Dere er jo rause herlige personer.....og så var det deilig at jeg ikke er alene om å ha en bloggkrise.
Og så vil dere ha meg til å blogge. Tusen Takk !!
En av tingene til at jeg ikke blogger så mye, er at det er flere ting som henger over meg....
Jeg vet ikke om livet mitt som jeg kjenner til det, er slik når høsten kommer. Det er så mye jeg skulle ha tatt fatt i . Men som man ikke orker, for du vil bare glemme. Det er som urban Retro skrev. Jeg er også i fritt fall. Jeg faller og faller, og jeg vet ikke om jeg blir hardt skadet, eller lander på madrasser.
I mitt tilfelle tror jeg ikke at safenettet er der....det er nok borte......
Dett er alt overskyggene, er så alvorlig at det påvirker meg i alt jeg gjør. Jeg klarer ikke føle glede eller forventninger til ting rundt meg.
Og når jeg først er her, så er det jammen vanskelig å komme opp fra dette hølet jeg står å stamper i.
Husker dere bokserinnlegget jeg skrev . Det var min måte å slå opp med Gud.
Jeg har alltid trodd på han, selv da min eldste hadde kreft og jeg var veldig dårlig.
Men jeg gjorde med sykere ved å tro på Gud. På alle de hvorforene jeg stillet, og ikke fikk svar for. Eller alle unnskyldningene jeg ba han etter hvorforene.
Den dårlig samvittigheten jeg fikk fordi mange hadde det verre en meg.For jeg er ikke i en særegen situasjon. At liver farer hardt med en ikke tross alt særegent.
Men når du står i det selv, er det veldig vanskelig å tenke anderledes.
Jeg må si at jeg ikke alltid har skjønt hvorfor. Jeg har alltid vært empatisk. Jeg har alltid hjulpet folk, og vært snill og god. For whats going around comes around.
I hodet mitt har jeg tenkt det, men det er vist ikke slik i realiteten...dessverre....
Det er store ting som blir tatt bort, slike ting jeg merker....som jeg tenker på hver dag. Jeg skjønner ikke...vet ikke hva jeg har gjort ...for å fortjene alt !!
Men så er det slik at vi sikkert ikke skal spørre....og bare ta i mot. Men det er her jeg nektet å følge regelen.... Skal jeg ta i mot vil jeg spørre hvorfor ?? Slik at jeg kan gjøre noe med det.
men Gud er ut av mitt liv....
Og det har gjort meg sterk ........i allefall sterkere....
Jeg har vært den personen som har brydd meg om andre...mer enn meg selv. Jeg er den vennen som elsker å gi bort gaver !! Selv hvor dårlig råd jeg har, så kan jeg finne på å kjøpe gaver til vennene mine fordi jeg elsker å gi gaver, glede folk.........
Særlig ting som jeg forbinder med den personen, blomster, eller å kjøpe med caffe latte og mat til venner som er på jobb.
Hva har jeg fått for det. Vel mange takknemlig, herlige venner , men også ei som uten grunn har trukket seg bort fra meg. Som jeg trodde var min venn , men som på en eller annen måte ikke er min venn i dag.
Det gjorde meg lei meg og spørrende ?? Hva for folk til å gjøre slike ting...uten grunn. ...
Jeg har tenkt mye på denne ene personen, hva har jeg gjort annet enn å være hyggelig og raus.
men huff...men til slutt sluttet jeg å tenke. For jeg ser jo at det er den personen som har ett problem, og ikke jeg.
Jeg må være den jeg er....og hun den hun er...håper hun har det bra med seg selv og sine tanker.
Det har vært så mye !! I så lang tid.... tenke tenke...natten lang...dagen lang...ubehagelige tanker hele tiden......men jeg har ikke orket å gå der, eller her jeg er på bloggen min. Men her er jeg altså i dag.
Jeg lover dere at det er det. Syns- så -synd- på - meg-livet- er- drit-osv...
.
Det er greit at det er min blogg, og jeg kan skrive hva jeg vil , men hallo !! Den syns så synd i meg taktikken er kvalmende og slitsomt når det gjelder hvert innlegg !!
Og da blir det sånn at man fokuserer på det...og det blir vanskerlig å komme seg ut av den negative spiralen.
Så that is that !!
Så dette blir ett slik innlegg i dag.
AHHHAAAGGG !! Livet er noe dritt av og til !!!
Så kjære bloggvenner. Ha en fin dag i dag. Ta dere tid til å lukte på rosene, og til å kose. Sett pris på hver minste lille ting .
Peace & love !! Setter uendelig pris på dere.
17 kommentarer:
Jeg vil også at du skal fortsette å blogge. Jeg synes det er kvalitet over innleggene dine :) Skjønner at du føler deg uinspirert - kanskje det har en sammenheng med at Stjørdal føles som oktober for tiden?? Jeg har også lite å blogge om. Og ironisk nok har også jeg et innlegg om peoner i dag :P
Ha en fin dag du også :-)
Spark av deg det du har på beina, sett på musikk som gjør deg glad (abba?), legg deg i gresset og sjå på "pessmauran" som går forbi :)
Kjære Irina! Alle har dager der alt ikke er bra,og det er lov å spy ut litt eder og galle da!
Og det er enkelte som liker å ta imor og ikke gi,og så er det enkelte som deg som elsker å gjøre det de kan for andre. Vi er alle forskjellige og det er bra,men når noen bare glir bort fra en og man ikke skjønner hvorfor,så er det sårt..
Og du må lære deg å ta hensyn til deg selv,sette deg ned og prøve å roe tankene... FOr du er viktig å ta vare på du også vettu! Har du gitt deg selv små oppmerkosmheter i det siste,bare som å lage deg selv en kopp kaffe,se en god film eller lese ei god bok? LAge favoritt maten din?
Og regner med at familien din er flinke til å passe på deg,for dte virker som dere har et helt spesielt samhold:)
Ta deg selv tid tilå kose deg med den misnteting også vennen:) Får håpe at humør og form bedrer seg snart:) KLem EVa
Hei, hei!
Vet ikke helt hva jeg skal si..men livet blir jo ikke alltid slik vi har håpet. De fleste av oss går rundt med visse forventninger til livet, kanskje er vi ikke klar over disse forventningene selv. Men så skjer det ting som snur opp ned på tilværelsen, det ene øyeblikket er alt slik det skal være, det neste øyeblikket er alt forandret. Det er faktisk mange ting i livet som vi ikke råder over, og sykdom er en av de, og et sykt barn er en stor påkjenning. Jeg blogger fordi det gir meg et pusterom- og en pause fra tanker som jeg ikke orker å tenke helt ut. Det er trist hvis bloggen din ikke blir et slikt fristed for deg..heelt enig i det du skriver om at man ikke kan dvele ved alt det negative, det gjelder å finne noe som man kan være takknemlig over å ha i livet sitt- selv om det bare er en bitteliten ting..
Ble rent filosofisk av dette. Sender deg en varm klem og ønsker deg en fin dag!!!
Måtte bare legge igjen et spor etter meg sånn at du vet at jeg har lest innlegget ditt...
Det gjør inntrykk på meg ...
Jeg har og slitt masse oppigjennom årene og har vel og på en måte tatt et oppgjør... For meg har det og blitt for mange HVEM, HVA OG HVORFOR og jeg skjønner meg ikke på alt det vonde som skjer i denne verden....
Tenker på deg vennen...
Stoor klem fra Kari
Hei vennen
Har sendt deg en mail
KLEM
Hei vennen!
Ser du sliter litt.
Jeg er ikke i noen storform selv heller for øyeblikket, men jeg prøver det jeg kan for å fortrenge det som er negativt og bare dritten.
I går satt jeg og skrev et laaaangt svar her inne til deg, og hva skjedde?
Jo maskinen låste seg og alt forsvant. Startet opp pc på nytt gikk inn på bloggen din, og det samme skjedde nok en gang. Når det skjedde for 3. gang, ga jeg opp...
Å i dag, alt fungerer knirkefritt (enn så lenge)
Nærliggende å tenke litt stygge tanker om teknikken, men jeg skyver det fra meg.
Jeg synes faktisk du skal fortsette å blogge, Irina. Selv om du kanskje ikke føler det slik selv, at du insoirerer oss leserne, så gjør du det. Ikke bare med interiørdelen av bloggingen, men også på det personlige planet.
Bloggen din er en av de jeg først kikker etter om er oppdatert, når jeg går inn for en besøksrunde.
Livet er noe dritt innimellom, og når venner svikter en, da går det mange tanker igjennom hodet. Å bli dolket i ryggen av de man stoler på, er helt forjævlig.
Men, livet går videre. Trøst deg med de vennene du har, og de du kan stole på. De tror jeg er mange!!!
Gi deg selv en oppmuntring i form av noe du ønsker deg eller en positiv opplevelse, så kan det hende at livet blir litt lettere.
Tenker på deg, Irina!
Stor klem fra meg
Det va som om æ skulle ha skrevet det sjøl, innlegget ditt. Kjenne mæ så godt igjen. Vi får vel gjøre som vi alltid gjør, gå på videre... Ønske dæ alt godt, for det har du fortjent!
Klem fra Nord
Hm.... Skulle helst ha gitt deg en klem, je !
Oppgjør.... er nødvendige innimellom, tror jeg. Det er på den måten at nye muligheter dukker opp. Jeg tror at vi går glipp av haugevis med muligheter og positive opplevelser hvis vi ikke tar de oppgjørene vi er nødt til å ta innimellom. Vi trenger å rydde , sortere og kaste for å få plass til noe nytt. Om det er noen andre som tar sorteringsjobben og kaster noe vi tror vi trenger... så kan vi mene de har kastet noe av det viktigste... så går det ei stund og så ser vi ofte at det gir muligheten med å fylle opp med noe nytt og som vi også får glede av.
Joda, vi kan alle bli kastet utfor stupet innimellom, men vi stabler oss på beina igjen etter hvert.... og trasker videre mot nye høydepunkter.
Som regel.
Overfladisk ? Jeg håper ikke det !
Jeg tror det gjelder deg også !
Hei kjære Irina,
det er nok mange som er fed up av Gud for tiden, den mannen har mye å svare for....
Noen ganger drukner takknemlighet i sorg og fortvilelse...og det er vanskelig å finne veien tilbake....
men det gjør man...alltid.....på et vis...
Selv om veien kan være kronglete og stri...
Og noen får mer byrder enn andre i livet.
Jeg vet mange vil krangle på det, men jeg er et levende eksempel....så for å forsvare utsagnet måtte jeg i såfall ha startet en ny blogg ...
("Et glimt av M`s begredelige historier!")!!!
Jeg vet ikke hva som er galt, Irina, men jeg håper at ting ordner seg snart for deg.
Hva som er godt på blogg er jo at du får mange fine ord fra medbloggesøstre, jeg håper det lyser opp litt !!!!
Klem, M
Så fint du er her:) hadde ett lignende innlegg i går...man føler at ting ikke alltid går på skinner...det å føle å trø litt i grøfta, mens andre sklir gjennom livet uten en eneste bekymring...jeg har også vært på tilbudsia for venner, men de har liksom aldri tid til meg, når jeg skulle trenge dem...merkelig det der...min far sa til meg at jeg skulle lære meg å si nei, men det er ikke alltid like lett...
Ha en flott mandag...tross frustrasjon og det som værre er....klem fra nord
Kjære Irina!!!Ha en ting klinkende klart for deg at hvis du faller, så faller du i armene på oss som har lært deg å kjenne gjennom bloggen din!!!!:O)Du er ikke alene skal du vite, og selvom livet ser svart ut, så vil jeg påstå uten å kjenne deg personlig at du må være en sterk jente som ikke lar deg knekke så lett!!!Så reis deg og hev hodet ditt for dette skal du,familien din og vi som får lov til å få et lite innblikk i livet ditt klare sammen!!!:o)stooor kos og varme tanker i fra meg!
Kjære Irina, takk for hilsen på bloggen min. Tid til treff håper jeg for all del at det blir. Jeg kan ta meg en tur til Stjørdal mandag eller tirsdag neste uke. Har lyst og behov for å ta meg en "luftetur". Lille Frøken må bli med, håper det er greit.
Inne i mitt hode er det også berg og dalbane innimellom. Noen ganger skapes dalene av andre mennesker, men like ofte er det jeg selv som "styrer" vogna rett i nedre dalføre. Etter at jeg har kommet meg litt, skjønner jeg at det henger sammen med at jeg "gaper over" for mye, men det ser jeg ikke når jeg er midt oppe i det.
Kos deg med sommeren som ligger over Trøndelag akkurat nå. Det gjør i alle fall jeg :o)
Du har fått så mange gode tilbakemeldinger på innlegget ditt, så jeg vil bare si at jeg og mange med meg setter uendelig pris på deg òg. Håper at du fortsetter å blogge, alltid godt å være innom bloggen din. Klem
Hei vakre jente!
Skal ikke begynne å ramse opp- annet enn at jeg liker deg og uttrykket ditt:-)
Syns du er d... herlig og liker deg-
ha en kjempefin uke!!
Ps! I`m back in town:-)
Varm klem fra en like direkte jente,
Hege:-)
hei igjen Irina,
takk for sist. du vet, jeg stiller spørsmål fra alle vinkler for å få frem det komplekse ved blogging. da unngår jeg å forveksle en generell oppfatning (bloggtørke) og dine erfaringer.
jeg vil tro at man som ellers i hverdagen, til tider stopper opp og tenker "hvorfor gjør jeg dette?". håper alle kommentarene tydeliggjør dette for deg.
de viser tydelig at bloggen er som livet ellers; leserne er en del av din verden og omvendt. på godt og vondt.
om du selv ikke føler deg inspirerende akkurat nå, vil du likevel inspirere lesernes tanker. heldigvis er vi ulike, slik at de dagene noen føler seg tomme, er det noen andre som har behov for å gi. men man gir nok oftere enn man tror. all inspirasjon er ikke like synlig.
vi undervurderer altfor ofte hvilken betydning vi har for andre.
ser du hvor mange som verdsetter akkurat DEG og dine refleksjoner?
janne
Hei,
dette innlegget blir veldig beside the point. Jeg ville bare takke for at du la ut bildet av mekonomen sprayen. Den finnes dessverre ikke i sortimentet her i Stavanger el. Sandnes. Men jeg har kontaktet avd. Stjørdal, så nå venter jeg spent på svar.
- igjen, takk for hjelpen!
wow - det ville være utrolig snillt av deg (og selvfølgelig betaler jeg alt!) - men kan jo vente på svar fra dem, håper de er villige :)
Ha en flott kveld, Irina.
Legg inn en kommentar