Tantes sin gamle kopp er blitt en del av irinaStyle

På en av våre roadtrip for å finne genuine Tyrkia kom vi over gammel tanten. Gamle tanten bodde i sitt 200 år gammelt hus. Det var en gammel landsby og temperaturen var ca 50, så det var deilig å komme inn til henne og hennes niese.

Jeg tror at gammeltanten syns jeg var litt rar, men øste kjærlighet til meg. Hun klappet meg , strøk meg på ryggen, ansiktet og kysset meg maaaange ganger i ansiktet. I hagen hennes vokste det frodige fikentrær og kaktusfrukter. Hun drev og gav meg fiken på fiken. Jeg takket og holdt fikene i min hånd. Det var ikke bra nok, jeg måtte spise mens hun så på. Nå er jeg sånn at jeg er for høflig til å si nei. Nei, jeg stappet den ene fikenen etter den andre mens hun nikket og lo.

I en periode hadde jeg hele munnen full av fiken, da tanten snudde seg, spyttet jeg det ut i hånden og diskret gjemte jeg det i lommen min. Gamle tanten hadde ett lite utvalg av smykker og armbånd vi kunne få kjøpe. Ved hennes lille salgsbod han hun kar og kopper. Jeg trodde de var til salgs. Jeg spurte hvor mye hun ville han for denne koppen sin. Hun lo, og pekte på smykkene. Det var hennes personlig kopp som hun hadde hatt i over 80 år, Hun var nå 94. Hun tok atter tak i ansikt mitt og kløp meg på på kjakene, mens hun lo. Hun tok koppen og dyttet den i armene mine. Den var en gave fra henne til meg.

Sjekk hvor vakker hun er, i sin alderdom. Tanten med fikenene og koppen. Dette ble en kjempeflott opplevelse som jeg for alltid vil ha med meg. Hver gang jeg ser på koppen vil jeg se vakre tanten i sitt gamle hus i den fine landsbyen.

Her står hun sammens med sin niese foran det 200 å gamle kjøkkenskapet som jeg forelsket meg i. Sjekk hvor fint det er ? Jeg håper tanten for leve i maaaaaange år til. Hvis jeg drar tilbake til Side, Tyrkia, vil jeg besøke henne igjen. Hun lever uansett i en kopp i ett fremmed land. Tyrkia er mer en strand, svømmebasseng og drinker. Tyrkia er ett spennende land men masse flott historie og flotte mennesker.

Grethe min positive anonym likte mitt forrige innlegg om Tyrkia. Hun sa hun skulle ønske hun var mer lik meg. Om det å ta kontakt med mennesker.Om det kan læres ? spurte hun.

Kjære Grethe, du er ett vakkert og raust mennesker. Du kommentere alltid når jeg trenger litt positiv energi. Det er som du vet det......personer med kjærlighet og raushet som du er åpne og kontakssøkene. Du vet kanskje ikke omdet selv, men du har det i deg. Og du vil bli positivt overasket når du faktisk tar det spranget...til å ta kontakt : ) Tusen takk for at du er en av mine faste bloggvenner. Jeg kjenner deg ikke, men likevel betyr du mye for meg.