Hva syns du ??

Ja, bloggtørken henger tungt her i hjemmet. Kan ikke se at jeg kjenner noe lyst til å blogge lenger akkurat nå.......håper at lysten kommer tilbake. Hadde vært herlig å ha noe å skrive om.

Nå er det forsåvidt ikke et problem. Jeg har flere innlegg i hodet mitt...men lysten og orken til å å få det ned er borte.

Så tenker jeg....er det bedre å bruke tid på å skrive innlegg...jeg bruker fort noen timer.

Eller skal jeg begynne med en ny taktikk.

Feks ett bilde og så ca to tre linjer med skrift.... da bruker jeg ikke noe mye tid men beholder enn jevn flyt....

Hva syns dere som blogger hva som er best ?? Og hva syns du som min leser ?? Kunne du tenke deg få innlegg som jeg bruker en del tid med eller flere innlegg pr dag eller i allefall en gang om dagen...men kun med bilde og tre linjer ??

Si din mening !!

Jeg takker også til mine lesere som savner meg. Hyggelig å høre. Dere er de beste.

Kommer plutselig tilbake ....

Interiørmannen del 2

Heisann kjære leserne mine :)

Demolitionma

Her satt jeg å spiste frokost da jeg hører lavmeæltbanning fra stuen. Ikke hørte jeg noe klink, kabang ol som alltid etterfølges av banning. Så noe hodestanging mot en lampe eller lyskrone skjønner jeg at det ikke er.

Jeg aner egentelig hva som utløste denne banning så jeg finner ut at jeg skulle slurpe høyt med kakoen min.....

Demolitionmannen roper ut fra stuen. " Du snuppa, du tror jeg skylder meg ett eller annet....."

jeg later som ingenting.....men jeg ser jo da da jeg gikk forbi at det er allofirina.com er nettsiden som er oppe på Demolitionmannen sin pc.

På kveden hører man klang klag.......

Hva er det ikke disse mennene må ha vært gjennom.

Jeg har jo selv hatt butikker og jobbet i flere. Og det amuze me hvordan mennene tar det som en sannhet at dama deres bestemmer eller har god smak.

På Bohus endag jeg var med kunder der så jeg ett par som jeg tenkte jeg skulle følge litt mer på.

De var i i midten av 50 årene. Damen bøyde seg

Interiørmannen del 1

Heisann

Heisann og Hoppsann :)

Dette er et innlegg jeg har tenkt litt på :) Jeg morer meg over interiørmannen. Interiørmannen er kjempeflink med interiør, han vet hva som er inn, hvilken farger, hvilken stil, hvor man kan få kjøpe tingene og at KID snart er favoritt interiørbutikken til interiørdamene. I alle fall denne interiørdamen. For neste alle interiørbloggere er damer.

Og vi skriver, å undrer oss over hvor interiørmannen er ?? Men det finnes like mange interiørmenn som det finnes interiørdamer !! Jeg morer meg med å betrakte mennesker...det er favoritthobbyen min. Hvis jeg finner noen jeg blir fascinert av /over så tråkker jeg noen steg tilbake....gjør meg så liten jeg kan. Og prøver å gå i et med omgivelsene.

Jeg lager de villeste historiene som jeg forer Demolitionmannen og barna med. Og de historiene jeg liker best er om interiørmannen.

Sitter du min kjære leser å tenker...jeg er interiørdame!! Men jeg har aldri sett interiørmannen.....er du i et forhold med en mann så er det bare å kikke på han. Han er interiørmannen. Han som forstår, han som maler, han som nikker, han som undrer han som ikke setter spørsmåltegn over å sove i rom med bare romantiske hvite blonder, madonnaer, rosenkranser, tørkede lavendel og Franske ordtak ...om å lev, om å spis eller om at han nå befinner seg på soverommet.

( Som om han skulle være i tvil etter å sniffet inn lavendelduftende sengeklær)

Eller som stakkars Demolitinmannen som hver morgen dunker hodet sitt i ett elgehodekadaver. ( EEEWWWW)

Hver morgen og kveld klarer han å kjøre den tykke pappskallen sin så det synger i resten av huset.....(At folk med normale hjerneceller husker at man kanskje ikke burde lene seg så mye mot veggen er noe annet.Ikke for det...han klarer å kyle den pappskallen sin når han reiser opp fra både kjøkken, stue og spisestuebord)

Jaaa han kauker jo opp like mye opp hver dag. ""Faens dritt.....ska hiv den forbannja skiten...forbannja helvet av elghode ! "Man er ikke trønder uten grunn liksom....

Og jeg interiørdamen som skal forstå.....jeg ligger å prøver å skratte så stille som jeg kan......

For en dag....for en dag ...kanskje går det opp for denne interiørmannen at æ.....interiørdame ikke har peiling i det hele tatt !!

Hvem sier at det er fint.....??

To be continued.....

PS :) Sorry DM for at jeg kalle deg pappskalle og for at du kanskje ikke har så mange hjerneceller igjen....det er vel min skyld.....siden jeg har plassert ting slik at de over tid har tappet deg for hjernekapasitet ;)

ha ha....regner med jeg for kjeft no ja :)

Så litt mer.....

Kjære kjære lesere :

Jeg takker for alle koselig tilbakemeldinger her på bloggen og på mail.Dere er jo bare så hyggelige. Og jeg har tatt til meg hver klem og virkelig følt at dere har ment det.

Hmmm det var så rart å skrive det innlegget. Jeg hadde som skrevet begynt med det mange,mange ganger de siste månedene.

Egentlig veldig rart å skrive sånn.....haaa det har vært dager da jeg de siste månedene hadde ønsket jeg skrev under en avatar.

Sikkert mange av dere som ikke blogger som mener at jeg skylder ingen å skrive det.

Og det er ikke det at jeg skylder noe en forklaring.

Men for meg er det på en måte høflighet eller kanskje jeg skal si respekt for bloggleserne mine.

Jeg har lesere over hele verden. Noen har fulgt meg i tre år, så klart de føler de kjenner meg....kjenner dynamikken mellom meg og Demolitionmannen.

Plutselig sier jeg at huset er til salgs. jeg flytter inn i en leilighet med de to yngste barna....hmmm gikk jeg glipp av noe ville jeg ha tenkt....

Jeg skylder ingen forklaring på hvorfor det ble sånn....bare at det ble sånn :)

I natt lå jeg på armen til Demolitionmannen å snakket om "kunngjøringen" som han kalte det.

Jeg fortalte han lattermildt at jeg hadde fått en friermail....hmmm kanskje ikke så mye friermail som fanmail.

En mann som inviterte meg på cafe latte ....ha ha ha for å prate ...om hva ??

Jeg fortalte han at 19 i ett forhold betyr kanskje at man ønsker en liten pause....

Demolitinmannen sa at han skjønte mannen...klart han ville prøve seg :)

Jeg har vært så heldig. Demolitionmannen har vært heldig. Vi har begge opplevd virkelig dyp og ekte kjærlighet.

Jeg var 18 og han var 23. Vi visste begge at dette var kjærlighet da vi så inn i hverandres øyner.

Kjærlighet som varer livet ut....

Så da er det mange som lurer....hvorfor går dere da fra hverandre....

Og akkurat det er det vanskelig å svare på.

Vi har vært gjennom såååå mye...mer enn mange kanskje. Gjennom ett kreftsykbarn. Gjennom tre tøffe svangerskap der det var fare for mitt og barna sine liv.

Gjennom min hjernehinnebetennelse, gjennom den tøffe våren for tre år siden...ja dere kjenner den.

Man skulle vel tro at slike ting gjør et forhold sterkere. Ja på en måte så ja, men på en annen måte....jeg forbinder mye av vårt forhold med problemer, sykdom, bekymring....

Pluss det er et så lukket forhold !!

Det er bare oss og barna....

Vi har alltid klart oss selv på en måte. Vi ønsket det. Da vi fikk barn sa vi at vi aldri skulle være avhengig av familie for pass ol.

Selvfølgelig har vi hatt litt hjelp men egentlig ikke så mye .Da tenåringen hadde kreft og vi bodde på sykehuset i nesten ti måneder på ett år. Da hadde vi skiftordning. En var på sykehuset, den andre hjemme med to barn og hus.. Dette hadde vi to dager hver....og begge deler var slitsomt.

to dager der du skulle spille positiv og glad for en kreftsyk 10 åring. to dager der du skulle spille det for to redde søken på 2 og 4...som samtidig var veldig aktive.....jeg tror vi aldri var alene....eller sammen alene....vi var enten fra hverandre eller med barna.

Jeg kan men handa på hjerte si at vi aldri spurte familie eller venner om hjelp.

Alle de gangene jeg har vært innlagt på sykehusene så var det DM so tok seg av hus og hjem.

Da han reiste mye på jobb og kun var hjemme 5 dager i måneden. Jeg hjemme med små barn, hus, jobb og en periode var jeg så syk at jeg bare kunne dra på sykehuset for å få morfinsprøyte og en seng for noen timer når smertene var for store.

Ha ha !! Det var tider....jeg kunne være opp hele natten med slike smerter....men jeg kunne ikke dra før jeg hadde levert barna på barnehagen.

Da var det full gass mot St Olav for morfinsprøyte og 4 timers hvile på sykehuset.Så hjem for å hente barn.

Vi kunne vel ha spurt foreldre om hjelp kanskje....men vi følte at de var opptatte...

Vi har en spesiell dynamikk i forholdet vårt...en som noen tar...men som mange ikke tar.

Jeg er som jeg er er i bloggen. Litt høylytt, den man ser og hører.Tøff i tryne...liksom... DM virker til dem som ikke kjenner oss som han er den "svake" . Den rolige.....ha ha ha...her tar alle såååå feil.

Og mye av kilden til min krangling med han.

Vi er begge like sterke, like temperamentsfull...faktisk er DM mer temperamentsfull !!

Jeg er den som blir sur der og da...hvis vi diskutere....mens DM blir det når vi kommer hjem !!

Jeg har kalt han falsk mang en gang...fordi han ikke viser seg kranglete ute, men lager helvet når vi er hjemme.

Det er jo selfølgelig feil....vi er bare forskjellig akkurat der. Og ser ikke folk det så kjenner de oss ikke.

Vi har vært hverandres nærmeste...og mange ganger føltes som den enste familien.

Han er sterk der jeg er svak. Jeg er sterk der han er svak.

Hvis man ikke hadde respektert og elsket hverandre så har vel 19 år vært umulig.

Jeg kan bli lei meg og såret fort....tøff i kjeften men egentlig så liten :)

DM kjenner meg så godt.

Men han har også lært meg å bli sikker på meg selv. Mye av de rådene jeg gir kommer fra han.

Hvis jeg feks har hørt at noen mener noe om meg...

I denne familien er det dessverre mye slik.

Ikke vår FAMILIE...det vil si DM, meg og våre tre barn. Våre barn har blitt matet med empati og en mantra om at familier holder sammen, de snakker aldri stygt om hverandre. De holder sammen, støtter hverandre og er positive.

For å si det slik...det er vel en grunn til at vi har fokusert mye på det :(

Jeg har hatt mine nedturer, der jeg har grått og lurt på hva jeg har gjort.

DM har alltid sagt det rette.

"Og hvem var det nå igjen som sa det ?? javel..ha ha...ta deg en tur til speilet se på den personen som tittet tilbake. Søt dame ?? Dame som er sterk, kommet levende igjennom syke barn, sykdom, alt det du har fått til. !!

Og igjen hvem sa det om deg ?? hæææ ja ja...og de har ....javel...ser du og hører du vår latterlig det høres ut at de skal si det...de som ikke når deg til anklene.....

pust pust pust....med magen...er det en person vi bryr oss noe spesielt om eller ??Er den personen viktig i vårt liv...??

...og den personen kjenner til hele sannheten ??

Og ja ja, vi vet at noen ikke har noe annet å ta seg til...for lite å gjør sikkert... ....

Demolitionmennen har lært meg at familie er ikke blodsbånd...familie er den som bryr seg.

Han bryr seg.....har alltid brydd seg om meg.....viser det på mange mange måter.....og han vil alltid bry seg.....slik jeg vil bry meg om han.

Og det var forhåpenteligvis siste gang jeg er såååå privat.

Men det var jo en søt liten kjærlighetshistorie da ??

Jeg er bare sååå takknemelig og glad over å få ha opplevd alt det jeg har gjort, med den mannen jeg har gjort det med !!

Vi har hatt ett godt liv fylt med masse gleder og spennende utfordringer.

Nå må jeg dessverre være privat.....

Hmmm det er en ting som er så vanskelig med å skrive blogg og om du ikke har en alias. Og i tillegg er så personlig som jeg er.

Jeg må si jeg har tenkt å tenkt på hvordan jeg skulle fortelle mine lesere dette.

mange har spurt hvor vi skal flytte. Og jeg har ikke svart...for å være helt ærlig så vet jeg ikke det selv :)

Mange syns det er så trist. Og det er det vel på en måte. men det er ikke noe uvanlig. Det som er uvanlig er vel kanskje at det skrives om det her..

Jeg har alltid prøvd å skille mellom det private og det personlig....jeg har skrevet og skrevet dette innlegget mange ganger i flere måneder uten å publisere det.

Men her its goes...Demolitionmannen og jeg velger å flytte fra hverandre etter 19 år sammen.

Og det ligger ikke noe dramatikk bak det...ikke i det hele tatt.

Han er min beste venn. En bedre mann og venn kan man ikke ha. Og 19 år er mange år.

Vi er fremdeles veldige, veldige glade i hverandre og vi kommer alltid til å forbli det. Vi har tross alt vært mer med hverandre enn vi har vært for å selv før vi ble sammen.

Vi kommer nok til å fortsette å bo her i byen. Og vi håper at vi får så bra pris for huset vårt slik at vi kan få kjøpt oss to leiligheter/ hus i samme skolekrets.

Det har vært en tøff sommer. Vi har arbeidet mye med huset for å klargjøre det. Det er ikke akkurat morsomt å vite hvorfor enn pusser opp....og enda har det ikke gått opp for meg at vi ikke skal feire flere jul sammen i villaen vår.Flere barnebursdager....

Det er ikke enkelt for barna at foreldrene skal gå fra hverandre....men det går mye bedre nå.....men det har vært tøft....veldig veldig tøft....

Det har vært tøft for oss voksne også. spesoelt for meg som ikke har hatt fast jobb....hvordan skal det bli, klarer jeg meg selv, økonomi, hvor skal jeg bo, må ha en fast jobb,.....osv osv.....

Og så begynne i en ny fast jobb....etter tre år med "å gjøre ingenting"

Samtidig med oppussing, opprydding, vasking , barn, en mann som reiser mye og jobber mye....

Hmmmm sånn er det at bloggen har ligget brakk noen stunder....når man ikke har energi til seg selv...er det vanskelig å ha energi til hobbyer.

Når du er usikker på veien og fremtiden din...er det så vanskelig å fokusere på noe annet.

Når du ikke vet hvor du skal flytte med barna dine eller om du har ett nytt hjem snart så er det vanskelig å fokusere.

For å være ærlig så vet jeg ikke hva jeg satte i gang...jeg vet absolutt ikke hvordan jeg skal håndtere alle aspekteret ved dette.

Verken det konkrete eller det personlige.

Sånn nå er det sagt !! Jaaa det er rart å "måtte skrive det" men det begynte å komme så mange spørsmål.

Er det noen som har lyst å dele noen erfaringer om hvordan en alenemor skal klare seg...og evnet rettigheter,,,hva en bør gjøre ol.

Da kan dere skrive en mail til meg på iguzman@start.no Jeg vil sette mye pris på det. Jeg er ikke så flink med å tenke praktisk...noe jeg må bli !! Det å må bli til noe du ikke har vært før er også vanskerlig !!

Jeg har stolt og overlatt mye til Demolitionmannen. Så er vel på tide jeg vokser opp jeg også :)

Stor klem fra lille meg....jepp det er det jeg føler meg....liten :)

Det blir visning på huset på onsdag. HER kan dere se finn.no annonsen :) Det er ikke noe dere som følger bloggen min ikke har sett da :)

Så for vi håpe på masse gode energier og karma. Føler vi trenger det :)

Ha en flott søndag og en fin ny uke.

Plutserlig er jeg tilbake :)

Håper ingen føler at det er så privat at de føler seg ille til mote....men dere ville ha skjønt det da...ikke noe hus og ikke noen historier om Demolitionmannen og meg....

og så slipper jeg alle spørsmålene ....

E duuu Irina ????

Dæven døtte mæ ta :)

Det gror spindelvev her inne i den stakkars forsømte bloggen.

Men sånn er det når dagene flyr med hus, jobb og barn. Tror alle kjenner seg igjen.

Jeg har ikke vært innom en eneste blogg heller. Vet ikke hva som er inn eller ut i bloggverden...

Feel free to tell me.

Takk til de av dere som etterlyst meg og som lurer på om æ itj har daua :)

Og til en klok bloggleser som resonnerte seg til grunnen.

I dag ble jeg såååå glad. At det vekket meg til å blogge igjen. Det er slike møter som dette som gjør det morsomt å skrive masse fjas og tull ...og litt alvor innimellom :)

Jeg må fortelle dere det.

Jeg kommer også til å fortelle dere hvor jeg jobber denne uken.

Men okke som. Jeg skulle kjøpe meg en foundation og gikk inn på Parfymella på Malviksentere.

Det var to blide hyggelige damer som stod bak disken. Jeg henviste meg til den ene damen for å spørre om foundation.

Den andre damen nesten hopper over disken." Unskyld e du Irina?"

De små grå begynte å tenke...hvem, hvor når.....dårlig husk....

Heldigvis kunne jeg slutte å tenke bakover... "Du e all of irina...?? E du itj ??" Joda bekreftet jeg.

"Æ må bare ta dæ i hånda altså...Guro her...og du e Irina !!

ÅHHH æ bruke å læs bloggen din...du e sååå flink. Du har gitt mæ mang enn inspirasjon, tankevekkere og latter....

Æ må innom hver dag...ja kan jo næsten si æ e avhengig...blir såååå skuffa når du itj har komme med nokka nytt. Men æ skjønte næsten det. Æ tru æ så dæ..og da tænkt æ med mæ sjøl, at du va så optatt med jobb.Du må ga inn på sian te Irina di å !"

...sier hun til kollegaen sin.

Veit du...æ kainj itj nokka med data æ..kanj å slå av og på...men æ har lært å bruk det nok te å læs bloggen din. Mannen min skjønne itjnokka dær æ sitt om kveldan å læs ......

Nææææ du e som du e på bloggen din !! Du e bare såååå kul.

Like at du e så ærlig..."

Det er ikke tull...jeg ble sååå glad. Ikke at jeg trenger å få høre at jeg er flink eller noe....MEN det er faktisk veldig koselig når noen liker det du gjør. At de verdsetter det...og at de setter pris på meg som ett menneske. For jeg må si at det er det inntrykket jeg sitter igjen med...at de setter pris på meg !! Ikke inspirasjonen, ikke det at jeg viser huset mitt eller prosjektene mine...

Men at de på en måte kjenner meg personlig...og det er jo det jeg vil være. Jeg er og vil alltid være 100 % ærlig.Og det klarer dere å se....

Men jeg må jo bare lure..har jeg bare så hyggelige blogglesere jeg. ??

Uansett så takker jeg dere...Jeg takker alle mine ukjente lesere som sittet der bak dataen. Takk for at dere verdsetter meg, holder ut med meg, leser alt det rare jeg skriver ...ser alt det rare jeg lager.

Takk Guro....takk for at du sa alt det der til meg....for at du visste din raushet og godhet ..og gledet meg. Jeg trengte de ordene for å komme igang igjen :)

Du er super super hyggelig dame. Og så er både du og Tove så dyktig i jobben deres. de traff på med engang med farge på foundation .

Veldig bra service. Så alle damer som skal kjøpe seg sminke i Trondheim !! Dra til Guro og Tove på Parfymella på Malviksenteret.

Og værsåsnill....kan jeg få be dere om en liten tjeneste...da gleder dere meg masse.

Hadde vært fint om du som er en anonym leser, kunne legge igjen en hilsen. Hadde vært morsomt å høre hvordan dere kom over bloggen evnet hvor gamle dere er og hvor dere bor.

Dere må ikke...hadde bare vært koselig :)

Ha en flott kveld :)

Og til mine bloggvenner også en stor takk...for at dere er dere :)