Tanker ut av det blå :)

Lekte meg med kameraet mitt en dag, Måtte få en del bilder til blogginnlegg. Denne uken skal jeg nemlig jobbe på rom for alle . Ikke se på DM sin pc. Jeg skulle ha flyttet den, men akkurat da jeg holdt på å ta bilder kom jeg på flere blogginnlegg jeg hadde sett i andre bloggere.

Og så begynte jeg å å filosofere over hvordan mennesker tar ting til seg. Hvis folk stiller meg til veggs og kommer med alle slags dumme beskyldninger som ikke er sann, ja da reagerer jeg som bare det. Er ikke latinamerikansk for noe .Jeg tar meg ikke nær om folk kritiserer meg hvis det er sant og jeg vet det, at det jeg gjorde eller ikke gjorde er rett. Og den kritikken er på sin plass.Jeg tar meg nær om folk kritiserer meg for noe jeg har kritisert meg selv for lenge. For når de da begynner har jeg klart å grave meg selv ned i møkka at når de også begynner ...ja da tenker jeg at ja jammen stinker jeg :)

Feks da jeg møtet den berømte veggen...en av tingene som gjorde at jeg bare flatet ut en dag var at jeg hadde for høye forventninger til meg selv ( Mange kjenner seg igjen tenker jeg ) jeg skulle være super Irina. Alt skulle være perfekt, og jeg ba ALDRI om hjelp. Enda så sliten jeg var vasket jeg hus hver dag. Og rot...nei rot skulle jeg ikke ha. Jeg gråt innvending så sliten var jeg. Jeg følte meg ikke lykkelig med rot.Helt til psykologen satt ting på spissen. Skulle jeg bli frisk og fortsette med å være en god mor så måtte jeg bare se bort fra støv og rusk i trappen eller ett do som ikke ble vasket hver dag.

Og en del av hjemmleksen ble faktisk å slappe av...se på rusket og la det være. Jeg klarte det....jeg måtte klare det ellers hadde jeg vel ikke sittet her i dag. Og jeg husker hvor jeg gremtes når folk kom ubedt innom for å se til meg. Jeg klarte ikke prate med dem, alt jeg klarte å tenke på var at jeg hadde ikke vasket denne dagen.For jeg er slik at hvis noen skal komme innom, om det bare er å hente noe i gangen må jeg vaske første etasjen. Så hvis noen da hadde kritisert min "husmoregenskaper" på den tiden da hadde jeg klikket. For jeg hadde allerede gravd meg ned så mye og kritisert meg mye selv....

Ok en av Irinas digresjoner.

Det jeg begynte med er at jeg hadde sett flere bloggere si at de aldri kunne tenke seg stygge plaststoler inn i huset sitt. Jeg har likt disse "stygge" plaststolene i 12 år og har har de like lenge.Ærlig talt, jeg føler meg ikke disset, sur eller hengt ut for det. Jeg føler meg ikke bittelitt såret en gang ! Jeg lever og ånder intriør jeg lever av det, man ikke ha interiør som hobby eller jobb hvis man blir såret over at andre har en annen smak enn seg selv :) Hver sin smak tenker jeg, man kan ikke bli snurt for noe slik som gjelder smak og personlighet.

De som har det bra og raus med seg selv og andre tåler mer kritikk enn de som ikke har det så bra med seg selv og ikke er så raus. Det har jeg sett gang på gang....

Så takk til alle mine rause lesere. Der er supre ;) Ha en riktig god uke :) Husk give awyen min HER