Som vanlig har jeg alle disse prosjektene mine. Og mens jeg satt der på en stol å så over gevirene mine, tenkte på prosjketet at EUREKA...derfor liker jeg det. Stolt og glad over egen innsikt gikk jeg til DM. "Veit du koffor æ like gevir " DM så på meg. Sånn rart..." Tjaa sikkert pga av pappaen din det ! "
Og det er det. Skjønner ikke at han tok den før jeg gjorde det. Faren min var rancheier fra Colombia han hadde 6 - 7 gårder der han drev med kvegdrift.Han var størst på det i fylket sitt. Jeg husker ikke så mye av gårdene bortsett fra at jeg brukte å sitte på skuldrene hans, mens han tok en liten runde ut på ett av jordene med meg. Jeg syntest hornene var skumle og vakre, men så var jeg ca 4 år :)
Mamma giftet seg med en nordmann så pappa og gårdene hans ble et fjernt minne, et minne jeg tenkte mye på. Og drømmen min var å dra tilbake til han så fort jeg ble 18. Da jeg var 12 fikk vi dessverre en telefon om at han hadde blitt drept på en av sine gårder........:( Jeg tenker på han hver dag .....
Det er dette som er min største sorg, å ikke bli kjent med pappaen min .Ikke ha noe far - datter forhold til han..... så da det gikk opp for meg sist uke at jøss...dette er en pappating...da ble jeg glad. Det er litt rart, ikke sant, at inntrykk, følelser og minner betyr så mye for oss at det t.o.m kan påvirke interiørstilene vår.Hva tror du ? Har du en slik interiørting som er påvirket av minner ?
Uansett, dette prosjektet er kalt pappaveggen :) Ha en fiiiiiiin dag :)
PS :) Hornene holder på å få en makeover .
8 kommentarer:
Ble litt rørt jeg nå kjenner jeg, Irina! Fint at du deler både inspirasjon og personlige historier med oss bloggvenner:-)
Klem fra Maratonjenta!
Irina, du er bare herlig! Så flunkende som deler en sånn rørende historie! Ja har en del ting i interiøret dom hører til mine besteforeldre som jeg desverre aldri fikk bli kjent med! Herlige horn, snuppa! Rørende historie, vennen! Klemmer
Så fint innlegg.
Jeg har også ting jeg liker veldig godt fordi det bare er sånn. Nå skal jeg gå i dybden å se en sammenheng.....
Kos deg med pappaveggen.
Klem
Randi
Hei
Det blir spennende å se hva du finner på med hornene. Blir sikkert en fin pappavegg:-)
Jeg minstet pappaen min når jeg var 16 –en vanskelig tid det.. var der den ene dagen, og borte den neste… tenker på han noen ganger, trist han ikke får se hvordan vi har det, møte barnebarn osv. Og at jeg mistet han alt for tidlig, rakk ikke kjenne han nok.. Du hadde jo bare kontakt med din, til du var 4, så jeg var trossalt heldig. Buhu dette ble trist, men sånn er livet noen ganger…
Ha en fin dag Irina:-) Hilsen Grethe
Største klemmen :-)
Så nydelig innlegg Irina. Ja det er rart med det og trist og. Kos deg med pappaveggen din. Den blir nok noe av det flotteste på lenge.
Så koselig da! Å faktisk ha en grunn til å elske noe! Spent på å se pappaveggen:)
Føle virkeli me dæ kjære Irina! Blei litt trist i hjerte her, men så godt at du har ett kjært minne som betyr så mye for dæ!
Har å gevir høyt på ønskelista, syns det e råstili! (Å bei skikkeli lei mæ da storebror måtte gå forbi ett sånt på fjellturen her forleden, uten å få lov å ta det me hjem)
Gevir minne mæ veldi om kjellerstua hjemme i barndomshjemmet mitt. Det hang ett eller to stk der i alle år :) Vekke gode gamle minna ♥
Ha en flott onsdagskveld!
Klæm Trine
Legg inn en kommentar