Jeg syns det er delikat, sobert, vakkert og veldig feminint...men ikke meg.

Som det ikke kan være deg, å ha et knallrosa bord :)

Kjøkkenbordet mitt er langt fra perfekt, slitt og brent og hakkete og markspist !!

Kunne sikkert blitt fint om jeg hadde pusset, slipt og sparklet ...og malt hvitt !!

Men da har det blitt for perfekt for meg...

Jeg liker karakter, styrke, feil og mangler...akkurat slik livet er . Og slik bloggen All of irina er.

Gammel skyvseng og bord som jeg har hatt i ca 17 år ?? Ikke malt hvitt, ser du !!Jeg lar som regel ting være slik de er...eller så forandrer jeg det ved å gjøre noe annet enn å male. Ha på nye deler som pleksiglassbein ol.

Jeg liker å skape nye ting ikke alle har....

Slike skap som dette er mine favoritter....slitt. rått og sinnsykt vakkert !! Slike skap har jeg en del av.

Her er ett lite utvalg av slitte, for noen stygge møbler. Jeg har nå innsett at jeg MANGE FLERE møbler som IKKE er malte i hvitt, enn møbler malt i hvitt.

Takk for at jeg fikk avklart det for meg selv ;)

Men jeg syns det var en bra kommentar fra anonym, det fikk meg til å tenke og lage dette innlegget så jeg takker for tilbakemelding.

Pluss jeg syns det er ett bra spørsmål å ta opp...er vi interiørbloggere for opptatt av å male, og gjøre om alt? Kan vi ikke la møblene være slik de er ??

Jeg håper mange kan tenke på dette og eventuelt hive seg inn i diskusjonen.

Jeg er delvis enig og delvis uenig for min del ? Hva med dere ??

PS ! Jeg vet at jeg maler mange av møblene i blogshoppen hvite...men dessverre det er jo det som selger....og jeg har ikke råd til å være idealist når jeg "skal" tjene litt penger.

Men jeg solgte det vakre gamle skapet, det som som er slitt og vakkert som det var...men dessverre så virket det som kjøper skulle male det hvitt....så synd men sant.

Her har dere forslag til innlegg. Vis en møbel du har. Som ikke er pusset opp, men som er perfekt slik det er. ( Som regel er det før og etter) her gjelder der før og før.

Hvis noen er intressert, kan dere skrive at dere gjør det. Så linker jeg til deres innlegget ??

Ha en nydelig kveld.

Skrevet dagen etter !!

bare så det er fullstendig klart . Dette er ikke min mening !! Den første kommentaren. Jeg bare vidreformidler en kommentar og prøver å skape en diskusjon av den.

Og jeg er jo enig om at jeg har malt mange møbler hvite.

Så jeg skjønner meg ikke om at denne påstanden er for å forsvare meg. Det er bare ett innlegg . Ikke kritikk mot noen !

Takker bloggere som skjønner det. Og det jeg prøver å få frem her, er det er rett...det vi gjør mye.

Da tenker jeg ofte slike møbler som er orginal...brun og slitt feks. Ikke som er så ødelagte at de trenger en real makeover.

Og igjen er det bedre at møblene blir brukt enn kastet.

Jeg sa, og jeg sa at jeg liker at møbler ikke er perfekte slik jeg er.

I dag hadde jeg nesten flaks.....

Jeg begynner nesten å tro at ting har en mening. Jeg har ikke vært der enda...det har vært for mye negativ pes rundt vårt liv.
Bla har jeg visst hadd uflaks flere ganger, slik at det nesten har kostet meg livet.

Det hele kulimerte med at min da 10 år gamle sønn fikk kreft.

Jeg må innrømme jeg slet med å finne meningen med at barn skal ha kreft.

eller enda verre, det at barn dør av ett eller annet. Av forelder dør fra sine barn....

Alle har vi slike historier å fortelle. De fleste av oss har opplevd noe som sitter i minne som en vanskelig opplevelse.

Min uflaks startet da jeg var 12 år og min far ble drept. Og derfra har det vært masse uflaks, men også flaks og det veier jo opp.

Det å ha nydelige barn og en mann som alltid stiller opp for meg er den største og beste flaksen.

Det er sant !!

Og at alle barna nå er friske er enda bedre .

Jeg har aldri trudd på å være en godværs kristen. Altså bare kristen, og det å tro på Gud når man har det bra.

Jeg trodde på han, og ba til han hele gjennom min sønns kreftsykdom, gjennom mine vanskelige svangerskap, gjennom masse negative studer.

Men plutselig i fjor giddet jeg ikke mer.

Jeg har ikke mistet min tro på Gud, eller at han finnes. Jeg vet han er der. Det var han som mistet troen på meg.

Og for meg er det befriende. Husker dere dette innlegget HER.

Jeg har det bedre...nå skylder jeg ikke på ham...samtidig som jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ba om hjelp.

Siden det er maaaange flere som har det verre. Rart man blir gal ???

Iallfall da jeg måtte legge ned butikken var jeg så lei og trist. Jeg følte på en måte at en del av livet mitt var forbi.

Folk sa at det var en mening med at jeg skulle møte veggen, og til slutt ende opp med at jeg måtte legge ned.

Jeg gråt og trodde ikke på det.

Jeg begynte å blogge mer. Få ut min skriveglede og mine ideer. Dette la flere merker til. Jeg fikk flere lesere, aviser og tv fulgte med.

Det gjør de enda, de bruker ofte min blogg til inspirasjon ??? Utrolig.

Det endte med tv opptreden i tv adressa.

To sider i Hjembilaget og forsiden på samme blad ?

Som igjen førte til flere lesere .

Kunst industri museumet oppdaget meg, tilbød meg å stille ut der , og attpåtil betale for det.

Det igjen førte til mer presse. Bordene våre på NRK nyhetene, og på tv adressa denne uken.

I dag var jeg på intervju med Stjørdals Blad som kommer i morgen.

Mens jeg stod i kø for å kjøpe caffet latte begynte jeg å snakke med en koselig dame som jeg egentlig aldri har pratet med.

Jeg fikk spørsmål nr fem i dag om jeg ikke hadde tenkt å starte opp igjen.

En gang grunder alltid grunder....Nå hadde jeg startet tre ting.

Jeg svarte som sant var, at tanken alltid ligger der. Og at det nærmeste jeg hadde kommet denne tanken var å leie ett koselig hus for å ha showrom til møblene og tingene mine. Og ha det åpent feks lørdag og søndag.

Men at 4000 ble for mye for meg.

Damen sa. " Hvis jeg betaler 3500 og du 500 , vil du da ?"

Seriøst ropte jeg.

Ja jeg vil ha deg med, da kan vi få til det konseptet.

WOW jeg er i en steam karrière messig tenkte jeg.

Men da jeg kom til utleier ville han ikke leie ut. Han skulle ha det som lager.

Grrr....men jeg ser fremdeles positivt på det.

Det var nesten flaks og vil hun ha meg med på laget skal vi få til det brae konseptet !!

Nå er det å lete.

Jeg skal ha kun mine loppisfunn og oppussede møbler, men det kan bli BRA !!

Dere skal få høre.

Kanskje er det flere som vil ha meg med på noe !!

Bare ta kontakt...ha ha.

Men ser dere, alt er det nesten en mening med.

Og moralen i denne historien er at selv om livet ser som svartes så kan det faktisk være en mening med det.

Kanskje ikke alltid, men som oftes......

Ha en meningsfull kveld ??

PS !! har flere ideer på gang, noen innbefatter lesere og bloggere...

Klem

Fredag reiser jeg til Oslo ;)

Terrorist på flyet........

Jeg vil kalle meg en ganske så fordomsfri person. Det jeg liker best med livet er variasjonene, og kontrastene i mennesker og omgivelser.
Jeg har alltid ment at det må være to poler. ( Kanskje derfor jeg er bipolar ,...ha ha ) At har du Gud så har du Djevelen. Er det demoner så er det engler. Svarte folk og hvite. Rikdom og fattigdom.

Ok, dere tar den, jeg liker så å si alle jeg, og alt...utenom griskhet og grådighet.

Men da jeg satt på flyet på vei fra Amsterdam til DC måtte jeg ta ett oppgjør med meg selv, og mitt sjokkerende dogmatisk syn på arabere.
Som er synonymt med ordet terrorister i mange land.
Jeg var før denne flyturen en ganske så fordomsfri person. Trodde jeg....

Men trøtt satte jeg på ett halvfullt fly. Det var jo tomt i seteradene foran og bak. Og i nærmeste sete satt en araber.
Ikke det at han var araber, langt i fra. Det var alt han gjorde eller ikke gjorde på turen som fikk meg til å "bli terrorist redd )
Det å Demolitionmannen. Dere tror kanskje det er jeg som er sjefen her i huset.
Men da tar dere feil .
Hver helg leier vi en DVD. Og hver helg går vi gjennom samme prosedyren.
Dere vet jeg elsker skrekkfilmer og thrillere. Men Demolitionmannen han elsker terrorist filmer.'

Jeg spør " Kain vi itj lei en Irina film" Demolitionmannen skuler på meg. " Vi får sjå "
Og hver bidig gang kommer han med en terrorist film.
Slenger den på bordet å sier. " Dæm lage bare terroristfilma...itj min skyld. "

Så tilbake til flyet. Der sitter jeg så si mano a mano med araberen. Ikke tør jeg å prate med han engang. Jeg som prater med alle !!
Han har på seg en militærgrønn jakke som er knappet helt opp til halsen. Jakken gir assosiasjoner til en militærjakke. Kakifarget bukser og brune solide sko. Han er barbert på arabervis , med dype kinnskjegg. Og ikke nok med det, men han hadde tatt på seg svarte solbriller.
Jakken og solbrillen beholdt han på hele veien til DC. Det er nesten 8 timer flytur !!
Jeg satt å smugså på han, og jeg kunne ha flyttet langt fra han. På en av de ledige setene.

Men så er jeg grunnleggende høflig til det destruktive. Jeg ville ikke la han tro at jeg var skeptisk mot han. Eller fordomsfull. Istedenfor å skuffe han, om han viste seg til å være terrorist eller ikke var ikke så viktig. Men såre han ville jeg ikke.

Så jeg satt der, trøtt, redd og med bildene av hundrevis av terroristfilmer i hodet.
Det hjalp ikke at mannen satt der med rett rygg, oppknappet jakke og solbriller.
Han takket nei til mat og drikke.
Satt med hodet som bøyd til bønn, og med hendene foldet.?
Jeg husker jeg tenkte. Han er nervøs for han skal dø, han får ikke ned mat og drikke. Og den skjønte jeg. Jeg følte t.o.m synd på han. Han hadde sikkert blitt valgt til dette uten at han ville.

Og jeg som er avholds huket tak i en flyvertinne for en fææææl whisky. Jeg tenkte at jeg skulle dempe frykten.Siste gang .....

Og sefølgelig tenkte jeg at min vanlig uflaks var at jeg ville befinne meg der...midt i slagfeltet .
Og midt oppi min angst for araberen, og mitt sinne mot demolitiomannen, bestemte jeg meg for å ta ett oppgjør over mitt nye rasistiske syn.

Overlevde jeg dette, skulle jeg bli venn med en araber.
Som dere skjønner overlevde jeg ....
Og så lærte jeg noe. Og jeg ELSKER å lære hver dag.

På vei hjem i ett stappfullt fly, var det også en araber. Og vet dere hvor han satt. Jo han satt i sete nærmest meg. Karma ville at jeg skulle holde mine ord. Av flere hundrede plasser satt han der.
Jeg bestemmte meg å hoppe i det. Jeg begynte å prate med han, og jammen var han ikke en smart ung mann som forsket på kreft.
Jeg fikk vite masse om han, og da vi sa farvel etter 8 timer med samtale følte jeg meg trøtt og glad.

Carma is a bitch sies det.
Men jeg sier den gir deg en fist.
Ingen liker å stå fjes mot fjes med sine fordommer.

Men gjør vi noe med dem. Så er det en styke.

Ha en fin søndag, og har du en fordom så gjør noe med den.

Jeg skal på museet i morra. Begynne å rigge.

Klemz

Her , og ikke lenger ;)

Her og ikke lenger !! Vi ønsker ingen svineinfluensa !!! Det står til livs, har ikke vært i bloggehumør. Det skjer en del i livet mitt akkurat nå, og det er dessverre ikke lystbetonte ting . Jeg vil ikke dele det med dere. Selv om jeg tenker på hvordan dere har det, og på hvor mange jeg skylder kommentarer.

Mange private ting !!

Jeg sitter her å snufser. Har en arm som svir og er øm. Har en hals som kjennes ut som den begynner å bli syk.....ja har jeg ikke visst bedre vil jeg ha sagt at jeg har alle symptomer på svineinfluensa.

I dag var jeg til legen for å en resept, og mens jeg var der, Fikk jeg beskjed om at jeg faktisk tilhørte en risikogruppe.

Og dermed måtte jeg til pers.....jeg som hater sprøyter !! men det gikk bra ;) Ikke vondt i det hele tatt.

Egentlig skriver jeg dette fordi jeg er fly forbanna !! Jeg syns vi er kjempeheldig som bor i ett land som gjør masse for oss. Her sparer man ikke på midlene hvis vi er syke. Man slipper å komme i gjeld fordi noen er syk.

Jeg er faktisk en av de som priser meg heldig å bo i Norge. Og jeg blir faktisk sur på folk som alltid klager på Norge.

Men av og til...blir jeg forbannet, som i dag.

Jeg fikk nemlig høre at det ikke finnes nok vaksiner til å vaksinere all helsepersonell på St Olav. Det er de som er viktig. De skal pleie syke. Kreftbarna står mitt hjerte nærmest, flere sykepleiere har fremdels ikke fått vaksine på den avdelingen.'

Disse personene er rundt barn med ett immunforsvar som ofte er på null.

Foreldrene til disse barna må også holde seg friske. Men de har heller ikke hørt om vaksine.

Midt oppi dette hører jeg at Rosenborg krever at alle deres spillere blir vaksinert. Også alle som jobber der skal få vaksinen. Dette er fordi de skal spille en kamp snart...som de ikke behøver å vinne engang !!

Dette leste jeg på Vg nett og av flere personer.

Hvorfor skal fotballspillere ha det ?? Er de en viktig gruppe å ha frisk. Har det vært for meg kunne alle ha ligget med svineinfluensa . Tenk om de hadde vært så empatisk å gitt sin dose til noen som virkelig trenger den.

Jeg kunne med glede har gitt min til noen som virkelig trenger den. Jeg syns nesten det er flaut og bortkastet at jeg skal prioriteres foran folk som har en viktig jobb eller som er syke.

Nå fikk jeg blåst ut litt av min frustrasjon.

Hva syns du, hvem skal prioriteres og hvem skal bedømme ??