På Millestegården fikk jeg mange gode tips og det var utrolig koselig der, Kommer flere innlegg senere. De hadde de fineste og beste hjemmelagde kakene. På bordene la det brikketer med sjel og personlighet. Disse tenkte jeg kunne være tips til konfirmasjon og runddager ( Vise bilder fra barndomen og oppover ) bryllup, vise bilder av brudeparet som barn og deres kjærestetid.
Innflyttings fester. Vise bilder av hjemmet før og etter. Ja, her kan man bare tenke hva man kan gjøre. Print ut bildene på en ett større ark en A4, den størrelsen du ønsker. Så må du laminere bildene. Man kan kjøpe en laminatmaskin eller så kan du kanskje høre om du får låne en på ditt barns skole/ barnehage. Eller firmaer som AllKopi ol.
Her på Millestegården ser du bilder av de som bodde på gården og på de andre gårdene i nabolaget.
Ellers er jeg fortsatt sterkt preget av tragedien :( Jeg kan sitte i timesvis å kikke på de samme bildene, lese de samme nyhetene. Min sønns venn er fortsatt savnet. Han var den siste som skrev på fb veggen til min sønn. Jeg ser på de linjene gang på gang.... Jeg tenker på at flere av de guttene var på kino en uke før og ingen visste noe......livet er så skjørt........
Den miste ting for meg til å hulke, da jeg ryddet inn tenåringens jakke i skoleskapet hans, så jeg hatten han brukte mye før. Og på alle bildene VG og Dagbladet viser, har Aleksander på seg en hatt. En pen og glad gutt med livet foran seg. I følget fb siden så var han den kuuuleste, snilleste , blideste og energifylte av dem alle. Jeg ser for meg de forskjellige skrekkscenarier han kunne ha opplevd. Og jeg kjente han ikke....jeg bare vet at han er noens sønn......noens venn...noens kjæreste...noens familie og at disse noene vil alltid være med han.....sorgen vil de alltid ha med seg.....men Aleksander vil fortsatt være hos dem alle.
Tenåringen min skrev på fb veggen hans noe jeg syntest var fint.
"Husker første gang jeg møtte deg, husker siste gang jeg møtte deg........skulle ønske det var mye mer i mellom....
Det er jo sant, vi husker ofte første gangen vi møter en venn og når den vennen er borte husker vi også siste gangen , men når de er borte skulle man ønske vi hadde vært sammen oftere, fortalt hverandre hvor mye vi betydde for hverandre.
Ta vare på familie og venner <3
5 kommentarer:
SÅ fint skrevet av tenåringen din!
Vi løfter alle våre roser nå!
Utrolig fint skrevet av deg og sønnen din. Klem
Vakkert skrevet av ungdommen din...så trist og grufullt...jeg er en av de sarte sjelene som sliter med etterdønningene...sjokket, og redselen for at noe sånt kunne skjedd min gutt på samme alder...feil sted på feil tid......har hatt mareritt om hele scenarioet...sikkert ikke bra å se så mye på nyhetene, tv er på hele tiden....men man blir nyhetsjunky i sånne tider....akkurat som om man må ha det på i tilfelle det kommer noe som kan være en trøst i det hele...og det har det jo vært i forhold til at alle har tatt dette innover seg......
Ønsker deg en fin kveld, klem, M
Ps. snodig interiørtips...hmmmm....det er jo uendelige muligheter der...kanskje lage hver sin brikett til venninner i klubben, personlige collager de kan ta med seg hjem....hmmmm.....hadde bare døgnet hatt flere timer!!
ds.
Innom med ein klem ...
Vonar du og dine har det bra!
Så stille det er her hos deg! Håper alt er bra med deg, for jeg savner innleggene dine:)
Stor klem!
Legg inn en kommentar