mandag 23. mars 2009

Jeg er ferdig med å sloss !!


Heisann alle sammen.
Jeg føler liksom at jeg må unnskylde meg for å ikke ha blogget på en stund....dumt ja. Det er jo en hobby!!
Men sånn føler jeg det.
Mange grunner til det gitt. Sykdom...lå i den senga i nesten to uker. Demolitionmannen har vært borte, og jeg har hatt det travelt med å sloss med nazizombier og andre demoner.
Mange foreldremøter, andre avtaler og pilatestrening.
Opptatt med å lage to middager hver dag !!
Lillebror har nemlig ikke en vegetarianer fase. Den har vart i 6 uker !!
Og han lar seg ikke friste av kjøtt, kylling eller fisk. Jeg digger han !! Det er ikke ett "lost" for han. Han har helt og holden funnet sin ting.
Så jeg kjøper dyre soya pølser, urteburgere og falafell. Ris og poteter og vitaminer og omega 3 ....
Så i alt dette er det dette "noe" som jeg bryner på.
Jeg har tenkt på å skrive dette , men har ikke vist om jeg skulle og burde legge det ut.Men så husker jeg de mange som liker bloggen min pga dette. At jeg forteller om livet generelt.
Jeg tror og håper at dere syns det er ok.
Jeg skriver ikke om en person, det er mer enn metafor for noe høyere, for livet generelt.
At vi skal begynne å stole mer på oss selv, på valgene våre.At vi skal leve det livet vi vil, på egne premisser....
Så her kommer det !!
Jeg har alltid følt at jeg har vært på feil side av punsh ballen til en bokser.
På den andre siden står en mektig person å denger på ballen.
En person som er mye sterkere, smidigere og mer kompetent til å bokse.
Helt siden jeg var liten har denne personen, Gud eller kall det hva du vil . Stått klar, jeg har blitt slått i tryne gang på gang.Jeg har falt, kravlet meg opp, bare for å bli slått med en hardere punsh. Jeg har gått i dørken flere ganger enn jeg liker å tenke
.
Men den "it" har ikke hatt empati eller forståelse.
Det er akkurat som "it" koste seg ...likte å se meg kravle, se meg be gang på gang....
Jeg føler jeg har vært i bokserringen siden jeg var barn. Jeg er godt vant med å bli slått, til å be...selv da livet var som verst ba jeg...du hånte og ba meg ha tro!!
Jeg har holdt meg der...det er kjent grunn. Selv om jeg var i en evig slosskamp, som jeg dessverre tapte hele tiden Er det "trygg grunn".???
Jeg hoppet fra side til side ...bøyde meg i øst og i vest. Danset så føttene verket, etter hvile, og fred.
Jeg fikk knock out etter knock out.
Så en dag ble jeg forbannet !! Jeg nektet å la meg bli slått gang på gang, kravle på gulvet , med blodet, spytet og snøret som blandet seg til en salig røre......som gjør gulvet glattere og vanskeligere å stå på.
Jeg ropte det høyeste jeg kan !! Jeg gidder ikke !! Gå bort , la meg være, en gang for alle.
La meg bli slått ut av min egen knock out!! Jeg gidder ikke å ha deg i livet mitt !!
Og jeg tror ikke, jeg vil selv tro på det jeg vil, selv ta mine valg , selv ta i mot mine egne knock out fordi jeg har bokset og fått punsh ballen i trynet....av min egen uforsiktighet, av min egen dumhet som stod der jeg stod.
Ja jeg kommer nok til å den i trynet mange ganger til !! Jeg vil tom ramle , men jeg skal selv reise meg i min egen fart og måte ....uten å være redd at du denger meg helseløs når jeg har kommet meg på beina.
Jeg er ferdig med å trygle og be !!
Jeg er min egen dame, fra nå og til evigheten.
Jeg takke for følget, for de gode stundene....der du lot meg ha ett minutts pause før punshen. Rett skal være rett, noen ganger har du latt meg få hvile i småe stunder.....
Jeg hev deg ut av ringen, du lurer nok der i mørket. Håper og venter på at jeg skal ta til " vettet"
på at jeg igjen skal falle for lovnader .....men sorry du har mistet meg ...
......Jeg har det faktisk bedre, jeg slipper de evige samtalene om hvorfor, hvorfor ??
Ja dette ble ett rart innlegg.
Men det handler om ta livet tilbake, fra det vi frykter, fra det vi er vant til, og som kanskje ikke er bra for oss.
Om vi er i ett destruktivt forhold....
Og NEI dette handler ikke om demolitionman i allefall !! Han er snill !! Eller noen amdre i familien min. Dette er en metafor !! Av livet.

16 kommentarer:

Tovepia sa...

Sterk "kost" du kommer med. Du har tydligvis hatt en indre "slosskamp" hvis jeg oppfatter deg riktig. Samtidig er det godt å høre at du føler deg sterk nok til å ta kommandoen selv. Tør nesten ikke si noe, da jeg er så redd for at jeg misforstår. Så jeg gir deg en god klem!!

Havfruen sa...

Sterke ord fra deg Irina. Det virker som du har hatt en tøff tid, jaggu bra du tar dine egne knock out!!
Stå på videre, Rop og gi Knock out der du trenger det. Du er din egen dame fra nå..ja.
Keep up the good work:)

tinemor sa...

Kjent skap ja....
Passet ikke hos din kjøper, så hun solgte det videre til oss.....
Skal se om jeg får til å lage en dør til skapet.
Tror det gjør seg.
Natta-klem

T:o)ve sa...

Ta livet ditt tilbake og nyt hvert sekund,- det er det eneste livet du har *klem*
Godt å se at du er på vei opp igjen, og husk at nå blir det lysere og varmere for hver dag som går!

Mita`s hjørne sa...

Heisann...
Rene ord for "pengene" her... stå på...
Heia til minstemann som fortastt holder seg til vegetarkost...sterk gutt dette...

Ha en super dag...

Evami sa...

Du har hatt dine slag i trynet,og du reiser deg opp! Står på,og lar deg ikke knekke. Det er styrke det Irina:)
Du er ei tøff dame som til tross for de slag livet gir deg,reiser deg opp og går på med krum hals:)

Og det er ditt liv, du tar kontroll.Det står det respekt av:)

OG tøffeste lille gutten din ,som er vegeterianer fortsatt:) Respekt til ham:) Klem Eva

Malla sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Unknown sa...

Klem i fra smøla også.

Black Feathers sa...

Men vet du hva...?? Det fantastiske med deg er at du GREIER å reise deg opp igjen. At du har en VILJE til å gå videre. At du KJEMPER og ikke legger deg flat. Det står det respekt av Vennen min. Du skal være stolt av at livets mange sleivspark ikke holder deg nede, men at du reiser deg gang på gang. Stor klem ;)

Synnøve sa...

Kjære Irina!!
Det her var sterk kost. Vet nesten ikke hva jeg skal skrive.
Synes du er tøff jeg:))

Ha en fin tirsdag.

Lo godt av valpene. Har mange valper jeg også:))

Anonym sa...

modige ord, Irina. du viser frustrasjonen vi kan kjenne oss igjen i når våre erfaringer og forventninger ikke samsvarer. takk for at du viser at vi da fortsatt kan ha viljen.

Dagny- Heim sa...

Her fekk vi mykje å tygge på! Og gjett om eg er imponert over at du klarer å sette ord på det du kjenner på! Trur eg må lese innlegget ditt ein gong til...
Takk for at du deler med oss :-)

Stick to it!

Cathrine Aksnes sa...

du er råtøff Irina...!!! say no more

LoneK sa...

Klæm t dæ!

Linda sa...

Kjære Irina...du er en tøff dame iallefall som jeg ser deg!
Skjønner at det kan være noen tøffe tak innimellom!
Men stå på!
Dette klarer du!
Det er det en må si til seg selv!
Huff mine ord blir så fattige...

Masse varme tamnker til deg!
Klem fra meg!

Unknown sa...

Bra!
Vær deg selv, vær din egen dame!
Jeg lærte litt av å lese dette innlegget. Det bekreftet ting jeg har tenkt på i eget liv. Det var GODT å lese!
Ha en deilig helg ~

Klem fra Nanni

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online