I tillegg har hun en kronisk syk sønn som hun ikke får nok økonomisk bistand for.
Jeg kjenner at mine tårer triller lett. Lille My, hun har dårlig samvittighet over å ikke gi sine barn det de trenger, joggesko, kjøpe god mat, dra ut å spise eller på kino. Og så sitter jeg og mange andre blogger å viser frem hva vi kjøper, hva vi ønsker oss...AV matrialistiske ting !
Akkurat nå kjenner jeg meg kvalm, kjenner på at er det noen som burde ha dårlig samvittighet så er det jammen meg oss....Akkurat nå...er industrilamper, lyskroner, puter, gamle snekkebenker, speilrefleks kameraer og linser ol en stor ufyselig klump i magen.
Jeg vet også at jeg kommer til å blogge om det igjen, sikkert allerede i neste innlegg. Jeg vet også at vi ikke kan slutte å gjøre det som gir oss glede i hverdagen. Mange av oss trenger det. Vi har alle en historie.
Misunn aldri noen hans tilsynelatende lykke! Du kjenner ikke hans hemmelige sorger..Indisk visdomsord
Det er på samme måte som da min sønn ble syk av kreft. Og folk glemte seg i vår fravær og de "klaget" over en sykdom . "Uff vi har hatt influensaen i tre dager og det er slitsomt, stakkars gutten min som har så høy feber...." Plutselig stoppet de." Åhh beklager, det var ikke meningen særlig når xxxxx har det så mye mer trassig"
Jeg sa at selvfølgelig måtte de klage. Alle er seg selv nærmest. Ingen sutrer så mye som meg over å få influensaen ! Jeg er som en mann.! Vi kan ikke slutte å spise i sympati for de i verden som ikke har mat. Det jeg vet, er at de fleste menneskene har levde det som for dem er det gode livet, om de hadde mulighet for det.
Det vi kan gjøre er å vise omtanke, det å bry oss litt for dem som ikke har de samme ressursene som alle. Jeg oppfordrer alle mine lesere til å gå inn på bloggen til lille MY. Lese feks dette innlegget HER
Og jeg håper du tar deg tid til å legge igjen en liten kommentar. Om ikke annet. "Hei, håper du får en fin dag !"
Jeg takker Random. org for at den valgte en verdig vinner av min give away. ( Dere skjønner hva jeg mener) Og jeg vil gi deg en liten gave til lille My. Det er ikke av barmhjertighet, det er fordi jeg er glad du blogger om det du gjør. Det er en fangave til deg av en bloggbeundrer.
Jeg ønsker det beste for deg, og du kommer til å være ofte i mine tanker
5 kommentarer:
Stor klem til deg Irina.
Var innom hos Lille My igår jeg også, og ja, jeg gremmet meg over min egen sutring da.
JA det er trist! Men må bare si at jeg er lit skeptisk også.... Var på nyhetene for en stund siden noen som blogget om krefte som bare var ute etter å loppe andre for penger... det er jo forferdelig!!! Da blir man skeptisk, og jeg tror man bør være det. Hadde man bare vist at det stemte, men det får vi jo ikke..
Uansett forfeldeliger det, enten det er sånn eller sånn..
Grethe
leste bloggen hennes i går. fikk ikke såve å går på grunn av at jeg lå å tenkte på henne. må hjelpe bare må hjelpe.....
Til Anonym. Jeg er en sånn person at jeg stoler på folk til det motsatte er bevist. Jeg har blitt skuffet flere ganger, men neste gang jeg møter noen nye, stoler jeg på dem likevel. Man kan ikke basere sine bekjentskaper på mistenksomhet og gå rundt og være redd for at noen skal lure en, selv om man har hørt at noen har gjort det. Du kan gå glipp av noen flotte mennesker på denne måten. Den som intet våger, intet vinner.
Til Irina, jeg er også sikker på at det var en mening med at nettopp Lille My vant. Om ikke annet for å få oppmerksomhet rundt en sak som virkelig fortjener oppmerksomhet.
Klem til alle som har det vanskelig, enten det er med økonomi, sykdom, eller skeptisisme. :-D
Til Anonym :)
Jeg skjønner veldig godt at du er skeptisk, man SKAL være skeptisk. Det tror jeg er veldig sunnt. Jeg har også fått med meg om den bloggeren du refererer til, og jeg synes det er helt horribelt at noen kan gjøre noe slikt. Jeg har skrevet et innlegg om dette på min blogg tidligere.
Jeg kan aldri "bevise" for deg, eller andre, at det jeg skriver er sant. Det jeg kan si, er at dersom jeg ikke hadde følt det slik jeg skriver på min kropp og i mitt hjerte, så hadde jeg heller aldri kunnet skrevet om det. Fantasien min ville ikke vært tilstrekkelig. Jeg skriver heller ikke for at du skal sende meg penger, eller synes synn på oss. Jeg skriver først og fremst som terapi for meg selv, og for at det kanskje kan komme fram at forskjellene er litt større enn det man tenker og er klar over. Jeg vet også at jeg ikke er den eneste i Norge som har det slik, men jeg velger å blogge om det. Det gjør min hverdag lettere, og at da andre bruker litt tid på å lese det, gjør at jeg ikke føler meg så alene. Og at noen ønsker å engasjere seg, da blir jeg faktisk glad. Det setter jeg innmari stor pris på. Så tusen takk for at du er skeptisk, jeg setter pris på det og:)
Til Lykkeliten, Linewoldmo og Laila:
Tusen takk for varme tanker! De har nådd fram, hver og en:)
Ønsker dere alle en vakker natt:)
Varme klemmer fra Lille My :)
Legg inn en kommentar