Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.

Heisann og Hoppsann :)

Nå er jeg tilbake fra en liten ferie til Oslo. Herlig spør du meg.....selv om det regnet. Demolitionmannen har en jobb der han reiser mye og da er jeg alene med mine tre skjønne kaosbarn.

Og det er jo min jobb som mor. Jeg spør aldri besteforeldre eller venner om pass hvis jeg ikke absolutt må ha vakt.

Så da kom Demolitionmannen på at kanskje jeg ville ha meg en liten husmorferie....Og etter flere dagers tenkning så ble det akkurat det.

Jeg er veldig bonat..liker meg best hjemme, uten sminke, håret i hestehale og i kosedress.

Male og pusle med mitt...

Høre barna som leker seg i bakkgrunnen....kan livet egentlig bli bedre da ??

Kanskje ett glass pepsi max og en god bok....hmmmm

...endelig hjemme :)

Har virkelig filosofert over en ting i flere uker nå. Jeg har fått kontakt med en god venn på facebook.

Vi holdt til i samme gjeng, dro på skiturer, hadde pizzakvelder og dro på hjemmefester til hverandre.

Og plutselig har jeg tenkt på det. På hvor slank og pen jeg egentlig var. Når jeg ser på bilder tenker jeg...her kommer jeg aldri mer tilbake til.

Så ser jeg på bildene etter jeg fikk mitt første barn for snart 16 år. Året etter han var født. Jeg syns jeg så stygg og tjukk ut...da. Nå tenker jeg...Gud så søt jeg var....jeg kommer nok aldri mer ditt igjen.

Så slo det meg , vi blir sjelden fornøyd med hvordan vi er da vi ser oss på bilder. Tenker på alt det som er galt.

Så hva med når jeg er 47...ti år fra nå. Hva tenker jeg om de stygge bildene som stod i avisa.

Har jeg fulgt den samme tankegangen tenker jeg sikkert.

"Ohhh jeg så bra ut...koffor sjer æ itj sånn ut nå når æ e 47 år?"

Jeg har ombestemt meg. Jeg skal fra no av ALLTID levet i nuet. Vær fornøyd med det positive i meg og med meg. Og det som er negativt skal jeg gjøre noe med...de kiloene skal definitivt bort, negative folk skal det vinkes good bye...take care.

Barna mine skal nytes...i fulle drag...mer !! Lukte på håret deres en solskinnsdag. Tårene de gråter skal smakes på....

Og våte kyss skal plasseres på deres panne.

Alle mennesker er vakre...det tenker jeg hele tiden...jeg studerer mennesker, tynne, store, negative og positive. Og har dere lagt merke til en ting !!

Alle er vakre. De kan ha fint smil, søt nese vakre øyner osv....

Men vi er så kritisk til oss selv. Vi må vær den vi er...for tross alt er det ikke noe som er så vakkert og sexy som mennesker som er komfortable med den de er !!

For om 10 år. Da jeg er 47, skal jeg se på bildene av meg å si-

"Kor flink æ hva te å slank mæ det året, kor fint hår og ikke en enste rynke hadd æ....men bettre mæ ta...æ itj så værst som 47 åring heller.

For jeg har endelig skjønt dette.

Livet er det som leves i nuet. Det er ikke det som har hendt deg, men hva du husker og hvordan du husker det.

Det er også en reise og ikke bestemmelsessted.

Vi levde det når vår eldste sønn hadde kreft. Så var det å stå opp, husk å puste, husk å spise og husk å le....hver dag måtte vi le !!

Vet dere, den tiden han var kreftsyk var en bra tid, en tid for hygge, for latter og for moro. Min sønn husker ikke sykdomen ....han husker alt det positive som hendte da, og det gjør jeg å.

Livet er herlig !! Livet har en mening !!

Selv om du der og da ikke skjønner det.( Utenom barn som dør og blir misbrukt, ikke mening med det!)

Og det viktigeste, og som jeg virkelig skjønner nå er....

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.