Vennskap.....

Jeg stod inne i dusjen da dette innlegget ramlet inn i hodet mitt.

Vennskap hva er det ???Det er forskjellig fra person til person. Er vi åpne for ett vennskap eller ikke.

Er vi slike som har mange venner eller få men gode. Har vi bekjente, eller kjente eller venner ?

Jeg kan ikke si at jeg har en barndomsvenninne som bestevenn i dag. Mange har jeg dessverre mistet kontakten med.

Noen ble det naturlig å miste, pga av levestil, normer og forskjelligheter.

Mange gamle venner gjør meg ikke noe at jeg har "mistet". Noen gir meg følelse av kjærlighetssorg hvis jeg tenker på dem.

Noen venner tenkte jeg at vi kommer alltid til å være venner.Men så av en eller annen grunn blir de borte. Som ett løvetannfrø i vinden....

Noen tenker du . Hun er det i allefall sikkert at jeg ikke blir venn med......men så er det akkurat hun du har som bestevenn i dag.

Min aller aller beste venn, har jeg ikke i dag. Vi mistet kontakten.....den bare kokte ut i kål.

Jeg var 12 år da jeg møtte henne. Jeg sprang rett på henne. Jeg med mitt svarte krøllete hår og brune øyner sprang rett på henne.

Hun stod der med det blonde håret sitt og de blåeste øynene i verden og bare så rart på meg.

Hun tenkte hvem er denne floksen ? Jeg tenkte koss treiging er du ?? Men mot alle odds !!

Vi ble venner. Hun var med meg på alle datene mine ...tror faktisk at hun kordinerte dem.Hvis en gutt ble pågående kremte hun , og så på han med streng minne.

Alltid var hun der. Hvis vi hadde sittet hjemme hos henne for å se på skrekkfilm, følget hun meg hjem. Gikk 5 km en vei bare for å følge meg hjem. Så trasket hun tilbake 5 km for å komme hjem igjen til seg selv.

Vi skrev de villeste historiene, de mest intense diktene. Jeg sov over hos henne og hun hos meg. Hun klødde meg på ryggen til jeg sovnet og da det var min tur til å klø henne gryntet jeg å sa at hun hadde så stor rygg at jeg ikke orket.Da jeg dro til USA savnet jeg henne fælt !! Hun skrev til meg hver uke. Mens jeg ikke helt orket å skrive tilbake pga latskap

.

Da jeg fant han !! Gutten med stor G. Var hun den første jeg måtte fortelle det til. Da jeg ble gravid var hun den jeg fortalte det til først. Hun ble min forlover, fadder til mitt første barn. Hun som sang de sangene jeg ville . Fordi hun har stemme som en engel.

Sakte men sikkert ble kontakten mindre. Jeg skjønte aldri helt hvorfor.....Ikke før akkurat nå, akkurat no mens jeg skriver dette. !! Det var jo ikke ett toveis vennskap. Hun ga og ga jeg...tok i mot.Hun har jo i ettertid spøkt om kjærestene mine. Treffene hun kordinerte. kjærestene jeg stjal fra henne ..... og jeg har ledd. Hun lo jo. !!Jeg har ærlig talt aldri vist hvorfor ??

Så en kveld, var jeg tilfeldigvis innom facebook kontoen min. ( har ikke skjønt det med facebook enda)

Og hun begynte å snakke med henne. Vi mimret en hel kveld. Jeg har aldri ledd eller grått så mye som den kvelden. Jeg lo av alt vi gjorde. Og etterpå gråt jeg over oss. Over det vennskapet vi hadde , men som ikke er der i dag.

Jeg håper hun kommer på konfirmasjonen til F. Hun er jo fadder. Jeg savner deg så masse I...... jeg savner deg så inderlig. Jeg håper vi kan bli venner igjen.

Jeg vil bli kjent med mannen din, med gutten din...med deg igjen !!Leser du dette så unnskyld for den dårlig vennen jeg var. Jeg har forandret meg. Verden dreier seg ikke om meg!! Jeg har blitt moden, voksen og mye mer empatisk enn jeg var da.

Da hele livet mitt snudde seg, fra å være en pen ung pike. Til en ung kvinne med masse uhell i sykdommer. Ikke noe er galt for at det er bra for noe !!I dag vil jeg påstå at jeg er en god venn. En som bryr meg, som setter pris og som er åpen for stadig nye venner.

Men jeg undrer meg stadig..over vennskap, over bekjente jeg ikke skjønner. Over venner som viser seg til å ikke å være venner.

Som med viten og vilje plutselig ikke er der lenger. Over ord som skulle blitt sagt , men som man ikke sier.

Over folk du ikke trodde var venner ,men som viser seg til å bli noen av de beste vennene man har.

Jeg har møtt mange folk. Jeg har møtt mange bloggere.

Jeg har sett vennskap bli til. Jeg har møtt mange bloggvenner, og jeg kan med handa på hjerte si at jeg har likt alle !! Kanskje hadde vi ikke blitt venner uten bloggen. Helt trolig sannsynlig ikke, men som voksen dame respektere jeg dem. Hver enkel av de damene, er herlige damer.

Jeg kan kun tenke på dem med godhet og varme. Jeg håper det beste for dem , og deres familie. Er ett bloggevenneskap mindre verdt enn vennskapet jeg har med Lina( bestevenninnen min fra psykologistudiene)

Er ikke katrine med ungene på hvalstad mindre i tankene mine. Eller Anne og tenåringsgutten sin. Eller Tine som er så kreativ og flink, mindre mine venner ?? Det er jo de jeg tross alt har en dialog med daglig ??

Vennskap starter der enn minst venter det. Jeg har blogget litt over ett år som dere vet. En dag i høst fikk jeg verdens hyggeligste mail. Det startet med Hei fantastiske Irina. Bare det var flatterende og skummelt. For jeg er så langt fra fantastisk.

Det var en eldre dame som hadde lest bloggen min like lenge som jeg hadde blogget. Hun skrev om hvor mye hun likte den og meg. Hva den betydde i livet hennes.

Jeg skrev tilbake og hun svarte. Slik begynte ett vennskap med en aldeles fantastisk god dame som har masse å by på. Som menneske, som venn og nå til min store glede som en blogger.

Jeg har aldri møtt deg Laila. Kanskje kommer jeg aldri til å møte deg . Men min venn er du. Og nå vil jeg si til alle fantastiske bloggvennene mine. Takk for at akkurat DU gjør mitt liv bedre.

For at dine ord og kommentarer varmer mer enn noe annet.

Og istedenfor å kommentere meg. Vil jeg at du skal gå inn til min venn Laila som jeg fikk gjennom blogging. Åpne hjerte ditt for en flott menneske og en sann venn.....

....og kanskje akkurat den vennen du trenger.

( Det ble ikke det innlegget jeg tenkt......men men.....)

aa