My heart belongs to you....

Kjæreste pia mi :)

Du ligger nå å sover.....du er så vakker der du ligger med det gyldne håret som en glorie rundt deg.

I dag, torsdag 23 april er du hele 9 år. Jeg syns det var som i går. Svangerskapet med deg var det verste jeg har opplevd, og fødselen enda verre.

Det var tider mitt liv sto i fare....og jeg var lei og sliten. Jeg må ærlig talt innrømme at det var stunder der jeg tenkte..."kjem æ te å ork å ...."

Jeg så deg først gang dagen etter at du var født...jeg husker at jeg nysgjerrig tittet oppi baljen...du så på meg med verdens bruneste øyne...de var vidåpne...som du viste at dette var livsviktig....og det var det.

Jeg smeltet....jeg gråt....der jeg så på deg. Du var vakker !! Du var så perfekt !!

I dag er det deg, jeg krangler mest med....du er så viljesterk, så sta og så rettferdig. Jeg bruker å si at du er så sterk som vann. Vann er det sterkeste elementet. Det slukker ilden, den blåser opp til storm og den finner alltid veier til å renne nedover jorden på bakken.

Er veien steng, graver den bekker små.....slik er du. Din rettferdighets sans er grandios. Lærerinnen din er så redd at du utsletter deg selv...fordi du alltid leker med de som er utenfor, at du alltid skal hjelpe de svake...hun sier ...at du må tenke på deg selv.

Du snakker alltid sant...selv om du kommer negativt ut av det. Det ender ofte med til at jeg kjefter, å okker meg over deg. Jeg husker en gang da vi bodde på Reppe. Det var en bekk ved huset vårt. Den var kjempepopulær av ungene i nabolaget.

Vi hadde besøk. Du var 4 år gammel. Gutten som var på besøk kom inn, å sa at du hadde dyttet han i bekken.

Jeg spurte deg om det var sant. Du ristet på hodet. Du benektet det for meg ,og for besøket. Jeg var vel oppgitt. Og jeg snakket strengt til deg, å sa at hvis ikke du fortalte sannheten ville du ikke få muffins og kake. Og så måtte du gå opp på rommet ditt å skamme deg.

Du så på meg, med de samme brune øynene som smeltet meg første gangen.

" Mamma koffor må æ si det som er løgn..sannheten vil du itj hør på....så æ går på rommet"

Besøket for hjem. Etter en time...og du satt på rommet ditt enda, ringte mammaen til gutten. " Sønnen min løy, Elena fortalte sannheten"

Glad gikk jeg opp for å fortelle deg "nyheten". Men du så på meg..æ fortalte deg sannheten .... var alt du sa.

Jeg vet ikke hvorfor, men det er deg jeg krangler mest med. Kjefter mest på. Og det er du som har tatt det tyngst, at jeg har vært syk...du er pappajente...pappa er din store helt...ditt faste anker...han som ikke kjefter, som ikke roper, som ikke blir oppgitt over deg...

Jeg tenker så mye på foreldrerollen...guttene er så enkle..Jeg takler dem. ....men du....jeg ser jo det ...at du er den som er mest lik meg.

Du er så følsom, så sårbar....så på søkend etter deg eller meg ?? Du er kreativ, artistisk, du er en kunstnersjel....en oppdiktet sang...en dans som du har funnet på....ett maleri i prosess....det er deg..

Du ,du du er så meg....

....du utfordrer meg til å tenke..hele tiden, er jeg en god mor for deg??....du driver meg alltid til å vil gjøre det beste for deg...for at jeg en dag kan være helten din.

Du gjør meg også litt skremt...for du er så trygg...trygg på deg selv, på hva du vil, og på din gjøren...jeg mangler den tryggheten selv.

Ingen kan få deg til å gjøre noe du ikke vil !!

Du setter ned foten....og ingen eller ingeting kan få deg til å ombestemme deg.

Jeg er så stolt av deg, jeg er utrolig fascinert over din styrke, og trygghet. Jeg elsker deg så my e!! At fantastiske du, kom til meg, er ett under...

Jeg ser opp til deg, jeg elsker deg akkurat slik du er...perfekt til det minste. Gratulere med 9 års dagen din.

En stor varm klem fra mammaen din.....som prøver sitt beste.....

Ps tusen takk for mange gode råd ang konfirmasjon...nå vet jeg seriøs mye mer...og det fikk meg til å tenke...så nå er jeg i gang...takk !!