La drømmenene få vinger .....

....dette kortet laget av en bloggleser, fant jeg i år. Og jeg ble veldig glad av det hun skrev. At du oppfatter bloggen min slik jeg vil at den skal fremstå. Hvordan jeg ønsker at den skal fremstå ? Jeg vil at den skal være varm, hjertelig, oppriktig, morsom, jordnær, glamorøs, fargerik, kreativ, inspirerende, nytenkende og genuin. ...i fjor vurderte jeg å slutte å blogge, men jeg er nok en bloggere. Bloggen gir meg så mye, den har gitt meg mulighetene til å være med og til å møte spesielle mennesker.

Den får meg til å strekke meg ut etter å tilfredsstille mine kreative sider. Den gir meg mulighetet til å dele. Og liker du ikke det du ser så regner jeg med at dere er så oppegående å klikke dere ut. Liker du derimot det du ser er du hjertelig velkommen til å bli værende i bloggen min.

Jeg vet at 2012 blir det beste året EVER i livet mitt. Og jeg håper at dere får ett like flott år. Jeg håper dere tar tid til å møte de små øyeblikkene som danner ett magisk år. Jeg håper at dere alle har noen å dele den med, om dere ikke ha. Så at dere har mot og energi til å finne noen å dele den med. Våg å stol på deg selv, du er en ressurs. Du er din egen bedrift, du skal være sjef, vaktmester, reklameansvarlig ...ja alt. Så da er du verdt all de investeringene du trenger for å være på topp. Og det må du huske. Du må speile det du vil oppnå. Dette må jeg jobbe med selv...fremstår du oppriktig, empatisk og selvsikker er det du får tilbake. Fremstår du som usikker og tvilende er det akkurat det du får tilbake. Og det du gir ut av energier er det du får. Jeg er ikke helt for nyttårsforesett men noen må det bli... vi må strekke oss og bedre oss..

Jeg skal fortsette å trene..... og det ganske mye. Forandre livstil totalt....fortsette med livsendringskurset mitt som har virker bra :)

Bli mer sosial. Åpne meg for vennskap, si ja til sosiale tilsetninger med venner og bekjente. Gjenoppta gamle vennskap.Fortsette med det jeg har gjort i 4 år nå, luke unna negative mennesker for å omringe meg selv med positivitet.

Jeg ønsker å takke alle mine trofaste blogglesere for at dere leser all of irina. Jeg håper at dere har trivdes og at dere ønsker å følge meg inn i mitt femte år som blogger i 2012. Hadde blitt utrolig glad om du kunne ha kommetert hva du liker og hva du skulle ønske mer for 2012. AHåper ved at du kommenterer for se hvem som leser bloggen og kanskje oppdager jeg nye bloggere jeg kan lese. Det trenger jeg : Så væææææææsååååååååsniiiiillllll gi meg gjerne en kommentar :))

Jeg lover å svare dere tilbake ...Jeg vil ta meg en kommentar runde denne helga å takke for kommentarene i det siste. Nå skal jeg prøve å få opp min slitne kropp, for å begynne med verdens beste kalkun. Høres ut som det er noen som skal prøve den. Håper på tilbakemeldinger :) HER er oppskrift.

GODT NYTT ÅR , "glad " i dokk.

Mannen jeg ikke kunne glemme....

For ca to dager siden fikk jeg en venneforespørsel av en mann. I mailboksen min skrev han om vårt spennende første møte. Ja, jeg må innrømme, jeg har tenkt på han også. Om han har hatt det bra, om jeg skulle ha stoppet opp å besøkt han igjen...om han husket meg.

Hmmm hva skulle jeg si... " Hei, huske du mæ ? Husker du at æ kom hjæm te dæ for to år siden...." Hadde vært flaut om han så rart på meg... " Beklager jeg husker ikke"

Hadde vært enda kleinere om han hadde sagt og sett rart på meg "Beklager nå må du gå, min kone kommer snart "

Historien av da jeg stakk av fra Demolitionmannen for å bli kjent med den suuuuperkoslige herremannen finner du HER. Utrolig hyggelig å lese at han også hadde tenkt på meg og lett meg opp på fb. Jeg syntest historien var vakker da...nå syns jeg den er enda vakrere...og jeg kjente at det var utrolig hyggelig at en mann kontaktet meg på denne måten.. knis* særlig en på 84 år .....

En søt liten julehistorie......

Ps. Hotellet er nå solgt for ei krone og de holder på å pusse det opp...spennende. Gleder meg til å se. Takk E for at du sendte meg en venneforespørsel på fb. Utrolig hyggelig... og utrolig hyggelig at du leser bloggen :)

Vææææærdenes beste og herligeste lesere.... det har jeg :)

Nasjonalist med en nasjon !!

Heisann kjære dere. Jeg har ikke blogget pga av tragedien vi har opplevd i vårt lille land. Jeg har tatt denne tragedien veldig hardt. Jeg har en sønn på samme alder som mange av de drepte. Min sønn mistet en god venn og han er selfølgelig veldig trist.

Derfor syns jeg det å blogge om interiør og andre" uvesentligheter" er dumt, men ser også den at livet må også gå videre.....Jeg velger å stoppe livet litt.

Jeg kommer fra Colombia, et land som har opplevd borgekrig og andre uroligheter. Jeg har dog aldri følt meg utrygg der. Jeg elsker Colombia, og anser meg heldig som er derfra. I Colombia bodde jeg i 5 år. I Norge 33 år. Så jeg anser meg som Norsk, og har vært utrolig glad over at jeg bor i en nasjon blottet for terror og ufred.

Jeg sint og skuffet over den mannen som tok vekk Norges "uskyld " For hvor kan man føle seg trygg hvis man ikke kan føle seg trygg her i Norge. Jeg er også stolt over den kjærligheten, empatien og medmenneskeligheten vi viser i vår lille land nå.

Jeg er stolt over våre politikere, kongehus og vår stasminister. De snakker om hvordan vi skal vise mer av de gode følelsene våre, og hvordan vi skal styrke vårt demokrati.

Se forskjellen på vår regjerings måte å takle ting, i forhold til USA som ikke skulle hvile før terroristen var død og hvordan vold skulle stoppes med vold.

Nasjonalisme er å vise samhold som en nasjon, vise empati, sympati, kjærlighet, medmenneskelighet ol.

Det ABB drev var " nasjonalisme" uten nasjon ! Slike folk som han

lager sine egne tolkninger.

Nasjonal identitet forstås som et fellesskap av mange individer, som opplever at de har vesentlige verdier, gjerne kulturelle, til felles. Forskeren A.D. Smith definerer fellesskapsfølelsen til et hjemland/et territorium, felles lover, felles økonomi og felles historisk hukommelse.

Wikipedia.

Jeg vet at det allrede kanskje har blitt en klisje, men den personen som sa

Tenk hva en man kan få til med hat, tenk da hvor mye vi ALLE kan kan få til med å vise kjærlighet.

Så jo, jeg er stolt over å være nasjonalist, sammen med alle andre nasjonalister . Vi har en nasjon.

Om du er etnisk Norsk eller kommer fra et annet land slik som meg.

Prøv å ha en fin uke, ta vare på familie og venner, man vet aldri ...........

NORMAL GETS YOU NOWHERE !

Med gjevne mellomrom må jeg komme med medmenneskelige observasjoner om relasjoner mellom oss. Jeg bestemte meg for lenge siden at bloggen min skulle være litt av hvert og for meg er det viktig å bygge opp under mennesker. Og å få bukt med janteloven . Den er menningsløs og ubrukelig. At vi alle bør ha tro på oss selv og andre. Selvtillit og selvfølelse er to forskjellige ting, det beste er å ha begge delene.Jeg har som mange, bra selvtillit ( innen interiør og det jeg driver med så syns jeg at jeg er ganske god) Som medmenneske syns jeg også jeg skårer bra. Det finnes ikke sjalusi eller misunnelse i meg. Jeg evner å glede meg over medmennesker som opplever suksess, på forskjellige stadier av sitt liv.

Selvfølelsen min er ikke så bra,. Jeg føler at jeg kunne ha vært tynner, se bedre ut, ikke føle meg så usikker som menneske, slutte å unnskylde meg, ikke være så følsom, oppleve tanker som er tyngende for meg selv og familien. Ha svingene temperament. Skulle ønke jeg kunne gi av hele meg, istedenfor litt.....og ikke ha lengsler over noe jeg ønsket jeg hadde( følelsesmessig).

Vi må alltid bestreve hvem vi er, og den vi vil være. Jeg vet at det finnes personer som trigges av forskjellige ting. De trigges slik, at de må fortelle den andre at de ikke er noe særlig. Hva med å puste dypt, telle til ti, og prøve å tenke over det fra den andres synspunkt( Må bruke den metoden selv på andre deler av livet mitt. Du må bare heve deg over det , selv om det er vanskelig !

Som jeg har skrevet før og vet av erfaring så er det de menneskene som har grunn til å klage som gjør det minst. De er også de menneskene som gleder seg over andres suksess. Jeg elsker å samle på ordtak om realiteter i livet. Jeg ser dem på nett, og skriver de opp. Det finnes mange gode , særlig de som ikke følger janteloven som jeg HATER. Du skal ikke tro du er no. VÆR DET...du er noe.

En av mine dårlige sider, er at jeg MISLIKER folk som er så svake at de føler misunnelse, sjalusi og for dem "rettferdig harme " over de som tør være noe. DONT LIKE !

Moralels vokter er aldri redd for sin egen moral, bare andres !

Jeg har kuttet ut folk i min nærmeste familie, og jeg er veldig ok med det. Blod er ikke tykkere enn vann. Man velger ikke familien, men sine venner."Familie" er dem som vil deg vel, som støtter og bygger opp under deg. Som roser deg, som forteller deg at de er stolte over deg. De som trøster deg når liver ikke er ok, de som ser at du trenger hjelp uten å spørre. En klippe som alltid er der, selv om du mislykkes andre plasser.

Jeg tenker at jeg må være tryggheten for mine barn, for hvis de ikke finner den hjemme hos meg, hvor skal de finne den da ?

Det er også ok, å ikke føle skyld i noe som kanskje ikke er politisk korrekt, men som er så bra for deg som menneske.

Fortell meg at jeg er noe, at jeg kan noe, og at jeg betyr noe ! Fortell meg det! Ikke fortell meg hva jeg gjorde, det jeg kunne gjort, det jeg burde eller skulle gjort.
Nei, ikke fortell meg det! Fortell meg heller at jeg er noe, at jeg kan noe, at jeg betyr noe! Jeg trenger det, skjønner du? Jeg trenger det så sårt. Jeg trenger en søyle av trygghet til å lene meg mot gjennom livet. For det er så værhardt å leve! ♥

Disse ordene er skrevet av unge Maja som har opplevd veldig mye. De fant jeg i et kommentarfelt på en blogg. Den bloggen ble stengt pga fryktelige kommentarer. Jeg følte de traff meg personlig. Ikke som all of irina( jo litt der å :) men mest personlig.

‎"it's a mystery how the very best people are always open and receptive to learning, while the worst already know everything......

Nei til janteloven, ja til å være deg selv....vær noen, fordi du har så mye å lære andre.Og det å være deg( selv om du ikke liker deg) du er likevel noen for andre. Og de kan lære fra deg :)Og er du noen, så kommer du hvor du vil !

Jeg har så snille blogglesere, Ei sendte meg en mail for ca 6 mnd siden. Der hun fortalte meg at hun hadde printet ut dette innlegget HER. Det hadde hun hengt opp på kontoret sitt. Fantastisk spør du meg. Blir helt rørt.

Alle som har det bra med seg selv, har det bra med andre..... de kritiserer ikke, sårer ikke, driver ikke å fortelle dem om hvordan de skal være eller ikke.Misunnelse er den beste rosen du kan få !!

Misunnelse betyr at du ikke vil være deg, men meg !

Takk for at du som leser bloggen min er noen, og leser dette noe i bloggen min.

Og av hele mitt hjerte. Tusen takk for at du tar deg tid til å sende meg mailer eller kommentere :)

Ukens sitat !

Denne mandagsmorgen vil jeg dele dette sitatet med dere. Dette er noe vi ALLE kan ta til oss. Dessverre er ingen feilfrie, vi mennesker er så flinke til lete etter feil hos andre. Og jammen vet vi ikke hvordan andres menneskers feil skal løses....bare ikke vårres.

Hvis man skal lete etter feil, bruk da ikke en kikkert, med et speil !

Var den ikke bra ? Det syns jeg alle og enhver skal tenke på denne uken.Vi alle fortjener å stråle positivt fordi folk lar oss vite at vi er bra. Ingen trenger å bli trekt ned iallefall.

Ha en riktig fin uke.

Stillhet for Japan

Mange bloggere fra hele verden lar være å skrive om uviktige ting som interiør, mote og tull og fjas fredag 18 mars. Det er mange skadelidende mennesker i Japan og ellers i verden

Det som er viktig er de nære tingene. Kjærlighet, vennskap og familie. Ta vare på det.

Les mere HER

Ser du mennesker ?

Heisann og Hoppsann :)

I dag var den årlige julelunsjen til Støtteforeninga for kreftsyke barn.Vi har aldri gått glipp av en julelunsj siden tenåringen fikk kreft.

Det er veldig givende å møte andre mennesker som har vært eller er i den situasjonen det er å ha en unge som har en alvorlig sykdom.Min sønn hadde kreft, og hvis noen hadde sagt til meg måneden før at han skulle få kreft hadde jeg blitt matt. Jeg hadde sagt at det hadde jeg ikke hatt energi, krefter eller mot til å takle.

Men så er du der, ditt barn blir alvorlig syk. Da har du plutselig uante krefter og mot. Vi hadde 10 intense måneder. Noen veldig slitsomme dager, men mest fine dager.

De menneskene jeg beundrer i dag er foreldre som lever med kronisk syke barn. Barn som trenger daglig oppfølging.

Mating, bleieskift, stimulering osv. Barn som er helt avhengig av foreldrene sine på en eller annen måte.

Disse menneskene beundrer jeg enormt. For deres optimisme, mot og evner til å glede seg over de minste ting.

De må være tilgjengelig 24 timer i døgnet, være på topp, være tilgjengelig, være optimistisk foran barnet.

Jeg har ett søskenbarn som ble utsatt for en trafikkulykke da han var 4 år. Han overlevde, men tante og mannen har vært kjempeflinke og sterk.

Nå har søskenbarnet mitt" flyttet alene" i voksen alder.

Jeg har en kollega som har to syke barn. Hun og mannen må alltid være tilgjengelig, men hun er alltid positiv og blid. Ser ikke mørkt på noe.

Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg tror ikke jeg hadde taklet det. Hva hadde jeg gjort når jeg hadde følt meg sliten, utmattet eller egoistisk ??

Hvor får de styrke fra ??

Jeg er så takknemlig at jeg har friske barn. Jeg vet det for jeg har prøvd det å ikke ha det også. Det glemmer man dessverre for fort. Jeg tar dem sikkert for gitt, slik mange av oss foreldre gjør.

Når vi er lei eller oppgitt roper vi. Når de bråker ( det kan være synging og dansing sikkert tre timer om dagen) Når de roter bort alt, eller ikke kan stå rolig.

Hvis dette skjer veldig ofte og hver dag merker jeg at Demolitionmannen og jeg kan hisse oss opp.

Jeg mener at barn ikke har vondt av at vi får nok av og til. Men jeg føler også at det er veldig viktig å snakke med dem etterpå. Beklage det, eventuelt fortelle at pappa og mamma har en dårlig dag, mange tanker, vondt i hodet eller andre ting.

Barn bør ikke behandles som barn....men som ett likestilt menneske. Det er nå min mening.

det er ok å lære barnet at alle dager ikke er solskinnsdager, at man må lære å føle på følelsene sine.

På den måten lærer ungene kanskje at det er ok å vise at det er sliten, lei seg, glad, trist ol.

På den måten viser man også respekt og lærer barnet å repektere deg.

Men dette er ting man ikke kan gjøre med ett barn som er så kronisk syk, man kan ikke legge hodet på hendene å hyle eller gråte...

Derfor vil jeg hylle de foreldrene som alltid må være "på topp" For meg er dere hverdagshelter. All honnør til dere. Jeg kan aldri forstå hvordan dere har det.Jeg levde slik i ti måneder og det gikk, alt går. ....men, men.......

I dag under lunsjen, kom plutselig Carola ut med en gitarist. Hun sag en julesang mens hun gikk rundt med ett lys. Så satte hun fra seg lyset og fortalte om mora som hadde dødd av leverkreft. Hun lå på Hotellet og hadde hørt at vi skulle ha lunsj der.

Hun var på turne. Og hun brukte å stoppe ved ett sykehus eller sykehjem på den plassen hun besøkte. For å synge til de syke.

Hun sang 5 sanger. Hun tok tak i barna og sang "He got the whole wide word is his hand...."

Hun tok og å så på vært enkelt barn ....det tror jeg. Hun fortalte dem hvor fine de var. Hun kysset og klemte dem. Pia mi fikk " heeeele to kyss ! "

Etterpå gikk hun rundt å delte ut julekort av seg selv. For hvert enkelt barn stoppet hun å skrev autografen.

En mor fortalte meg at datteren ikke hadde følt seg bra. Denne jenta hadde fått alvorlige følger av hjernesvulst. Hun hadde sittet med hendene over øynene å sett ned i bordet.

Carola kom bort til henne. Begynte å stryke henne på armen, komplimenterte klærne hennes. At de var så fine, og at hun var så fin.Strøk henne på kinnet.

Og så spurte hun jenten om ikke hun fikk være med på ett bilde. For Carole ville gjerne ta ett bilden av seg selv med jenta.

Hun brukte lang tid på å gå rundt.

Hun er vanvittig vakker, veldig veldig...men det som gjør henne strålende.Er at hun stråler godhet, varme, omtanke og omsorg.

Jeg måtte gråte litt, hun fikk en ihuga fan i meg. Jeg skal iallefall kjøpe cd hennes.

Det er sjelden vi mennesker SER andre. Skjønner dere ? Virkelig ser andre inn i øynene å utståler akkurat det.

Jeg tenker ofte på det. Derfor prøver jeg å se alle. Spesielt de som ikke blir sett.

På Ikea i går var det en mørkhudet rengjøringsassistent som kom ut av heisen jeg skulle inn. Jeg tvang han neste til å se på meg. Jeg tok på vasketrallen hans. Så sa jeg så munter jeg kunne " Hei, ha en fin helg da !" Mannen så rart på meg og så smilte han stort.

Det samme skjer når jeg er i Oslo, det er ikke alltid at jeg gir penger til de som tigger. Men jeg stopper opp å spør om de er sulten eller vil ha en kopp kaffe.

Hvis jeg hverken har tid, eller føler for det sier jeg alltid. Hei, og "dessverre" MEN jeg ser dem i øynene.

Det er så viktig å se og å røre. Syns du ikke at det er koselig når noen tar deg på armen og ser deg inn i øynene. Så spør de om hvordan du har det.

Da vet du at de genuint bryr seg.

Carola er et slikt menneske, det gir glede.

Å bli SETT er noe av det største som finnes, særlig hvis man ikke har det bra. Å bli SETT gjør noen glad. Det å gjøre noen glad, er med å berike vårt liv og å glede oss.

Positivitet avler positivisme.

Som tradisjon tro denne uka. Liker du bloggen min, og vil du å gi meg din stemme. Da gjør du meg iallfall GLAD

Da vet du at du skal gå inn HER :)

Stor klem fra en veldig -fornøyd-med-dagen-Irina.

Spøkelseshotellet forteller en historie....

J

En av tingene jeg liker ved møter med ukjente, er at alle har vi en historie å fortelle. Selv den vi utgangspunktet tenker på som kjedelig. Det kan være en tanke, ett ord eller undring fra den ukjente som sammens med våre egne tanker blir til en historie.

Jeg elsker å snakke med folk...jeg elsker å høre deres historie, og ikke minst føler jeg meg beæret over at noen vil dele sin historie med meg.

Mye kan bli sagt om meg, antakelig mange negative ting , men en ting kan ingen ta meg på. Og det er at jeg aldri har følt misunnelse. Jeg har kun gledet meg over andres fremgang og suksess.

Andres lykke og glede. Og jeg har kun følt meg beæret å kjenne slike folk.

Men folk som har hatt motgang og ulykke har stått mitt hjerte nærmest. Ikke for at jeg kan identifisere meg med dem. Mitt liv har gått opp og ned...men egentlig har jeg det veldig bra.

Og bedre får jeg det, etter møter med fremmende.

Det er som det gir meg næring, og det gir dem næring. Og vi går begge positivt avsted etterpå. Noen ser jeg aldri mer, noen blir venner....

Jeg vet ikke, men en venninne sa til meg en gang, at jeg ikke kunne være sosionom for alle ulykkelige sjeler.

Jeg kan antakelig ikke det, bare jeg kan være det for noe få. Ikke det at jeg påtvinger mine ører til alle og enhver. Man må også se ann folket.

Noen liker ikke å snakke med ukjente, noen er redd for det. Det må vi respekter.

De stekeste menneskene er også de som har flest skar på sjelen. De som har brukt motgangen til å definere hvem de er og ønsker å være.

Uansett jeg satt i bilen. Kikke på dette vakre huset, jeg har fasinasjoner for folk, gamle hus , gamle ting og gamle mennesker.

Akkurat fordi de kan fortelle meg historier !!

Mens jeg satt der, så jeg en skygge, i tredje etasje. I det store vinduet under mønet som dere ser her. Gardinene som henger der er tynne og fillete. Virkelig spøkeksesaktig, og der, akkurat der, var det som det var en mann som kikket på meg. Jeg sprang ut, jeg tok Canon med meg å begynte å ta bilder.

Jeg begynte å knipse, jeg kikket inn gjennom vinduene. Jeg prøvde t.o.m å banke på døra, og åpne den. Som om "gjenferdet " ville invitere meg inn.

Jeg "SÅ" nei mer følte, at det var enn mann, passe lang, passe slank , med mørk hår og smal bart.

Jeg håpet at jeg skulle få se mer...huset trakk meg til seg.

Som en magnet trakk den meg til seg..... som da du er nyforelsket...du vil være nær din kjære...helt.... smelt sammens som ett.

Det var som om jeg ikke så det forlatte og neglisjerte huset. Jeg så mange mennesker ute på glassverandaen, damer i nydelige lange kjoler, med hatter og mink eller reve pels. Stilige herrer i hatter og mørk dress.

Det var latter og cricket. Og små kanaper som ble servert av servitører.

Det var kaldt ute, frostrøyken stod fra munnen min, men jeg sprang rund og svettet.

Etterpå hadde jeg tatt flere titallsbilder, og jeg måtte tilbake til butikken og de som ventet i bila.

Men jeg ville IKKE dra, jeg kjente en motvilje mot å dra før jeg fikk vite mer...jeg ville vite historien til det gamle huset.

Jeg tenker alltid at man kommer ikke noen vei uten å spørre.

Bakenfor huset stod det ett lite 70 talls hus. Jeg banket på, og ut kom en mann på ca 84 år. Han så på meg med nysgjerrig blikk under brillene. Jeg smilte og presenterte meg med navn.

Jeg fortalte han om min fasinasjon for huset, og at jeg syntes jeg hadde sett en mann i tredje. Og om han kunne fortelle meg noe om det, og huset.

Nå trodde jeg at mannen skulle tro jeg var gal.( Det hadde forsåvidt stemt bra :) Han gav meg ett langt blikk. Åpnet døren, på vidt gap, og inviterte meg inn.

Huset som var ett hotell , ble bygd i 1877, da jernbanen ble åpnet. Denne hyggelig mannens familie kjøpte det i 1929 og det ble drevet som hotell helt frem til kommunen bestemte at det skulle rives. Familien måtte finne seg nye jobber, og huset ble overlatt til skjebnen.

De ble fortalt at vedlikehold var totalt unødvendig. Huset stod....og ble mer og mer forfalt. I 1994 ble huset fredet. Da var det så forfalt slik at eierne ikke så seg råd, interesse og tid til å pusse det opp.

Og tilbød kommunen å kjøpe huset for 1 kr.

Kommunen takket nei. Og nå venter det på en person som er villig til å betale 1 kroner og millioner i oppussing.

Og Demolitinmannen skrek det ut , at det ikke er oss iallfall !!( da jeg kom til den delen av historien ) en grunder er alltid en grunder.....

Jeg fikk se gamle gjestebøker der daværende kjendiser var gjester.

Han fortalte meg at han hadde vært i tyskerbrigaden, i polen under krigen. Om datteren og sønnen, om barnebarn , og øvrig familiemedlemmer adoptert fra Colombia, som jeg mente måtte være nydelig.Og Aukrust som han lekte med.

Jeg storkoste meg, men jeg hadde de i bilen i tankene. Og til slutt måtte jeg stoppe ordflommen på mannen.

Han satt masse på internett, og jeg avtalte å skrive en mail til han, for å spørre om jeg kunne besøke han, og da få gå inne i huset.

" Æ må dessverre gå, mannen min er antakelig kjempesur på mæ nå !"

Vet dere hva han sa.

" Æ regne med at mannen din bruke å vent en del på deg, man må la hverandre dyrke interessene sine. Og foresten har du gjort dagen min interessant, og gledelig. Det må da telle for noe. "

Hvor skjønn er han ikke ??

Jeg gav han en god klem. Det er ikke bare gamle hus jeg liker, også gamle mennesker med historier.

Og gamle mennesker liker deg. Hmm hvordan skal jeg fortelle min kone at jeg har hatt besøk av en ung vakker kvinne ??"

Og så lo vi.

Sjekk denne kjekkingen , med bilde av gjesteboka. Her har Arne og Hulda Garborg overnattet. Harriet Backer med flere.

Demolitinmannen var potte sur ...skjønner ikke vitsen med det jeg gjør. Enda jeg var sprudlende glad !! Over møte med denne fantastiske mannen, historiene og tanken på at jeg skulle dra nedover å besøke han alene !! Slik at jeg kan ta flere bilder og skrive ned historiene .

Og hans siste ord til meg.

" Han du så, er han som bygde Hotellet. Da vi bodde der, hørte vi han hver kveld. Han går frem og tilbake, på loftet , bekymrer seg for Hotellets framtid.!! "

Gå ut å snakk med mennesker !! Ta deg tid til å lytte.....det gir deg så mye :)

Love u !!

Sansehuset = Personlighetshuset

Heisann alle sammen !!



Her gikk vinterferien uken fort, hmm ikke vet jeg på hva. Litt turer her og der. Barna har hatt overnattingsgjester i flere dager. Og så var vi på harrytur til Sverige. Bor du 40 min fra grensen, så må man ta seg en tur av og til.

Neida , Åre er en vakker by som vi besøker for å kose oss.

Dette innlegget vil ikke komme til å bare handle om interiør...faktisk er interiør bare en bi ting i dette innlegget.

Dette innlegget handler om ting som aldri skulle ha skjedd , men som skjer...alt for mye...om ting vi ikke snakker så mye om.

Men som vi tenker mye på .

Særlig hvis man har barn....man vet ikke hva man skal si...hva man skal gjøre.

Er disse jentene og guttene som har blitt misbrukt bare enda ett offer, eller er det mennesker som har vilje og styrke og ikke minst mot til å reise seg.

Til å si Faen heller dette finner vi oss ikke i. Hvorfor skal vi gjemme oss. Hvorfor ikke vise styrke !!

Se hva vi kan, se hva vi er, se at vi ikke skal ligge under fordi.....du gjorde deg til moster.

ett monster som skal bort....fra oss, fra hverdagen og fra samfunnet.

Engasjer deg du å.....Kjøp en t shirte eller en genser fra Faen heller.

Vis verden at du tolerer IKKE dette i din verden !!
På fredag var jeg så heldig å ble invitert av min gode venninne May Lise Hoel. Hun er er en kjempeflink Trondheims kunstner og hun startet også Faen heller.

Hun står bak sansehuset som ble åpnet av ordfører å brask og bram på fredag.

Faen heller er en " organisasjon" for folk som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

May Lise ble jeg kjent med gjennom butikken jeg hadde. Hun var en kunde jeg fikk kjempebra kontakt med og nå er vi venner :)

Hun er en person jeg beundrer høyt pga av det hun har oppnådd etter å ha vært gjennom det hun har.

I tillegg til å starte Faenheller.no har hun vært pådriver for sansehuset

Sansehuset ligget i Malvik kommune på Betania. Det er ett hus de har fått av Malvik kommune . De har pusset opp det huset til å bli ett hus med personlighet og stil.

Dette huset er så å meg......kanskje fordi mange av møblene, skapene, lampene og pyntegjenstandene ble kjøpt på gammel butikken min :)

Jeg bare digger smaken til MayLise !!

Vakkre bilder malt av May Lise. Vinner jeg Lotto skal jeg kjøpe meg ett eller flere bilder av henne.

Huset er laget slik at alle som vil bruke det kan det . Om det er til å ha ett venninneparty, holde kurs, feire jul eller bursdag ....

Til vanlig kan folk som er misbrukt finne ro eller snakke med andre likesinnede her.

Her ser dere massasjerommet. Når det ikke blir gitt massasje kan det brukes til refleksjoner.

Hvis dere trykker på bildet til høyre ser dere kunsten til noen av brukerne. Det er sterk, og ord blir så fattig.

Jeg har ikke ord....jeg har aldri blitt misbrukt og kan derfor ikke sette meg inn i den situasjonen.

Og jeg er ydmyk over at flere av jentene som fortalte meg deres historie og at jeg fikk fotografere dem.

Disse rommene er soverom , men siden det vår åpning med ordfører og en haug med folk ble det satt ut bord slik at alle kunne spise deilig tapas .

Dette er gangen og trappen opp til andre etasje . Overalt er det hengt opp vakkre bilder av May Lise.

I dette huset har alt en nerve, en farge, en personlighet.....det passer i disse omgivelsene. Der jeg tror at hvis alt bare var hvitt ville det ha vært klinisk....og det er kanskje ikke bra under disse forholdene.

Overalt må du snu deg ...det er så mye å se på, at du blir helt matt. I trappeoppgangen er det dette vinduet.

Snøhvit passer på det, skoene hennes er satt pent på plass i vinduskarmen.

Hele huset er full av symbolikk over ting som ikke skulle ha skjedd.....

I sanserommet kan du slenge deg ned på tre senger dekket av lammeskinn og kosedyr. Det er en vannsøyle med bobler i forskjellige farger midt i en seng.

Mange forskjellige inntrykk som får oss til å tenke på glade ting,,,på boblende glede....i alt....

Hvem har ikke lyst å slenge seg ned her ?

Her ligger to av brukerne å snakker sammen. Utveksler historie og erfaringer. Og jeg følte meg beæret, ydmykt og litt skremt når jeg hørte hva de hadde gått igjennom.

Det var faktisk de som foreslo at jeg skulle ta bilder av dem for å legge ut.

Det syns jeg er modig og sterkt !

I huset finnes det også ett prinsesse bad. Alle jenter fortjener å være prinsesser. På badet er det ett takvindu og der henger det roseblader i tyllstoff....vakkert og stemningsfullt.

Alt er så gjennomført vakkert.

Prinsesse spa kaller jeg dette.

Jeg vil takke dere flotte jentene fra Faenheller og sanse huset for at jeg fikk komme å være en dag sammens med dere.

Og til dere kjære bloggvenner og lesere så håper jeg at dere likte rundturen rundt i dette fantastiske huset.

Og på den misjonen huset skal stå for.

Ser at jeg glemte kjøkkenet, fordi det alltid var av folksomt der.

Jeg har ikke vært innom bloggene deres, men jeg kommer !!

Ha en flott uke...håper at energien er bedre her så jeg kan publisere mer enn ett innlegg i uken :)

Og så skal jeg smiske med May Lise ( les dette om henne )slik at jeg kan få ta bilder av det nye funkishuset der hun og familien bor......Det er VAKKERT !!!