lørdag 14. november 2009

Terrorist på flyet........


Jeg vil kalle meg en ganske så fordomsfri person. Det jeg liker best med livet er variasjonene, og kontrastene i mennesker og omgivelser.
Jeg har alltid ment at det må være to poler. ( Kanskje derfor jeg er bipolar ,...ha ha ) At har du Gud så har du Djevelen. Er det demoner så er det engler. Svarte folk og hvite. Rikdom og fattigdom.

Ok, dere tar den, jeg liker så å si alle jeg, og alt...utenom griskhet og grådighet.

Men da jeg satt på flyet på vei fra Amsterdam til DC måtte jeg ta ett oppgjør med meg selv, og mitt sjokkerende dogmatisk syn på arabere.
Som er synonymt med ordet terrorister i mange land.
Jeg var før denne flyturen en ganske så fordomsfri person. Trodde jeg....

Men trøtt satte jeg på ett halvfullt fly. Det var jo tomt i seteradene foran og bak. Og i nærmeste sete satt en araber.
Ikke det at han var araber, langt i fra. Det var alt han gjorde eller ikke gjorde på turen som fikk meg til å "bli terrorist redd )
Det å Demolitionmannen. Dere tror kanskje det er jeg som er sjefen her i huset.
Men da tar dere feil .
Hver helg leier vi en DVD. Og hver helg går vi gjennom samme prosedyren.
Dere vet jeg elsker skrekkfilmer og thrillere. Men Demolitionmannen han elsker terrorist filmer.'

Jeg spør " Kain vi itj lei en Irina film" Demolitionmannen skuler på meg. " Vi får sjå "
Og hver bidig gang kommer han med en terrorist film.
Slenger den på bordet å sier. " Dæm lage bare terroristfilma...itj min skyld. "

Så tilbake til flyet. Der sitter jeg så si mano a mano med araberen. Ikke tør jeg å prate med han engang. Jeg som prater med alle !!
Han har på seg en militærgrønn jakke som er knappet helt opp til halsen. Jakken gir assosiasjoner til en militærjakke. Kakifarget bukser og brune solide sko. Han er barbert på arabervis , med dype kinnskjegg. Og ikke nok med det, men han hadde tatt på seg svarte solbriller.
Jakken og solbrillen beholdt han på hele veien til DC. Det er nesten 8 timer flytur !!
Jeg satt å smugså på han, og jeg kunne ha flyttet langt fra han. På en av de ledige setene.

Men så er jeg grunnleggende høflig til det destruktive. Jeg ville ikke la han tro at jeg var skeptisk mot han. Eller fordomsfull. Istedenfor å skuffe han, om han viste seg til å være terrorist eller ikke var ikke så viktig. Men såre han ville jeg ikke.

Så jeg satt der, trøtt, redd og med bildene av hundrevis av terroristfilmer i hodet.
Det hjalp ikke at mannen satt der med rett rygg, oppknappet jakke og solbriller.
Han takket nei til mat og drikke.
Satt med hodet som bøyd til bønn, og med hendene foldet.?
Jeg husker jeg tenkte. Han er nervøs for han skal dø, han får ikke ned mat og drikke. Og den skjønte jeg. Jeg følte t.o.m synd på han. Han hadde sikkert blitt valgt til dette uten at han ville.

Og jeg som er avholds huket tak i en flyvertinne for en fææææl whisky. Jeg tenkte at jeg skulle dempe frykten.Siste gang .....

Og sefølgelig tenkte jeg at min vanlig uflaks var at jeg ville befinne meg der...midt i slagfeltet .
Og midt oppi min angst for araberen, og mitt sinne mot demolitiomannen, bestemte jeg meg for å ta ett oppgjør over mitt nye rasistiske syn.

Overlevde jeg dette, skulle jeg bli venn med en araber.
Som dere skjønner overlevde jeg ....
Og så lærte jeg noe. Og jeg ELSKER å lære hver dag.

På vei hjem i ett stappfullt fly, var det også en araber. Og vet dere hvor han satt. Jo han satt i sete nærmest meg. Karma ville at jeg skulle holde mine ord. Av flere hundrede plasser satt han der.
Jeg bestemmte meg å hoppe i det. Jeg begynte å prate med han, og jammen var han ikke en smart ung mann som forsket på kreft.
Jeg fikk vite masse om han, og da vi sa farvel etter 8 timer med samtale følte jeg meg trøtt og glad.

Carma is a bitch sies det.
Men jeg sier den gir deg en fist.
Ingen liker å stå fjes mot fjes med sine fordommer.

Men gjør vi noe med dem. Så er det en styke.

Ha en fin søndag, og har du en fordom så gjør noe med den.
Jeg skal på museet i morra. Begynne å rigge.

Klemz

20 kommentarer:

ann helen sa...

Et flott og tankevekkende innlegg, mot inngrodde fordommer både hos oss selv og andre. Fortsatt fin helg til deg, blir spennende å se utstillingen din etterhvert.

Edda sa...

Ja...du Irina du Irina:)
Lykke til på museet...
klemmer

Havets Datter sa...

Vet du... akkurat slik tenker jeg også når jeg er ute å flyr! Sist fredag skulle jeg fly Bodø-Oslo og selvfølgelig måtte det være et "Allah-par" med :O/ Det er helt forferdelig, men jeg tenker terror med èn gang. Det værste er at jeg ikke klarer å snu tankegangen min heller..uansett hvor mye jeg jobber med meg selv! De satt selvfølgelig rett forran meg (ved nødutgangen for sikkerhets skyld) og det endte med at jeg satt å grinte. Jeg HATER å fly og bestemmer meg hver gang for at dette er siste gang - men når alt kommer til alt gjør jeg det igjen (dumme meg)
tror jeg må ta meg et kurs i hjelp til selvhjelp..eller noe liknende ;P

Edda sa...

ja det går bra...legger ut leiligheten til salg...og satser på større plass....
klem

map79 sa...

Big thumbs up for deg Irina!

Lisa Cecilie sa...

oj, nå har jeg plutselig vært på flytur med Irina, mannen og araberen! Virkelighetsnært sier du :) du er jammen god til å skrive, blir revet med hver gang!

Det er viktig det du skriver! Jeg skal i allefall ta det innover meg :)

kos deg på museet i morra!

stor klem fra Lisa

Jeanette sa...

Megabra historie - en skikkelig tankevekker...

Nyt søndagen ;o)

klem jeanette

Hege sa...

Du skriver så riktig:-)
Ha en fin helg, klem Hege(so e i live!)

Ellinor sa...

Ett kjempebra innlegg. Vi alle har nok fordommer og de fleste vil nok ikke innrømme det.

Lunalu sa...

For et flott innlegg! Det fikk virkelig tankene i sving - har nok en del fordommer selv - håper jeg en dag blir like modig som deg! Du er en herlig dame, Irina! En superfin søndag til deg, klem fra Lunalu

-Ultima-Thule- sa...

Jeg føler meg som en veldig fordomsfri person, er som deg og skravler med alle. Og i en slik situasjon ville jeg også blitt skeptisk/redd! Tror det er overlevelses innstinktet som slår inn?!
Kos deg på museet, er så spent!!!!
*Klem*
-Kamilla-

sigrid sa...

Flott!
Av og til kan ein bli kjent med seg sjølv på ein ny måte....
Og lykke til på museet, vi følge med deg..
Stor søndagsklem ;-)

Tovepia sa...

Hei Irina;) Dulever et spennende liv for tiden, må jeg si;)
Ja, det er vel ikke uten grunn vi har ordtaket om ikke å skue hunden på hårene;)
Men, jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i frykten og tankene basert på hva vi hører og hva vi ser fra godstolen hjemme.
Derfor er det viktig å bli kjent, fordommer bunner jo i frykten for det ukjente;)
Ha en super søndag, blir spennende med museumsjobben din. Klem fra meg;)

Line Cathrin sa...

Veldig bra innlegg irina.
Hans bekledning og oppførsel næret jo dine fordommer så jeg forstår deg i grunn godt. Men det var bra du tok tak i det. Vi har alle litt å lære.

Anita sa...

Du er helt utrolig herlig Irine. Hvem andre enn du klarer å få til et spennende innlegg om fordommer og terrorister.
Elsker skrivemåten din og har igjen storkost meg på besøk hos deg. Gleder meg til mer. Fin dag til deg og dine.

minishabby sa...

Jeg må innrømme at jegkjente meg igjen der ja. Men så opptatt som en er av media og nyheter så er dt kanskje ikke så rart at en får de fordommene man faktisk ikke vet at man har.
Tøff du som begynte å prate med han. Jeg hadde nok ikke turt desverre.
Klem fra meg!

Ingunn sa...

Hei Irina!!
Fårr ei super, kompleks,arti dame du e!! Fasinerandes, meningers mot og ikke helt A4..akkurat et menneske etter min smak...:O)
Har ingen egen blogg sjøl, men e venninne me Tina(huset i skogen)
Oss har å d te felles at oss har barn som har overlevd kreftmarerittet, du har brennandes engasjemang..kan kjenn meg at ti d ;))
Stå på, d e en fryd å læs bloggen din!!

Anka sa...

HIPP HURRA FOR MENNESKER SOM DEG!

Lindas hus sa...

Så herlig innlegg Irina:) Og jeg kjenner meg igjen....Håper du ellers har det bra. Og jeg gleeeder meg å høre mer om utstillingen;) Kos deg masse og lykke til i morgen! Stor klem

Anonym sa...

hei og lykke til med rigginga!!!

Måtte nesten le da jeg leste om "terroristen" din :)
Jeg tok fly fra trondheim til københavn rett etter 9.11-tragedien. Hjemreisedagen var det en "araber" som skulle på samme fly hjem fra København...

Og gjett hva alle medpassasjerer tenkte?...
Joda, alle var livredde "terroristen".
Han merket nok godt hva som lå i lufta mens vi ventet på å gå ombord.
Stakkaren ble mer og mer svett, og reddere og reddere ble de andre passasjerene.
Jeg har aldri, hverken før eller siden, sett noe menneske føle seg SÅ utilpass som denne stakkars "araberen"!
Og jeg? jo, jeg har skikkelig flyskrekk, så jeg orket ikke tenke på terror i det hele tatt. Hadde nok med min vante panikk for at flyet skulle krasje i luften/få motorstopp/fugler i motorene/osv....
Vel, vi kom oss trygt hjem til Trondheim alle sammen, også den svette og meget utilpasse "araberen".
Stakkars mann :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

online