Det er fort mellom spøk til alvor i bloggen min. Den er som i livet ellers. Da jeg skrev "humor" innlegget mitt viste jeg ikke at Bengt Eidem hadde fått tilbakefall . Som dere vet har vi en sønn på 14 år. Da han var 10 fikk han Hodkings lymfom.
Det var i påsken for 4 år siden.Jeg husket at han ble operert, for å ta en biopsi, på hvilken type det var.
Legene antydet at det antakelig var kreft, men de kunne ikke si hvilken type, sykdomsforløp, diagnose, prognose, osv.
Biopsien ble tatt dagen før påskeferien. Jeg husket vi dro med flere familier på påskefjellet. Men tankene var hele tiden andre steder enn der....
Jeg husker at hver gang jeg så på sønnen min og det gråe ansiktet hans, så jeg døden. Jeg ristet bort synet. Det skulle ikke få tak på deg ....på oss.
Jeg har alltid vært positiv, alltid vært "artig" alltid vært ...ok kanskje too much....
Jeg skulle ikke la denne dødelig sykdomen få ødelegge for familien min.Vi var fem, og fem skulle vi forebli !!
Tilbake til Bengt Eidem. Han var alltid i avisene, og på tv da F var syk. Jeg husker at jeg ikke " likte" det så godt. Hvorfor skulle han få all oppmerksomhet !!
Hvor mange kreftsyke personer var det ikke i Norge. Og selv om B.E hadde en krefttype som ikke var vanlig. Så hadde andre hatt det, og kom til å ha det uten all den mediaomtalen han fikk.
Jeg mener bestemt at han fikk det fordi han jobbet for K Devold.
Litt visste jeg om dem også. Min bestevenninne er en veldig god venninne av B.E samboer.
Jeg husker at min venninne som hadde kontakt med oss begge sa. " Koffor e du så sterk, koffor har itj du gått opp i limingan, du spøke og du ler.Og sønnen din ligg der....
"Det e fordi at kreften itj ska vinn, at så leng æ e Irina så klare æ det. Æ klare å vær mamma fordi at æ må vær sterk. Når du hver dag si te en ti år gammel gutt at det går bra. At det her klare vi !!Da må du sjølv tru på ordan du tenke, å si. Du må drøm det å virkeliggjør det i hodet."
For hver dag må du klistre på deg smilet, før du går inn i rommet til sønnen din på ti år, som ligg der å får cellegift.
Det er en grunn å til at det blir kalt cellegift. Kroppen svekkes, håret faller av. Du vil ikke ha ork til å gå, sitte, prate eller til å tenke. Du ligg der å e kvalm, du ligg der å føle at ikke en celle vil samarbeide med deg.
At dine egne celler ikke bare kjemper mot de fremmede kreftcellene, men også mot sine egne celler. Kroppen klarer ikke mer, og den danner motgift mot ditt eget blod, og du får blod forgiftninger gang etter gang...mens livet går videre, mens folk ler, elsker, sloss ,skriver blogg om uviktige ting som interiør og fjas.
Så blir du bra, du vinner, døden taper. Adda bædda du skal ikke få tak i oss mer...livet går videre, du ler, du krangler, og uviktige ting som interiør blir viktig igjen for mammaen.
Bare ca hver tredje måned tenker du på skrekkens år, så bare hvert halv år.
Du tigger om å få fjernet veneporten som ligg som ett fremmed legemet under huden din.
Legene sier." Det ser bra ut så lenge, men dere vet at tilbakefall kan forekomme. Særlig på denne typen.
Du fnyser, du ler det bort, du er tøff i kjeften, har du klart det før, så klare du det iallfall det igjen !!
Det har gått fire år, ett år igjen så er du friskmeldt. Skjønner du.!! Du har vunnet for alltid !! Slik føles det.
Du kjefter på han, fordi han er en 14 år gammel gutt som roter, som ikke hører på deg. Kreften er ikke eksisterende, den ligger ikke lenger som en fysisk og psykisk svulst.
Du er så stolt. Du sender gutten din alene til Oslo. Han skal besøke tante i vinterferien.
Du går hjem, tar bilder, fjaser, og skriver masse "tull" på bloggen din.
Så går du ut ser i avisene at Bengt Eidem har fått tilbakefall.
Alt kommer tilbake...Bengt var også vår symbol for/på kreft. Han var kreftsyk, du var kreftsyk. Bengt var fri fra kreft, du var fri.
Bengt har fått tilbakefall.....vil du???
Sjokkert leste jeg om det, jeg gråt , jeg gråter enda.....
vi snakket med Bengt Eidem etterpå
Han er en flott mann, ett forbilde full av empati. Han kunne ikke fatte at barn kunne gå gjennom noe sånt....
...hva skal man si....
Mamman vil ring deg, mens hun gråter, hun hikser. Papaen sier at hun ikke får lov til å si det til deg, det med Bengt Eidem, At hun ikke må kave deg opp.
Mammaen svelge gråten. Hun vil bare hør stemmen din, at du er ok. Hun svelge og svelger og tørker tårer og snør, mens hun spør hvor du er ??
"Du veit jo at æ i Oslo !" Ikke på kino, på resturant , i leiligheten....
Mammen smile. Du er deg selv....du vil for alltid være mammas spesielle gutt....
Kjære snille Gud, la han få gå fri fra kreft....la han som alerede har vært gjennom det verste slippe...la meg..hvis du absolutt skal gi det til noen i familien.....la meg....la meg...
Kan jeg få værså snill be dere lesere, bloggvenner om å gjøre meg en tjeneste ??
Kan dere tenne ett lys, for noen som har kreft nå, for de som lever i usikkerhet, for de som har dødd av det, for de som vil få det, og for at Bengt Eidem skal klare seg.
Og om du er extra snill. Skriv at det er ett lys for Bengt Eidem og for hans familie
Vi tenke på deg Bengt Eidem.
37 kommentarer:
Huff...dette var såre og triste ord men samtidig ord om håp. Selfølgelig er gutten i Oslo :) men skjønner godt du ville høre stemmen hans. Tøffe tak..helt klart. Du har styrke Irina, den kommer når vi trenger den. Slik er det å være MOR!!
Men gutten din er frisk, vi krysser det vi har å krysse, for at slik vil det fortsette. Men bra han ikke så avisen i dag..det hadde uroet ham. Kanskje bra han var i oslo? Tross alt?
Huff...livet er tøfft av og til. Skal ikke være enkelt å leve...
Tårer og snørr..ja det hører visst med av og til.
Klem fra Major&Mossan
Klem :) Nå ble jeg lei meg nå.... Kreft er no dritt, og jeg håper det vil forsvinne helt snart
Ja selvfølgelig skal jeg tenne et lys, et lys for håp. At det går bra, enda en gang.
Og jeg skal tenke på dere også, at sønnen din fortsatt må være frisk.
Håper du får en fin vinterferie.
Klem Marilyn
Prøver å kjenne på følelsene dine Irena, og jeg innser at jeg har ikke sjanse.Vil bare gi deg en god klem og håper den hjelper litt.
Dette var ett veldig gripende innlegg Irina.., og jeg tenner lys hver dag, for en spesiell., men i dag blir det delt på flere., at noe så grusomt skal komma og spise oss opp, er så forferdelig, kan aldri begynne og sette meg inn i hvordan du/dere har hatt det, men skjønner veldig godt at det var grusomt tøft, og at tankene kommer når noe sånt skjer., jeg tenner lys for alle i kveld, for tankene mine går til alle som sliter, men tenker litt ekstra på dere i kveld, og hvordan mors hjerte har det for den tapre gutten sin.
stoor klem fra meg.
Skjønner du har hatt tøffe tak her, og at avisa idag gir "flashbacks" - lite trivelig. Jeg tenner et lys for alle som sliter, og ønsker deg en natt uten engstelige tanker! Klem fra meg.
Når man har en "parallell" sykdomshistorie,så griper vel Bengt Eidems sykdomshistorie dere enda sterkere!
Men tror det er flere enn meg som vil legge inn et godt ord for din kjære,tapre,sterke sønn i dag:)
Og for at Bengt Eidem skal klare seg,jeg er imponert over at han står fram på den måten han gjør.Jeg fikk vondt inni meg når jeg så avisa imorrest.
Gutten din koser seg i Oslo,og an har det bra,han har folk som bryr seg,og han vet at mamma´n vil gjøre alt for ham:)
SKal tenne et lys imorra jeg,for din kjære tapre F,Bengt Eidem og alle andre som har fått den dær dritten.
HÅper du får sove godt i natt da vennen:) Klem Eva
Kjære Irina, sitter her med tårer i øynenen når jeg leser din historie.
Skjønner godt hva du har vært igjennom og er igjennom, ikke at jeg har barn som har hadt kreft, men jeg har mistet både en far og flere nære slektninger i den forbannede drittsykdommen.
Håper derfor gutten din forblir frisk og at det går bra med Bengt også denne gangen.
Stor klæm til dere alle.
Kjære vennen ! Du er som løventannen og minst er sønnen din det også! Og med det mener jeg at det er den flotteste blomsten på jord , som tåler det meste , og som gror uansett dekke!
Leste om Bengt Eidem i dag , og synes det er så trist! Nå skla jeg tenne et ekstra lys ! For alle som opplever denne fæle sykdommen !!!!
Det er sterke ord, og historie!
Du har en tapper gutt, Irina og du er en tapper mamma!
Ingen mor eller far skal måtte være vitne til slikt hos sine barn. Satt med klump i magen og tårer i øynene hele innlegget og ble så glad når jeg skjønte at han ikke hadde fått tilbakefall. Selv om det selvsagt er grusomt at BE har fått det.
De tåler mye disse barna våre, men det er ikke alt man skal måtte tåle.
Med humor kommer man langt og det nytter ikke å predikere noe man ikke tror på selv, det gjennomskuer de små før vi rekker å trekke pusten.
Sender varme klemmer og tanker din vei!
Uff, ta va ondt...Du vet, Irina, jeg føler det også sånn innimellom allt tullet og tøyset mitt, at noen ganger må jeg bare få ut og fortelle!Behovet er der, for opplevelsene sitter i ryggmargen...de er der alltid. Hver kontroll, like skrekkens scenario...livredd, hudløs...
du kan være stolt av F, han er en kraftfull gutt!
Jeg tenner gjerne lys...
(og jeg kjenner J igjen på bildene sammen med F;-))
Mmm - jeg sender en klem, kan ikke annet. Har ikke ord for slikt noe. Krysser fingre og ønsker lykke til. H.
Dette var det mest gripende blogginnlegget jeg har lest! Jeg ønsker deg og dine masse godt fremover. Du høres ut som en fantastisk fin mor og et godt menneske.
Tenner et lys og forbanner mørket(kreften). Sender varme tanker til dere , Bengt og hans kjære, og sist men ikkje minst til mi gode veninde som tilbringer dagene i
4.etg på St Olav..
Lys er tent Irina, for alle som sliter med denne grusomme sykdommen. Sykdommen som frarøver folk livet så alt for tidlig!!
Tror ingen av oss er i stand til å sette seg inn i din situasjon som mor her, vi kan inbille oss og kjenne litt på følelsen, "Hva om...?" men fantasi og virkelighet er 2 forskjellige ting. godt din sønn så uforskammet frisk ut da sist jeg så han!!!
Varm klem herfra en tidlig søndag morgen.
Tøffe tak er det med kreft, uansett alder går det inn på oss. Da jeg leste avisene i går ble jeg helt satt ut, og mens jeg leste innlegget ditt kom tårene. Jeg har mistet familie og venner i kreft, men gleder eg over alle som har kommet seg gjennom det. Krysser fingrene for at det går bra med din sønn Irina, og tenner gjerne et lys for Bengt Eidem.
Klem!
et utrolig rørende innlegg..sitter med tårer i øynene..så klart jeg skal tenne et lys..også må vi sldri slutte og tenke posetivt..aldri la det negative ta overhånd..da er det slutt..tenker mye på deg og din familie,stooor klem fra gummelure:)
fint innlegg Irina. det er det verste i livet når ungene er alvorlig syke. Min lille solstråle hadde en alvorlig hjerneblødning og vi holdt på å miste han. i ettertid viser det seg at han hadde gamle blødninger i hodet. så dette er noe jeg tenker på hver dag... hva hvis... er jo umulig å unngå at en iten gutt skal falle å slå seg... men utfallet i sommer ble så utrolig skremmende! jeg tenner lys hver dag jeg står opp. ikke bare for oss selv men for alle andre. folk som er syk og ikke er så heldig som oss å få stå opp akkurat IDAG!! Ha en flott dag Irina.. den vakre flotte sønnen din koser seg i Oslo.. akkurat NÅ er alt optimalt. Han er en fin og frisk gutt. Nyt alt som er NÅ!!! så krysser vi alt som er og jeg er sikker på at denne gutten holder seg frisk og rask!! god klem fra oss
Jeg sitter her og gruer meg til å skrive ferdig oppgaven som skal leveres i morra. Synes skikkelig synd på meg selv. Så går jeg inn å leser dette før jeg begynner med skrivinga. Det er ikke synd på meg. Jeg er heldig som kan skrive oppgave. Har grått tårer for kreften før...Håper alt går bra med dere!
Jeg kan tenne et lys både for en som har gått bort, en som har overlevd, for B.E som har fått tilbakefall og for sønnen din som ikke skal få det!!
Jeg har selv opplevd kreften på nært hold, og jeg håper så inderlig at dere slipper å gå gjennom dette en gang til!!
-mitt svart/hvitt innlegg i dag ble en liten gest til deg...og alle oss andre redde mammaer...
Tårene renn i strie straumar her no...
Vannvittig bra skreve, Irina!!
Eg skla tenne lys for deg og dine, Bengt Eidem med familie og alle andre som slit/har slitt med denne sjukdommen.
Varm klem
Hei Kjære deg!
Jeg tenner gjerne et lys for Bengt Eidem og familien hans!
Men det lyset skal også brenne for deg og dine med et håp om at dette året skal gå fort slik at din kjære sønn skal få sin friskmelding!
Det er bra du er sterk...
men det er lov å gråte også...;O)
Jeg har ingen anelse hvordan dette er , det nytter ikke å sette seg inn i det før en opplever det.
En tror ikke det skal skje sine nærmeste.
Ønsker deg alt godt!
Ha en fin søndag...
Og en fin kommende uke!
Stor klem fra meg!
Hei, igjen!
Har gitt deg en utfordring jeg. Du står fritt til å ta den om du har ork og lyst.
Håper dagen er litt lysere i dag!
Varm klem
Klem til deg! Her tenner vi et lys i kveld.
Jeg ble så lei meg da jeg så avisen i går morges. Enda en runde for stakkars Bengt og de rundt han. Han er i slekt med mine barn, så det blir liksom litt enda mer fælt, på en måte (vi kjenner han ikke, da). Kreft er gyselig, og du får frem så utrolig sterkt hvordan det er å være pårørende. Barna syke, greier ikke å tenke på det en gang. Men, man blir sterk når man må. Begge mine foreldre har fått kreftdiagnose i vinter, det er bare grusomt. Skal ikke tenne ett lys, men mange for dere, for Bengt og for alle andre som har det tøft og sliter. Varm klem.
Her tennes det lys for håp!!
Og mange tanker går til de mange der ute som befinner seg i en tøff tid.
Bra Post!
Jeg fikk samme følelsene som deg da jeg leste om Bengt Eidem. Håper vi har vunnet over kreften - for alltid!
gu så flink du e å sette ord på følelsa! Utrulig bra skrevet.. Her har eg tent lys idag, for Bengt, å for tante, som eg krysse fingran mine for at aldri skal få tilbakefall, å lillegutten din som ikkje e så liten lengre :) Å selvfølgelig alle de andre sårte sjelene som desverre ikkje har klart å komme seg unna denna sykdommen..
Det er så leit. Denne helvetes sykdommen tar så mange liv og herjer med så mange pårørende.
Mistet selv min far for litt over et år siden etter at sykdommen hadde pint ham i over 1,5 år. Jeg sliter med det hver dag. Han er i mine tanker hele tiden. Hvorfor han?
Gutten din ble heldigvis frisk og er fortsatt frisk. Jeg håper han aldri blir syk igjen, og ikke du heller. Norge og andre land bevilger mye penger til kreftforskning hvert år, men jeg skulle ønske vi kunne gi mer. Det må da kunne finnes en kur mot disse kreftcellene snart?
Jeg skal tenne lys både for Bengt og pappa.
Ha en fin uke! Takk for at du deler historien med oss.
Kjære Irina! Her tennes det lys for både BE og F og for alle andre som har kreften nært inn på livet.
Vi får leve i håpet om at alle som er syke blir friske og at alle som lever i usikkerhet blir sterke og greier å ta del i livet med hele seg. Og for de som har mistet sine kjære tennes et lys for kjærlighet og tro på at livet igjen gir dem gleden og smilet tilbake.
Klem Guri
Så sterkt et innlegg...du kan virkelig sette ord på ting!Tente lys for BE igår jeg,leste at han hadde et tilbakefall,og tittet innom bloggen din sent..Håper og tror han kommer seg gjennom dette også,det MÅ vi bare tro!?Og alle andre som sliter med krefthelvete....måtte ALLE klare seg gjennom...STOR klæm Irina,fra mæ på 'neset..
Kjære Irina, Nå skulle jeg innom og takke for sist, og komme med et langt svar om tapeter og diverse...Men blir jo helt feil i en sånn stund..
Jeg leser rørt om historien din.. Vi er nok mange som kjenner oss igjen i dette med styggedommen kreft.. Og jeg som de andre kommer til å tenne et lys i kveld... Sender deg varme tanker og en klem...
Hej, fann hit från en annan blogg. Blev riktigt rörd. Tänder ett ljus jag också (förutom det som jag alltid tänder varje kväll.
Klem Bibbi
Trist innlegg... men skjønner så godt at tankene kommer tilbake.. Varm og god klem til deg.
huff ja... d e no drit.. vi har d sjøl no, i familien, svigerfar har vært sjuk i ett halvt år.. så tenke mye på d.
varm klem t deg og dine, irina..
hei, jeg er også mor til tdligere kreftsyk sønn. Vi er mange som tenker mye på Bengt Eidem nå. Han var en sterk insirasjonskilde for min sønn, og livet er tøft, men vi tror alle han vil klare det igjen.
Gode ønsker til alle fra Bergen
Legg inn en kommentar