Terrorist på flyet........

Jeg vil kalle meg en ganske så fordomsfri person. Det jeg liker best med livet er variasjonene, og kontrastene i mennesker og omgivelser.
Jeg har alltid ment at det må være to poler. ( Kanskje derfor jeg er bipolar ,...ha ha ) At har du Gud så har du Djevelen. Er det demoner så er det engler. Svarte folk og hvite. Rikdom og fattigdom.

Ok, dere tar den, jeg liker så å si alle jeg, og alt...utenom griskhet og grådighet.

Men da jeg satt på flyet på vei fra Amsterdam til DC måtte jeg ta ett oppgjør med meg selv, og mitt sjokkerende dogmatisk syn på arabere.
Som er synonymt med ordet terrorister i mange land.
Jeg var før denne flyturen en ganske så fordomsfri person. Trodde jeg....

Men trøtt satte jeg på ett halvfullt fly. Det var jo tomt i seteradene foran og bak. Og i nærmeste sete satt en araber.
Ikke det at han var araber, langt i fra. Det var alt han gjorde eller ikke gjorde på turen som fikk meg til å "bli terrorist redd )
Det å Demolitionmannen. Dere tror kanskje det er jeg som er sjefen her i huset.
Men da tar dere feil .
Hver helg leier vi en DVD. Og hver helg går vi gjennom samme prosedyren.
Dere vet jeg elsker skrekkfilmer og thrillere. Men Demolitionmannen han elsker terrorist filmer.'

Jeg spør " Kain vi itj lei en Irina film" Demolitionmannen skuler på meg. " Vi får sjå "
Og hver bidig gang kommer han med en terrorist film.
Slenger den på bordet å sier. " Dæm lage bare terroristfilma...itj min skyld. "

Så tilbake til flyet. Der sitter jeg så si mano a mano med araberen. Ikke tør jeg å prate med han engang. Jeg som prater med alle !!
Han har på seg en militærgrønn jakke som er knappet helt opp til halsen. Jakken gir assosiasjoner til en militærjakke. Kakifarget bukser og brune solide sko. Han er barbert på arabervis , med dype kinnskjegg. Og ikke nok med det, men han hadde tatt på seg svarte solbriller.
Jakken og solbrillen beholdt han på hele veien til DC. Det er nesten 8 timer flytur !!
Jeg satt å smugså på han, og jeg kunne ha flyttet langt fra han. På en av de ledige setene.

Men så er jeg grunnleggende høflig til det destruktive. Jeg ville ikke la han tro at jeg var skeptisk mot han. Eller fordomsfull. Istedenfor å skuffe han, om han viste seg til å være terrorist eller ikke var ikke så viktig. Men såre han ville jeg ikke.

Så jeg satt der, trøtt, redd og med bildene av hundrevis av terroristfilmer i hodet.
Det hjalp ikke at mannen satt der med rett rygg, oppknappet jakke og solbriller.
Han takket nei til mat og drikke.
Satt med hodet som bøyd til bønn, og med hendene foldet.?
Jeg husker jeg tenkte. Han er nervøs for han skal dø, han får ikke ned mat og drikke. Og den skjønte jeg. Jeg følte t.o.m synd på han. Han hadde sikkert blitt valgt til dette uten at han ville.

Og jeg som er avholds huket tak i en flyvertinne for en fææææl whisky. Jeg tenkte at jeg skulle dempe frykten.Siste gang .....

Og sefølgelig tenkte jeg at min vanlig uflaks var at jeg ville befinne meg der...midt i slagfeltet .
Og midt oppi min angst for araberen, og mitt sinne mot demolitiomannen, bestemte jeg meg for å ta ett oppgjør over mitt nye rasistiske syn.

Overlevde jeg dette, skulle jeg bli venn med en araber.
Som dere skjønner overlevde jeg ....
Og så lærte jeg noe. Og jeg ELSKER å lære hver dag.

På vei hjem i ett stappfullt fly, var det også en araber. Og vet dere hvor han satt. Jo han satt i sete nærmest meg. Karma ville at jeg skulle holde mine ord. Av flere hundrede plasser satt han der.
Jeg bestemmte meg å hoppe i det. Jeg begynte å prate med han, og jammen var han ikke en smart ung mann som forsket på kreft.
Jeg fikk vite masse om han, og da vi sa farvel etter 8 timer med samtale følte jeg meg trøtt og glad.

Carma is a bitch sies det.
Men jeg sier den gir deg en fist.
Ingen liker å stå fjes mot fjes med sine fordommer.

Men gjør vi noe med dem. Så er det en styke.

Ha en fin søndag, og har du en fordom så gjør noe med den.

Jeg skal på museet i morra. Begynne å rigge.

Klemz