I natt kom ett innlegg inn hode mitt....jeg begynte å tenke ( Og ja det skjer sånn en gang i skuddåret ;)Det er mange her i Blogglandia som har spurt seg selv, og andre hvorfor vi egentlig blogger. Svaret er like mangfoldig som det er bloggere. En blogg er jo egentlig en dagbok på nett.
Noen er rene interiør blogger, noen forteller om hva de har gjort med barn ol. Jeg har stilt meg det spørsmålet selv. Hvilken bloggtype er jeg ? Og hvor på hierarkiet er jeg ? Jepp dere leste rett. For også i Blogglandia er som i virkeligheten ,det er ett slags hierarki her inne.

Jeg må innrømme at den 7 oktober i 2007 så viste ikke jeg hva en blogg var. Jeg googlet navnet til keramikeren Lillan Svensrud så plutselig datt jeg innom
her. Så naiv som jeg var, skjønte ikke jeg hva en blogg var. Kanskje brydde jeg meg ikke. Jeg fikk lese om interiør og da var jeg happy.

En kveld satt jeg å surfet på nett, og fikk det for meg, at jeg hadde lyst på en gammel kjøkkenbenk. Fant ikke noe på nett. Plutselig fikk jeg en idé om å ring min venninne Gunda. Hun jobber på brukt bo. kanskje hadde hun en benk ? Så jeg ringte henne.
Du kan sjekke ut bloggen min
Containergirl sa hun. Hva er en blogg da ? spurte jeg henne.
Tror faktisk ikke at jeg fikk noe svar. Hun ba meg sjekke sin personlig blogg å.Ok det kan jeg jo. Da jeg hadde lest
hennes blogg og Containergirl bloggen var jeg i hundre. Hva er dette?? og hvem i alle verden er denne
Anemone som legger igjen kommentarer til deg da?

Nei det visste ikke Gunda noe om. Hun bor en eller annen plass i Trøndelag og så er hun mye på blogg. ( Detter er f.r (før rustdammene ). Siden hun alltid var inne på Gunda sin blogg begynte jeg å lese hennes blogg. Det var om Sodaflasker det første innlegget jeg leste.
Jeg husker at jeg syns det var ett bra bloggnavn hun hadde. Og så hadde hun hatt så mange som 9000 som hadde besøkt henne. Jeg vet ikke hvor lenge hun hadde blogget. Men hun hadde ca 100 -150 treff om dagen. Og det syns jeg var kjempemange. Jeg leste disse bloggene så mye att jeg til slutt fikk lyst til å lage min egen. Med god hjelp fra Gunda gikk vi i gang. Og da ble min lille blogg til. Den du nå sitter å leser.
Det har blitt til mens jeg har gått livets vei. Den var tenkt ut til å bli en ren interiør blogg. Men som dere vet, har jeg i år lidd litt av sykdom. Da det stod på som verst var det ikke interiør som stod i hodet på meg.
Jeg husker at de første ukene hadde jeg så MANGE som 50 stk på bloggen. Og jeg syntes det var stort!! Nå ligger jeg på ett snitt på 200 om dagen. Og jeg syns det er MANGE. Jeg er ydmyk, glad og forbauset at folk liker å komme innom.
Jeg slutter liksom ikke å forbause meg over det. Min blogg er ikke alles "cup of tea" Jeg er dønn ærlig, og har vel en spesiell måte å skrive på. Noen liker det, andre ikke.

Da jeg begynte å blogge oppdaget jeg andre blogger som jeg likte . Kanskje hadde vi ikke samme stil.
Men jeg likte historiene.
Emmeline var en blogg jeg likte, jeg oppdaget at mange likte Emmeline. Hun hadde virkelig mange hitt. Hun lå på ca 500 om dagen. Her snakket vi om en blogg dronning av rang !!
Jeg gikk inn for å sjekke hvem hun hadde på bloggrollen. For her måtte jo blogg eliten ligge.!!! Det var blogger som BO , Hvit Stil og Den Gode Fe. Jeg tenkte at jeg ville menge meg i det gode selskap. De norske bloggers Crem de la crem, for å si det slik.
Jeg fikk tips at jeg skulle gå å besøke mange blogger og legge igjen ett spor av meg selv. Så jeg brettet opp armene og kommenterte så tastaturet nesten ble ødelagt.
Jeg la igjen en kommentar til alle de og flere. Den eneste som kommenterte tilbake ever var Emmeline. Jeg ble helt stum, tenk at dronningen av interiør blogger ønsket meg velkommen !!
Riktignok liker hun Tildaer og Greenpeace, greenday eller er det Greengate ? Jeg var/er liksom mer Kartell eller Alvar Aalto. Men hun hadde så morsomme historier. Den første jeg fikk med meg var" Busstrylledama "og "akurk mannen
".
Ok, la gå ,dama hadde flere puter med det amerikanske flagget enn hva den amerikanske hæren har flagge. Hun var jo Emmeline! !Hun kunne ha 79 kommentarer. ( Agurkmannen )Jeg skjønte liksom det at hun ikke kunne kommentere tilbake til alle. Da hadde hun vært bak datamaskinen hele tiden.

Men når Emmeline kommenterer noe hos meg, blir jeg helt stum...det er nesten at jeg hører ett kor som synger
halleluja halleluja haaalllleeeluja.Når jeg leser hennes kommentar må jeg ha det stille rundt meg. Ikke noen barn eller mann som syter i kulissene.
Emmeline har en evne til å skrive slik at man blir trekt inn i historiene .....og bilder. Det er så ille, at jeg har begynt å se på boller fra det grønne merke med prikker som ser ut som vannkopper. ( Det er ille ! )
Jeg vet at jeg ikke har nådd dette blogg hirarkiet Emmeline vanker i..... jeg vet ikke om jeg er på bunnen heller for å si det sånn.... men dere skal tro at jeg sjekket hverdag fra du hun begynte å kommentere .Om hun hadde satt meg på favoritter, og en dag( Gikk ikke lenge faktisk) satte hun meg på hennes favorittblogger.
Var jeg stolt eller!! jepp !!
Det var/er flere grunner for at Emmeline er dronningmoren eller bloggdronningen
- Hun er morsom, skriver fantastiske historier og har nesten ikke stavefeil.
-Hun er empatisk, hyggelig og en likanes person
-Hun var på toppen av karikaturen i en eller annen Bergensk avis.
-Hun har mange tilhengere ...bloggere og andre uten blogg.
Har det en sammenheng at hun heter det samme som den fremmste kvinnesakskvinnen Emmeline, eller er navnet bare ett kult navn uten betydning ?
I dette lange innlegget har jeg skrevet om blogger som har bidratt til at jeg har blitt en blogger. Alle er de fantastiske blogger og fantastiske damer på hver sin måte.
Og jeg vil bare si Takk til dere som tar turen innom, takk for at dere kommentere. Jeg blir glad og ydmykt for alle kommentar. For de av dere jeg har fått ett "venninneforhold " til.
Jeg er også nyfiken på hvilken blogger som inspirerte dere til å begynne å blogge. Jeg sender denne utfordringen til alle dere som kikker innom.
Store varme klemmer til dere alle :)
Og hver en av dere er spesielle for meg. !!
Ps jeg ser at folk ikke tar dette som det er en god historie som dere skulle smile av.
Jeg sier det jeg følte når jeg begynnte å blogge.
det er ikke slik nå.
jeg har mine blogger jeg besøker og de meg.
Jeg følte det var slik.
Allesom har støttet meg da jeg var syk og nå dere er mine favoritter.
tro jeg skal skrive på profilen min at dere må lese med ett åpent sinn, humor og en teskje med ironi.
Blogging er en hobby. Det er ca en gang i uka jeg gjør dette. I mitt liv er det så mye mere enn blogg som er viktig.Har ikke tid til å pøske ut hva neste innlegg er...
Som at min sønn er på mr for å se om han har noen kreftsvulser akkurat no.
Så den krittikken bryr jeg meg ikke om.
de som kjenner meg vet hva jeg står for og hvem jeg er !!