Ehhh tesheku ederem....

Ferien i år var to uker i Tyrkia, det var varmt, 35 grader i skyggen og helt opp til 50 i sola....varmt ja. Ungene koste seg stort og plasket oppi bassenget hele dagen. Vi lå på Sunwing Resort i Side og jeg anbefaler det hotellet til alle med barn. Hyggelige betjening også. Jeg er en person som liker å sette meg inn i landets historie og for å ikke si språket. Lærte meg litt Tyrkisk, fint språk. Jeg har alltid vært språkintressert og da jeg var ung, var min mor sikker på at jeg kom til å studere språk.

I tillegg kan jeg bli venn med en sponplate. Jeg ble ikke akkurat det da, men jeg ble venn med mange Tyrkiske mennesker og spesielt med 2 av jentene som jobbet i frisørsalongen på hotellet. Vi stod oftet å pratet. Og en dag fant vi ut at vi skulle på shopping i Manavgat, men siden hotell ansatte og gjester ikke kunne være venner så måtte jeg snike meg til å møte dem.

De var 19 og 21, gamle meg 38, det tenkte jeg ikke på, helt til jeg kom hjem til huset til Rukiye .Der var mor ( på bildet) 41 og tre år eldre enn meg. De var veldige gjestfrie og imøtekommende. Hun dekke hurtig på "gjestebordet" som var en stor rutete duk.Å så kom diverse tallerken med mat. Vi fikk en skje hver i hånden. Nå skal det sies at jeg er litt sånn småmanisk. Jeg skylder alltid glasset mitt fem ganger med vann. Det samme med bestikk.

Ja, jeg klarer ikke å drikke fra andres flasker og ta i deres matfat...Dette gjelder også mine barns drikkeflasker og rester. Så jeg begynte å svette ganske kraftig...men blir man vist slik gjestfrihet og kjærlighet er det bare å ta noen skjeer og svelge hard ned. For å være hyggelig tok jeg en skje av alt og brøt en bit av brødet. Jeg vasket meg med antibaks på hendene og håpet de også ville låne den. Særlig siden vi hadde vært på markedet og rørt på alt mulig rart. Ingen vasket seg. og jeg svettet enda mer, men det gikk fint. Jeg tror de syntes jeg var småspist, der jeg tok bittelitt og langt fra der de andre tok. Det gikk bra, ingen la merke til min øøhh særegenhet...øhhh.

Det var utrolig viktig å ha en bit av duken liggende på føttene. Uansett, jeg hadde en aldeles hyggelig besøk. Og da jeg dro fikk jeg kyss og klem og en stående invitasjon om å komme å bo med hele familien der. Og det var i toroms leilighet !

I fjor likte jeg ikke Tyrkere, nå elsker jeg dem. De er utrolig gjestfrie, empatiske, omsorgsfulle og genuine.

Tesheku ederem ( Tusen takk ) for at dere leser meg :)