Ett bedre år, begynner med deg selv.....

Kjære bloggvenner og lesere.

Det er litt rart dette, men desto lenger tid det tar siden man blogget desto mer fjernt virker blogging. Nesten så en spør om hva som er vitsen ?
Jeg forandrer liksom ikke noens liv, eller gjøren. Kanskje kan jeg gi noen en god latter, noen ider og noen tanker å tenke på.

Og jeg er kjempe takknemlig for alle som følger meg, som leser bloggen min, og som skriver mailer til meg.

Kanskje forandrer ikke min blogg deres liv, men DERE forandrer mitt livet. Til det positive.

Ja jeg vet jeg har mange ting jeg har lovet dere før jul, og jeg SKAL legge ut de siste gavene jeg har fått ol.

En av tingene til at jeg ikke har blogget er veldig personlig, og kommer nok aldri på bloggen.

Livet blir ikke alltid slik en vil eller ønsker.

Man sier at det som gikk galt, får man sette på "kontoen" av ting vi lærer av.

Men hvis det er slik vi lærer, vil jeg ikke lære.Tenk hver gang vi vil at barna våre skal lære noe. Og hver gang de har lært har det slått pusten ut av de.

Jeg håper så inderlig, så inderlig at 2010 blir ett bra år......

La de som har vært syke i år, bli frisk.

La de som har vært sultne få mat, og de som har mistet troen på livet få det igjen.

Det er så mangt vi ønsker for verden, de rundt oss, og ikke minst for oss selv.

Og jeg slutter aldri å forbløffe meg over våre egne "sanning" eller "virkelighet"

Hvordan mennesker måler andre mennesker liv, mot sine egne. " Merkelig" familie det der, hørte du hva de sa ? "

"Ser du hvordan de hadde det, harry !!"

Hvem sier at våre meninger er fasiten. At våres sanning og standard blir andre menneskes sanning og standard ??

At de som har mer matrialistisk, er mer verdt enn en narkoman uten hus og bil.

At de slanke, med fancy klær, er mer verd enn ei overvektig dame med dårlig hårklipp.

Hvem har sagt det, hvem mener det, og er våre standard, nødvendigvis andres standard ?

Kan vi ikke være dem vi er ? Med våre egne standard, med våre egne drømmer, og vår egen stemme som tør stå for de vi er ??

Det er to ord jeg MISLIKER VELDIG STERKT!! Jeg tror nesten at jeg tør hviske at jeg hater de inderlig !!

De ordene er utakknemlighet og tåpelig. De ordene er nedverdigende, og uten respekt for "mottaker"

Smak på ordene, si det her du sitter. U T A K K N E M E L I G og T Å P E R L I G.....smaker de ikke fælt !!

Hva er å være utakknemlig ? Å ikke se hvor godt vi har det, det å ikke sette pris på hvem, hvor og hva vi har ??

Men i hvem sine standard ?

Du kan ikke si til ett barn at h*n er utakknemlig, for at det ikke setter pris på mat og klær. Og de andre tingene vi foreldre skal stå for.

Ikke si til h*n at h*n ikke skal være utakknemlig fordi h*n ikke vet hvor bra h*n har det.

At h*n ikke skal være utakknemlig siden h*n har de foreldrene h*n har.

Skjønner dere ?? Det ordet har alerede "kastrert" mottaker. For hva kan man si....uansett hva h*n sier vil h*n være utakknemlig ....

Jeg bruker ALDRI ordet utakknemlige til mine barn. Jeg kan ikke si, dere er så utakknemlig, tenk på at dere har mat og drikke og klær å.....

Den dagen jeg valgte å få barn, ble det en sannhet, det å gi det beste av meg, og det beste av det jeg kunne til mine barn ....uten å vente på bli "belønnet" eller opphøyet fordi jeg gjør det. Det er min plikt som forelder.

Det er min plikt å elske dem ubetinget !! Om de hadde vært ufordragelig og "utakknemlig"

(Noe de ikke er.;)

Akkurat som det er min plikt å oppdra dem til mennesker som setter pris på, vedsetter, og er takknemlig for hva de er og har.( Si t a k k n e m e l i g......herlig ord)

Gi dem meningers mot til være det beste de kan. Lær dem å se det gode i seg selv, slik at de kan se det gode i andre.

Gi dem trygghet til stole på andre

La dem få si sin sannhet, sin mening, sitt ståsted. Slik at de kan høre på andres meninger og andres sannheter.

Ja, fortell dem om hvor urettferdig verden er, at noen har det bedre enn andre, og at h*n er så heldig som har det bra.

Vær takknemlig for det positive i verden. Det positive dere deler med hverandre. H*n for det livet h*n har.

Og du som forelder kan være takknemlig for det barnet du har !!

Det er som himmel og helvete. Svovel praktikantene kan fortelle om flådde kropper og pinsler. Om alt det forferdelige som vil skje med oss om vi ikke skulle høre på hun Gud.

Jeg vil heller høre på det positive det er å tro på Gud.

For å si det slik, jeg kjøper heller den "troen".

Så er det ordet tåpelig. Jeg får frysninger av det ordet.

" Har du hørt noe så tåpelig, er det virkelig din mening ?

Du ser tåpelig ut, du kan ikke gå slik.

For noen tåpelige folk som ikke liker bloggen min :)

Jeg hater det ordet, for det ordet er helt og holdent i avsender standard. Avsender har sine sanninger, og forventer at mottaker skal ha samme sanning som seg selv ??

Haaa er ikke det tåperlig ??

Det viser null respekt og toleranse for mottaker !!

Min datter elsker å kle seg i forskjellige habitter, hatter luer, tights i psykedeliske farger. Hun syns selv hun er flink og ser kul ut.

Da kan jeg ikke komme å si. "Du ser tåpelig" ut !!

Det hadde vært sårende for henne, hennes sanning er at hun ser bra ut. Det hadde kun lært henne at jeg som person er uten respekt, følelseskald og ukul i min klesstil.

Og såret henne unødvendig.

Det å være forelder er vanskelig, og det finnes ingen oppslags verk. Jeg syns det er like flott å være mor som jeg syns det er pyton.

Av forskjellige ting...krangling, sutring , oppkast, at jeg ikke kan føle deres smerte og sorg.

Når det er noe de ikke forstår selv, kan jeg ikke alltid forstå dem.

At de en dag vil ut i verden...og at jeg ikke kan bli med på deres ferd. At jeg blir stående her alene.....

Alt jeg kan gjøre er å prøve å være det beste jeg kan...

Tenke på de ordene jeg bruker når jeg prater med dem, hvis dem respekt, og forståelse.

Lær dem å sette pris på hva de har, og lær dem takknemlighet.

Alt det de får av deg vil de gi til andre i dobbel forstand.

Jakten på det gode liv , på ett bedre år, begynner med deg selv ;)

Godt nytt år!! Fra All of irina