Jeg begynner nesten å tro at ting har en mening. Jeg har ikke vært der enda...det har vært for mye negativ pes rundt vårt liv.
Bla har jeg visst hadd uflaks flere ganger, slik at det nesten har kostet meg livet.
Bla har jeg visst hadd uflaks flere ganger, slik at det nesten har kostet meg livet.
Det hele kulimerte med at min da 10 år gamle sønn fikk kreft.
Jeg må innrømme jeg slet med å finne meningen med at barn skal ha kreft.
eller enda verre, det at barn dør av ett eller annet. Av forelder dør fra sine barn....
Alle har vi slike historier å fortelle. De fleste av oss har opplevd noe som sitter i minne som en vanskelig opplevelse.
Min uflaks startet da jeg var 12 år og min far ble drept. Og derfra har det vært masse uflaks, men også flaks og det veier jo opp.
Det å ha nydelige barn og en mann som alltid stiller opp for meg er den største og beste flaksen.
Det er sant !!
Og at alle barna nå er friske er enda bedre .
Jeg har aldri trudd på å være en godværs kristen. Altså bare kristen, og det å tro på Gud når man har det bra.
Jeg trodde på han, og ba til han hele gjennom min sønns kreftsykdom, gjennom mine vanskelige svangerskap, gjennom masse negative studer.
Men plutselig i fjor giddet jeg ikke mer.
Jeg har ikke mistet min tro på Gud, eller at han finnes. Jeg vet han er der. Det var han som mistet troen på meg.
Og for meg er det befriende. Husker dere dette innlegget HER.
Jeg har det bedre...nå skylder jeg ikke på ham...samtidig som jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ba om hjelp.
Siden det er maaaange flere som har det verre. Rart man blir gal ???
Iallfall da jeg måtte legge ned butikken var jeg så lei og trist. Jeg følte på en måte at en del av livet mitt var forbi.
Folk sa at det var en mening med at jeg skulle møte veggen, og til slutt ende opp med at jeg måtte legge ned.
Jeg gråt og trodde ikke på det.
Jeg begynte å blogge mer. Få ut min skriveglede og mine ideer. Dette la flere merker til. Jeg fikk flere lesere, aviser og tv fulgte med.
Det gjør de enda, de bruker ofte min blogg til inspirasjon ??? Utrolig.
Det endte med tv opptreden i tv adressa.
To sider i Hjembilaget og forsiden på samme blad ?
Som igjen førte til flere lesere .
Kunst industri museumet oppdaget meg, tilbød meg å stille ut der , og attpåtil betale for det.
Det igjen førte til mer presse. Bordene våre på NRK nyhetene, og på tv adressa denne uken.
I dag var jeg på intervju med Stjørdals Blad som kommer i morgen.
Mens jeg stod i kø for å kjøpe caffet latte begynte jeg å snakke med en koselig dame som jeg egentlig aldri har pratet med.
Jeg fikk spørsmål nr fem i dag om jeg ikke hadde tenkt å starte opp igjen.
En gang grunder alltid grunder....Nå hadde jeg startet tre ting.
Jeg svarte som sant var, at tanken alltid ligger der. Og at det nærmeste jeg hadde kommet denne tanken var å leie ett koselig hus for å ha showrom til møblene og tingene mine. Og ha det åpent feks lørdag og søndag.
Men at 4000 ble for mye for meg.
Damen sa. " Hvis jeg betaler 3500 og du 500 , vil du da ?"
Seriøst ropte jeg.
Ja jeg vil ha deg med, da kan vi få til det konseptet.
WOW jeg er i en steam karrière messig tenkte jeg.
Men da jeg kom til utleier ville han ikke leie ut. Han skulle ha det som lager.
Grrr....men jeg ser fremdeles positivt på det.
Det var nesten flaks og vil hun ha meg med på laget skal vi få til det brae konseptet !!
Nå er det å lete.
Jeg skal ha kun mine loppisfunn og oppussede møbler, men det kan bli BRA !!
Dere skal få høre.
Kanskje er det flere som vil ha meg med på noe !!
Bare ta kontakt...ha ha.
Men ser dere, alt er det nesten en mening med.
Og moralen i denne historien er at selv om livet ser som svartes så kan det faktisk være en mening med det.
Kanskje ikke alltid, men som oftes......
Ha en meningsfull kveld ??
PS !! har flere ideer på gang, noen innbefatter lesere og bloggere...
Klem
Fredag reiser jeg til Oslo ;)
12 kommentarer:
Så spennende!! Det ordner seg for snille piker...
Lykke til!
klem
Skjønner godt du har vært frustrert ja.....at noe skjer ungene våres er vel det verste som kan skje ...
Spesielt å lese om det du har opplevd, nå vet jeg ikke om du har skrevet mer om det tidligere, men ser du skriver at din far ble drept og at du har opplevd mye.....det må ha vært et tøft liv !!!!! men det er en som har vært hos deg hele tiden, det er jeg helt sikker på ;)
Jeg har selv opplevd en god del i livet og uten hjelp ovenfra så hadde navnet mitt stått på en gravstein nå for å si det som det er :o)
Det må ha vært utrolig tøft i kampen om din sønns sykdom, jeg tør ikke tenke tanken engang.....!!
Har selv opplevd å vokse opp med en syk mor....jeg ba hver dag i 17 år om at hun skulle bli frisk...når hun døde ropte jeg til henne at hun måtte våkne igjen....og jeg sa det at hvis hun døde så ville ikke jeg tro at Gud og Jesus fantes, da skulle jeg brenne bibelen....
men når hun døde, så klarte jeg det ikke....for det var jo Han som holdt meg i live alle de årene :)( har opplevd ganske mye vondt)
Så nå er jeg takknemmelig for hver dag jeg får sammen med mine og evig takknemmelig til Gud for det livet jeg har fått :)
Syns det er fint du skriver om sånne ting, man kan bli frustrert og begynne å lure av og til...vi er bare mennesker ....heldigvis :)))
Så flink du er med interiør, har du utdannelse innen det???
Klem Hilde :)
God aften....
ja det er en mening med ting som skjer...og det ene avløser det andre...og det er rart med det ...men en kjenner på seg når en er in the flow:)akkurat som du er nå....og jeg på min måte.....:)
Er det mulighet for kaffe når du er i Oslo...eller hva er det du skal her nå?:)
Ha en kos kveld Irina...
GoKlem fra meg
Jepp ! Få det til ! Da skal jeg legge ut på en litt lengere kjøretur for å beskue skaperverkene dine !
Så utrolig gøy da Irina:) Det er en mening med det meste tror nå jeg (ikke at unger blir syke,for det helt for jævlig!)
Og nå vise det seg at du er i steamen,karriere messig:) SPennede! Ha en strålende kreativ onsdag:) Klem Eva
Hei Irina!
Jeg liker åpenheten din - å si ting slik man føler er flott!
Jeg er redd du blander litt kort når det gjelder hvem Gud er (hva Han skal ha skylden for og hvordan Han handler med oss mennesker) og hvordan du føler eller tenker at Han handler med mennesker.
Jeg tror også at Gud finnes, men jeg kan ikke gi Ham skylden for det vonde og onde som skjer meg. Jeg vet at Gud elsker meg og hvert menneske og i Hans hjerte finnes det en plass som tilhører bare meg og deg og hvert enkelt menneske.
Det onde som skjer er ofte følger av dårlige valg vi tar eller av sykdom og ulykker. Det er lettere å skylde på djevelen når vi kommer til de sistnevnte tingene.
For å vite hvordan Gud er, studerer jeg Guds ord, Bibelen. Jeg har valgt å tro at den boken forklarer Gud, hvis ikke Bibelen er sann, blir jo alle mine tanker og tolkninger om Gud relative, styrt av mine erfaringer og følelser og evt. innfall.
Uansett, ville bare gi dette lille innspillet. Håper det er greit for deg.
Gratulere med skikkelig "sus i seilene" gøy å høre om alle planer og lyse utsikter for deg!
Klem fra Lenemora
Berre ein klem fordi du er du...
Ser på Irina-lysstaken min ofte..
Lykke til ;-)
Ble helt satt ut når du nevnte din sønn, jeg kan ikke forestille meg engang hvor grusomt det må ha vært. Godt å lese at det har gått bra:) Ønsker deg masse lykke til med alle prosjektene dine!! Velfortjent:)
Kjempespennende,dette gleder jeg meg til å lese mere om ;o)
Det årdner seg for snille piker vettu ;)
Lenge siden jeg har vært innom deg nå - har jo hatt en lengre bloggpause og startet for kort tid siden opp med nye blogger. En engelsk og en norsk.
Det du skriver om her - er helt i tråd med det jeg går og tenker på for tiden. Jeg mener det er en mening med alt. Selv om det kan virke både feil og urettferdig, vondt og tragisk. Noe må vike for at andre muligheter skal åpne seg. Mange av oss står på stedet hvil og får liksom ikke noe ut av noenting. Men plutselig møter man en person, leser noe i en avis eller får en telefon - som gir deg "svar" på det du søker etter. Det er naturlig å sørge over mennesker vi mister - men man må ikke gi seg helt over. Jeg tenker på slike som de som ble utsatt for tsunamien i Asia f.eks. Hele landsbyer ble utslettet og veldig mange mistet alt og alle. Men de står på - bygger opp igjen og fortsetter. Jeg skjønner ikke hvor de tar styrken fra. Men de har en overlevelsestrang som er uforståelig for de som ikke opplever slikt. Man må forsøke - selv om det er aldri så vondt - å se ting i større perspektiv.
Nå skal det sies at jeg tror at vi lever flere liv - og at vi selv velger livet vi vil leve og det vi skal erfare. Det har gjort ting mye enklere å takle - samt at ting liksom har "klikket på plass" - det er liksom bare sånn det må være. Jeg leser bøker om dette og jo mer jeg leser - jo mer riktig blir det.
Jeg er langtidssykemeldt og ansatt i Trondheim Kommune. De sier meg ikke opp så lenge det er mulighet for at jeg engang kommer tilbake i jobb. Men jeg vet ikke om jeg klarer å gå tilbake dit. Hele meg skriker etter noe annet - noe mer - noe som gir meg lyst til å yte. Nå går jeg rundt i tenkeboksen og lurer på om jeg snart finner MIN vei - mitt levesett.
Du ser ut til å være på riktig spor. Ønsker deg og dine alt godt.
Stor klem fra Løkken Verk.
Btw; vil du stikke innom bloggen min er du velkommen :o)
http://minnorskestorehvitebok.blogspot.com/
Ja de sier jo det at det er en mening med alt, selv om man kanskje ikke ser det med en gang og det tror jeg virkelig...
Men mye av alt det som skjer kommmer jo også at du er så dyktig og på rett plass til rett tid ;)
klem victoria
Hei, Irina,
Fin artikkel om deg i avisa i dag. Tror nok det er mange stjørdalinger som savner butikken din!
Legg inn en kommentar