Jeg er faktisk ikke helt ferdig med dette tema. Anemone nevnte noen adre aspekter som jeg også hadde tenkt på.
Ja...noen kaller denne følelsen for kjemi.
Ett surrogatord i mangel av ett bedre eller ? Det paradoksale er at i faget kjemi så vet vi jo allt om stoffene, konsistens og opprinnelsen osv. Men i medmeneskelige forhold.... NADA.
Og hvorfor er det sånn at vi liker folk som er lik oss selv ?Er det slik som Anemone sier, at like barn leker best"Samme moral, ider og interesser.
Hvordan kan barn være så ulik sine foreldre og søsken da ?
Jeg har selv sagt . "Hun er en flott jente !! Veldig lik meg selv!!"
Hva sier det om meg ?
At jeg er selvgod ? Eller veldig lite pragmatisk.
Eller som en veninne sa.( Dikuterte innlegget mitt ) At vi blir mer selvsikker ettersom vi blir eldre...At vi blir tryggerer på hvem vi er og hvem vi vil være og med hvem.
Selv tror jeg hun har rett. Jeg har selv blitt flinkerer til å sile ut folk som tapper meg med energi.
Folk som attid kritiserer, klager og alldri ser posetivt på ting.....de tapper enn...Jeg vil heller omgi meg med folk som er posetive,glade og har ett åpent sinn !
Og hvorfor tror negative folk at det er de som setter standarden....At de alltid har rett !
Jeg blir bare helt matt....Jeg har begynnt å unngå slike folk. Oppsøker dem ikke lenger, jeg er høfelig og korrekt, men det er allt.
Det er de som taper på det...jeg er ikke meg selv ovenfor dem. Ikke er er jeg 100 % meg.......og jeg som har så mye å gi !!!
Ja ja...så filosofisk jeg har blitt i det siste da :)
Ikke vet jeg mye i den store verden, men jeg vet at nå når jeg snart er 35 så vil jeg ommgåes folk jeg har kjemi med....folk som gir av seg selv ....
Og at vi begge for noe posetivt av sammværet med hverandre.
Jeg ønsker å være lykkelig, få hjereklapp, føle forventning....og faktisk være litt fjortis...leken på livet...
.
Jeg ønsker å spring ut når det styrtregne ......å få en med meg...
TUSEN TAKK til dere som kommenterer, setter sånn pris på å høre hva dere mener.
Stor klem og ønsker dere en FLOTT dag
9 kommentarer:
Dette var to flotte innlegg, og eg må seie meg einig i mykje. Kall det kjemi, lik meg sjølv, skjebnen eller, samma det, men det er nokre personar som ein treff for første gang, og føler at ein har kjend dei heile livet.
Då eg traff han som er mannen min nå, så var det skjebnebestemt, det er eg heilt sikker på. Kan ikkje fortelje heile historia her,men den er nydeleg og søt,hehe.
Er ein positiv og har eit åpent sinn, så har ein det mykje betre med seg sjølv, og alle andre ein treffer.
Ha ein fin dag og helg:)
Så f*** enig.
Har noen slike sutrekopper i slekta gitt. Noen som tapper så mye av en at en blir helt matt.
"Bruk vettet den som har det", sier min mor. men ikke om jeg gidder og kaste bort min tid på navlebeskuende bedrevitere som aldri har en eneste positiv ting og si om noe som helst !! Blir gal av slik negativitet jeg. Skjønner ikke helt hvordan de har det i sin egen hverdag, når alt liksom er så tungt og trasig ???
Og hvorfor skal man på død og liv være sammen til alle tider fordi man er i slekt ???
Sant nok er blod tykkere enn vann, men disse folka er mer som en blodpropp i mitt sinn i alle fall!!
her kom det mye dritt som måtte ut du. Noe jeg kunne snakket om i timesvis. Kommunikasjon mellom mennesker, er noe av det mest interesange som finnes synes jeg.
Og den som intet våger intet vinner.
Husker jeg leste en veldig flott blok en gang "Uro" av Finn Skårderud (kjent psykiater) som uttalte at hva er å være tøff nå til dags ???? Hoppe i fallskjerm ?
Padle i røffe stryk ??? Klatre i fjell ???? nei, å være tøff i 2008 er bel det å ta sjanser med andre mennesker. Slippe andre innenfor på en måte, og det å tørre å nærme seg andre enn bare høfelige små fraser.... Litt klokt sagt i grunn.
Ble mye tankespinn her nå, men en nydelig fredag kveld ønskes deg fra en som har vasket badet i shampoo i håp om at det skal få mer volum :-)
(klem)
flotte innlegg. og kjemi, det er noe her inne også. men jeg er flinkere i dag enn da jeg var ung til å se at folk har mer å by på enn en får først se med det ytre ol. og at påtross av ulik smak, meninger ol kan vi klikke godt på andre steder. her inne får man fine kommentarer fra så mange og en som kanskej i utgangspunketet er deg ulik blir gjerne din faste leser og etterhvert en god boggvenn. men ja- en viss kjemi må man ha, mne den kan komme selv om en ikke ser den med en gang.
liker godt ting du her tar opp.
ønsker deg en fin helg.
klem fra Karoline
Det er sande og smukke ord du skriver. Jeg er enig med dig, og vil også give dig ret i det med alderen. Jeg oplever med mig selv, at jeg efterhånden er blevet meget mere selvsikker og ved hvad jeg vil, og ikke mindst ikke vil ! Hvilke mennesker jeg orker at omgås med, og hvordan jeg vil gøre det. Jeg har da jeg var yngre følt jeg spildte min tid i selvskab med nogle folk - hvor jeg nu er kommet dertil at orker jeg ikke visse folk eller ting, så trækker jeg mig hellere og bruger min tid på andet og mere morsomt og givende.
Men nu til noget helt og aldeles andet *SS*.
Jeg kender ikke den eksakte addresse til genbrugsbutikken på "Gammel landevej", men jeg har fundet den frem til dig på kort. Jeg linker den til dig, og håber det fungerer. Ellers er jeg sikker på at om du spør folk på gaden om den, vil de forklare dig vejen. Den anden, interiørbutikken, skulle ligge i gågaden ( shoppinggata). Den skal vist ligge i nærheden/ved siden af af en butik der sælger leketøy. Jeg må bare beklage jeg ikke kan gi dig bedre besked, men jeg kender ikke selv de steder - har bare fået dem anbefalt fra andenhånd.
http://www.degulesider.dk/vbw/kort/resultat.do?maptype=map&level=2&x=498708&y=6221924&PartnerID=kortlink
Om det spøker i min mands hus, hi hi. Nej, det gør det ikke. Men vi var opover i hans afdøde bedstemors hus og overnattet et par nætter for nogen år siden. Da er jeg ret sikker på jeg kunne mærke hendes tilstedeværelse. Spookey...
Klem Maria.
Hei Irina. Håper jeg er en av de du vil fortsette å omgåes selv om det ikke er så ofte...Vi er altfor travle begge to.
Flink til å skrive er du, komme med tanker.
Vet du jeg tror på gjenferd, men ingen er onde...
Og det er masse her i verden...men ingenting av det er å være redd for ;)
Forresten, fikk du ordna med fatet eller?
Hei!
Elsker å lese i bloggen din, særlig i sene kveldstimer der jeg har ro og fred rundt meg.
For bloggen din setter i gang tankene, og jeg liker å la tankene løpe og fundere over livet.
Jeg er også blitt mer selvsikker med årene, og i likhet med deg er jeg blitt mye flinkere til å "sile" ut de menneskene rundt meg som gir meg dårlig energi. Folk som klarer å ta fra meg det gode humøret jeg i utgangspunket hadde, har jeg ikke bruk for å omgås.
Det som er vanskelig, syns jeg, er at noen av disse negative folkene er familie, og ens egen familie er det jo uakseptabelt å kutte ut.
Hvorfor det?
Må man være venner, bare fordi om man har familiebånd? Da kommer vi inn på den berømte kjemien igjen, er det ikke lov å ikke ha kjemi med noen i sin egen familie? Går familiebånd over kjemi?
Nå var det ikke meningen å overta innlegget ditt Alex, og får det til å handle om meg.
Men jeg liker som sagt å fundere over sånt, og bloggen din viser at du også er en tenker her i livet.
Ha en fortsatt strålende og positiv kveld! =)
Oi, jeg leser aldri andres kommentarer før jeg skriver selv, for da føler jeg at jeg mister litt av spontaniteten i det jeg skulle skrive.
Men nå som jeg leste kommentarene i ettertid, ser jeg at jeg og Anemone har skrevet om det samme. Vittig :)
kanskje helt på jordet å kommentere en tidligere blog, men temaet var jo så interresant at denne forskningsartikkelen trodde jeg du muligens kunne være interessert i.
Legg inn en kommentar