Nå er det sikkert på at jeg er gal ! Når andre sier det...

Heisann & Hoppsann kjære dere :)

I dag kommer det en Irinahistorie. Var egentlig usikker på om jeg skulle fortelle dere det. Først i dag sa jeg det til min familie. Og de løftet ikke på øyenbrynene eller fikk bløtkaka i vrangstrupen. Det er bare en Irinahistorie. Og Demolitionmannen bare rister på hodet. Er vel ikke annet å gjøre vel.

Vi var tre dager i Washington DC. Lina jobbet ved den norske ambassade i 3 1/2 år og ville tilbake. DC er en fin og vakker by. Det er dog ikke FANTASTISKE New York. Historien jeg skal fortelle tok plass på vårt kjempefiiiiiine hotell. Vedder på at portøren kommer til fortelle denne historien til sine barn.

Jeg er  en vimse og på russelua stod det vimsa. Ok, slik begynner historien. Jeg kom opp på hotellrommet. Hotellkortet virket ikke. Jeg tok heisen ned fra niende etasje og fremsa mitt ærend,fikk nytt kort og siden dette var et finer hotell ba hun portøren om å følge meg opp. Bare for å sjekke at jeg kom inn.
 Det virket, og ha sa at jeg måtte spørre om hjelp om det trengste. Jeg slo på TV og prøvde å få inn kanaler. Jeg prøvde i ca 10 min. Og da var tålmodigheten oppbrukt. Jeg syntes det var veldig flaut å gå ned å spørre han om hjelp, men men....
Hyggelig som han var, fulgte han meg opp. Han trykte på heisen og opp gikk heisen.

Da vi kom opp prøvde jeg å åpne hotell rommet igjen. Det gikk ikke. Jeg klaget noe til han, om at det var dårlig nøkkelkort på Hotellet. Ikke noe problem, han hadde universalkortet, men siden alle er redd for å saksøkes spurte han meg tre ganger " Are you sure this is your room " Jeg svarte at han hadde vært med meg opp en gang før. Så JA det var mitt rom. Da vi kom inn stod TV på. De sendte t.o.m favorittserien. Hmm så merkelig da, ja ja... jeg har vel ikke hatt tålmodighet til å vente, sa jeg litt usikkert.

Han trodde helt sikker på at jeg fant det på...kanskje han trodde jeg var interessert også. Han er fra Somalia og jeg fra Norge så vi begynte å snakke om landene våres. At han sendte det han tjene nedover. Jeg er slik, jeg snakker med alle. Litt ubevisst tenkte jeg på at sengen så ryddig ut, absolutt ikke like  rotete slik jeg hadde innbilt meg den hadde vært. Jeg hadde alt på senga, men antagelig hadde det ikke vært som jeg trodde, vi pratet i ca 15 min.

Til slutt ville jeg bare at han skulle gå. Det hadde vært en lang dag. Så jeg sa" I guess you will have tips " Det var opp til meg svarte han. Han hadde fått tips første gangen, men siden han sendte nesten alt til sin familie, tenkte jeg at han kunne få tips igjen. Jeg måtte bare finne lommeboka. Jeg så i alle skapene, oppi senga som var ryddig, hmm nei dette skjønte jeg ikke. Jeg går på badet  for lete, plutserlig får jeg en kvalm  følelsen i magen... redsel !! Jeg springer ut av badet, ser nå at på senga jeg hadde sittet på lå det kosedyr og leker på gulvet. Koffertene var ikke våres. Så jeg sprang hysterisk ut av rommet...

 "Its not my room. Its not my room. Portøren ble helt hvit i sitt brune fjes. Nå lo jeg så jeg knakk sammen utenfor døren, jeg så nå at det stod 809 og ikke 909. Jeg er av disse personene som ler hysterisk når jeg er redd !! En gang så jeg ei venninne kjøre utenfor veien, hun lande på en stein med hodet først. Heldigvis var vi flere. Jeg holdt på å le meg ihjel hele tiden t.o.m når abulansen dro. Nå  knakk jeg  sammen i latter...iGJEN " I am not crazy, i am not crazy, i asure you i am not crazy, God, they are goeing to kick me out"
Langt inni hodet mitt skjønnet jeg at jeg måtte reise meg opp. Han måtte virkelig forstå at jeg ikke var gal. Selv lurte jeg på om jeg var det !!

 Så jeg reiste meg opp. Og sa med en rolig stemme " Du må virkelig tro meg. Jeg er ikke GAL, jeg er ikke full...jeg drikker ikke i det hele tatt !" Han så fremdeles sjokkert ut.."And no, i dont take drugs " Han trudde ikke på noe av det, han fortalte meg at jeg burde jekke ned drikkingen.

Jeg gikk helt opptil ansiktet hans. "Lukt da, jeg drikker ikke alkohol !! " Så begynte jeg å le igjen. Og igjen nærmest kvalt av latter  og med min ta -meg- på-alvor stemme" Vi må ned for å fortelle dette." Han tok meg på skuldra og lurte på om vi kunne la være. Siden mannen så kjemperedd ut for feilen han hadde gjort og redd  for meg så det kunne vi la være.

Men jeg sov ikke mange timer den natten. Jeg ventet på at hotelldirektøren skulle komme opp å eskortere meg ut av hotellet Det var t.o.m ett overvåkningkamera som pekte rett på rommet. Jeg turde ikke å gå ut før sent neste kveld. Ikke ville jeg møte en fyr som kanskje var sur på meg fordi han kunne miste jobben pga meg.Så jeg gjemte meg bak venninnen min.

Det gikk bra, men da vi kom tilbake sa han"Make sure your friend dont drink and make sure she enter her own room !

Denne historien er sann, den med at jeg ble arrester er bare tull. Det var mange som trodde på den.