Rørt og takknmlighet og med ett rosa juletre :)

Først vil jeg takke for ca 150 kommentarer, 100 mailer og flere titalls sms og personlige positiv tilbakemeldinger.

Det er det jeg alltid har sagt, dere er de beste. Først så tenkte jeg ikke å legge ut kommentarene, men de jeg har har fått er for fine å til å gjemme bort.

Dere er de beste. Og dere har lært meg sååå mye !! Flere ba meg lese min egen blogg, mine egne innlegg. Der jeg hadde snakket om fremsnakking og janteloven.

Jeg gjorde det...og fy søren...jeg er jo god til å skrive :)

Dere ba meg ta en titt på make overene mine og på bildene mine....og jammen er jeg god der også !

Og er ikke JEG en interiørblogger....ja da vet jeg ikke hvem som er det ! Demolitionmannen ba meg slutte å tulle, når skulle jeg lære meg å IKKE bry meg om gamle kjærringa som ikke har noe liv enn å plage de som faktisk har det.

Mine fantastiske lesere sa at dette kun var snakk om sjalusi og misunnelse. Jeg trodde ikke noe på det. Kanskje for at jeg aldri selv har opplevd det selv...å føle på den følelsen.

Ikke nok med det, jeg fikk tre konkrete tips om hvem min fæle anonym er....iallfall en av de. Og ja, dessverre er det en interiørblogger. Jeg sier det ikke for å være slem, men for å advare at det finnes mobbere her inne også.Og vet dere, jeg tolerere ikke kjærringfakter her inne.

Jeg kommer ikke til å skrive hvem det er...det er ikke min jobb. Alle må stå for det de gjør. I tillegg har jeg alle mine fantastiske blogglesere som har sendt meg kommentar, mailer og sms og har gjort meg sååååå rørt...jeg har sittet og grått.

Jeg håper at du/ dere fæle anonyme lesere alle kommentarene....LES og GRÅT...over at du/dere faktisk er i mindretall om å føle det slik.

Takk til mine fantstiske blogglesere og bloggvenner som minnet meg på det.

Noen lesere ønsket seg kun en gave i år. Og det er at jeg begynner å blogge. Og det gjør jeg. Ingen negative folk skal få meg til å slutte. Særlig ikke når jeg hvem vet hvem det er....holdt på å le meg ihjel.Jeg gir ikke opp livet mitt. For det å blogge, er det, en livstil....bloggen er cv min og jeg har fått opplevd MYE gjennom bloggen...kanskje mer enn andre bloggere.

Jeg har så mye å gi....interiørmessig og personlig.

Jeg kommer ikke til å forandre noe på min måte å blogge på....BORTSETT fra å unnskylde meg for min smak !!

Den er sånn jeg er. Og tror du at selv om jeg ligger på nett, selv om jeg ligger åpent opp...så kan DU som ikke liker min blogg FAKTISK klikke deg bort. Jeg leser ikke blogger jeg ikke liker...så smart kan du også vel være.

Som DU ser, så er det mange hundrede som liker bloggen min som den er...så jeg ØNSKER IKKE RÅD fra "bedrevitere " som vil fortelle meg hvordan jeg skal blogge. LES kommentarene mine....det ser ut som jeg har funnet den perfekte oppskriften på blogging for min blogg.

Føler du at du kan det bedre så må du gjerne kommentere med ditt virkelige bloggnavn S og la mine bloggvenner se, om du har noe å lære meg.

Og til deg som ikke har blogg, men av en eller annen syk/merkelig grunn som bare du vet, må du gjerne starte en blogg selv. jeg tror ikke jeg blir en fast leser, for den måten du vil lære meg å blogg ...det er ikke meg eller min stil....så da velger jeg og la være.

Jeg vet at jeg har en en unik smak, fordi jeg er unik...slik som dere alle er. Dere,

mine lesere er unik fordi dere har sååå mye varme, omtanke, raushet og kjærlighet. At det finnes så mange vakre mennesker der ute er utefor min fatteevne. Dere er ....nå gråter jeg igjen...jeg har blitt stoppet i gaten, på butikker av damer på 70 og av jenter på 14. Please ikke slutt. Du er en inspirasjon, jeg lærer så mye av deg...om det er er interiør eller om det medmenneskelighet, det å tryne eller det å bli syk. Mange leser ikke noen andre bloggere enn min.

Jeg har fått mailer fra designere og lærere innen design. De bruker bloggen min som inspirasjon !! De bruker den til å lære og vise studenter at interiør også skal være lek, personlighet og farger.

Av folk i helsesektoren som sier at det jeg skriver om sykdomen min er viktig. At alle burde være like åpen om den...tusen takk til dere alle.

Så kjære fæle anonyme....les dette innlegget mange ganger, for du skal vite at du er en av de få som ikke liker den.

Jeg var kanskje litt sliten og lei da jeg skrev det at dere hadde vunnet. For det har dere IKKE, egentlig skal jeg se på slike sure oppstøtt på som en bekreftelse på at det er alltid noen som er sjalu. Lise Sjåk Bræk sa til meg da vi stilte ut på Kunstindustri museet i fjor. "Irina, når folk kommer med negative kritikk da vet du at du har oppnådd noe de ikke kommer til å oppnå. Og det er derfor de kritiserere...for de vet det selv !.

Mitt råååååsa juletre....det er mye kuler i RL !! Trenger flere rosa lys....

Tusen takk for at dere, er dere...snille , søte og gode. Og det er helt ok å ikke å like meg eller det jeg gjør og står for.Det er greit nok å vise meg nok respekt til å ikke sende meg en anonym kommentar, men værsåsnill å ikke nedverdige deg selv så mye at du ikke respekter deg nok pga meg. Jeg håper at dere som liker bloggen min fortsetter å lese den. Og som flere av mine blogglesere skrev. Tusen tusen takk ( det er de beste komplimentene jeg får) Som noen skrev. "Du, din familie og dine ideer er en del av min hverdag. Jeg klikker meg inn for å se....spent...slik har du og dine blitt en del av min hverdag....ja jeg er tom glad i deg...uten å ha møtt deg." eller

" Det kjennes ut som jeg kjenner deg irina, du er så deg....upolert, dønn ærlig, følsom, selvsikker...så uperfekt !! Akkurat som meg."

"Du gir meg så mye, jeg er ikke lneger ensom når jeg er på bloggen din...der er det full fart og farger"

Jeg kan ikke sitere nestest 300 kommentarer, mailer og sms.Og det var jammen meg en kampanje for å få meg til å blogge. Mange av dere herlige laget ett innlegg om at bloggverden ikke kunne miste meg....jeg gråt og jeg gråt..... ikke noe rart jeg hadde migrene ei uke !! Det er bare det at der er jeg som skal takke dere, takke dere for at dere lar meg være meg, for at dere syns jeg er ok, lar meg få inspirere, la meg få tulle og tøyse, lar meg hjelpe meg å ta livet av den fæle janteloven.

Jeg regner med at DU nå vet, at hver gang du klikker deg inn på all of Irina så er det akkurat det DU får. Alt av meg, på MIN måte !! Siden det er min blogg kan jeg det. Og siden det er din frie vilje som bestemmer at du sitter her å leser eller ikke....så regner jeg med at du liker meg iallfall bittelitt....ellers har du lest noe annet nå :) Så takk for å like meg litt også :)

Stor, stor varm klem fra en rørt Irina

Takk for at du er ENESTÅENDE. En bloggleser ba meg lese det innlegget HER.

Takk for påminnelsen :)