Det er jo sant , man kan alldri gjøre alle tillags :)
Før prøvde jeg jo det.....men heldigvis i det siste har jeg gitt litt mer f for å si det.
Uff og uff alle som har blitt såret av det jeg skriver,men slutt å lese bloggen min da.
Etter det siste anonyme kommentaren som jeg forøvrig ikke forstod så mye av .....
Tror jeg at jeg også vill stenge bloggen for alle.
kun for "special peopel " ha ha.
jeg har jo brukt bloggen som terapi....og det har det vært for meg og ja mange ganger angrer jeg på at jeg skriver så fritt..
Men jeg ville syndliggjøre psykiske problemer....og mange ganger , fremdeles er det hard å stille seg for kritikk.
Men det er jo mer naturlig å ha en privat blogg om dette kanskje. Selv om mange har rost meg for det.......
Hmmmm føler meg mer som Carrie i Sex og singelliv. Hadde sikkert hatt flere fornøyde lesere da....he he.
Men jeg skriver jo ikke for at dere skal føle dere bedre...dessverre mer for at jeg skal det.
Så kjære dere som IKKE liker at jeg blogger!! slutt å lese !!
Takk til alle som forstår og legger igjen kommentar. Og jeg tenkte virkelig ikke på noen spesiel om dårlige venner, borsett fra ei venninne som jeg hadde for 2 år siden.
Vi misforstod hverandre.....har ikke kontakt og jeg har en form for kjærlighetssorg for det forholdet.
I helga var jeg i vakkre Ålesund. Nydelig by og herlig vær. Tusen takk !!!
Jeg prøver jo å si til meg at jeg ikke blir lei meg av slike anonyme kommentarer , men det blir jeg dessverre.
No skal jeg undersøke om hvordan jeg skal stenge bloggen for andre enn inviterte :)
klem og god uke til alle der ute !!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
34 kommentarer:
Lurt å stenge denne bloggen, helst for alltid. Dette fører ingen steds henn. Og jeg tror du og er klar over det, men fortsetter å trigge andre. Legg den ned, og jobb med deg sjøl. Blogg er ikke noe for deg, det er sikkert.
Om en alltid er på jakt etter medlidenhet, får en ganske snart trøbbel. Folk gjennomskuer det ganske fort. Og så mister en de.
Ta til fornuft og kutt ut dette bloggegreiene. Fører ingen steds henn...
Lykke til:-O
Lukk bloggen din du Irina.... Da vil du slippe unna slike anomyme kommentarer...
Man vil ikke bry seg,men gjør det alikavel...
Så lukker du,kan du skrive hva du vil,og du vet at du slipper å tenke på hva andre enn de som har "lov" til å lese bloggen din synes:)
Så bra at du har kosa deg i Ålesund,godt med øyeblikk som gjør at en føler seg bedre:)
Flere gode dager på rad,gjør tilslutt at alle dagen er gode og det er jo det du vil:)
Nyt de gode dagene,da vil du bli bedre:) Klem Eva
Til Anonym .
Faktisk er det ganske mange som har motsagt deg at blogging er noe for meg !!
Bare det er sån at min blogg IKKE er noe for deg. Eller sagt på en annen måte...du er IKKE noe for min blogg.
Men likevel henger du rundt på den....synd .
Og ærlig ting jeg er ikke ut etter medlidenhet,bare sanheten.
Jeg ser helst til at du slutter med å kommentere. Og konsenterer deg om å være mer konstruktiv !!
What goes around comes around !!
Leit å lese at du føler du må stenge bloggen din da.
Og slike anonyme kommentarer som det over her, er noe av det feigeste og frekkeste jeg har lest. Måte på !! Nei "anonym" !!
Om du ikke tør stå for det du skriver, kan du la vær !! Måte på oppdragelse.
Helt ufattelig spør du meg.
Klart har kanskje ikke jeg heller vært helt "enig" i dine refleksjoner alltid, men dette anonyme skvalder fortjener du ikke uansett hva som har skjedd.
Hei Anonym:)
Jeg ser at du er førstemann til å kommentere på dette innlegget til Irina i dag. Du mener at bloggen her må stenges for alltid og at den trigger andre. Dette forundrer meg!
Dersom noen skal la seg trigge, må de faktisk av egen fri vilje logge seg på Irina sin blogg, og bruke tid på å lese det hun skriver.
Det vil si at du av egen fri vilje bruker tid på å la deg trigge.
Du mener Irina sin blogg ikke fører noen steds hen, og at hun derfor må kutte bloggen sin ut.
Da lurer jeg på hvordan du kan mene dette? Denne bloggen fører kanskje ingen steds hen for deg: men likevel logger du deg på, og leser -og lar deg irritere...
Du har vel ingen forutsetning for å vurdere om denne bloggen fører noe sted for Irina? Eller kanskje du kjenner Irina, hva vet jeg?
For kommentaren din er jo anonym og da er det ikke mulig hverken for Irina eller noen andre å forstå hensikten med det du skriver.
Du mener jo at folk som er på jakt etter medlidenhet kommer i trøbbel og blir gjennomskuet. Men hvilken forutsetning har du for å si at Irina er på jakt etter medlidenhet. Din subjektive oppfatning er at hun er på jakt etter medlidenhet, men det er ikke min subjektive opplevelse av hennes historie. Hver og en av oss opplever det vi leser helt subjektivt, og det er ikke sikkert at din fortolkning er den riktige?
Jeg er en av disse andre bloggjentene som helt frivillig logger meg på denne bloggen og leser Irina sin historie.
Ikke alt jeg har lest har vært like behagelig, men det må vi jammen tåle. Irina gir på sin personlige måte psykisk lidelse et ansikt. Hun har utlevert seg selv på en sår måte, men det er likevel hennes valg. På samme måte er det vårt valg om vi ønsker å følge hennes historie videre.
Hvis det ikke gir deg noe å lese dette så bør du gå inn på andre blogger. Les om lyseblå kopper
(-det skriver jeg om) les om blomster eller politikk eller designervesker. Velg en blogg som ikke støter deg, som ikke er ubehagelig og som ikke lar deg irritere. Slutt å logge deg på bloggen her. Om du bor i nærheten av Irina; la være med å stikke innom. Gå heller en lang tur utenom det ubehaget som hun eventuelt minner deg om...
For en ting er at Irina velger å dele sine problemer med oss andre, men irriterer det deg så grenseløst at hun blogger åpent om disse tingene bør du ta det opp med henne på en ærlig og åpen måte...Ikke som en anonym og nedlatende kommentar som fungerer som et slag under beltestedet på en som fra før ligger nede.
Irina: Om du kommer til å lukke bloggen din så vil jeg gjerne være med deg videre. Jeg vet jo ikke om denne anonyme personen er en i din nærmeste krets som føler at det blir vanskelig at du utleverer deg så mye som du gjør?
Så lenge du ikke aner hvem det er som har skrevet dette så skal du BLÅSE en lang marsj i det innlegget som er skrevet her i dag. Hev hodet ditt og se en annen vei.
Tilslutt du anonyme som ønsker Irina lykke til med å kutte ut bloggegreiene sånn at ubehaget forsvinner for deg: LYKKE TIL VIDERE I EN BLOGGEFRI TILVÆRELSE;)
Hei vennen !
Noen som har fritidsproblemer her også ser jeg .....merkelig hvordan noen mennesker engasjerer seg hos de de mener så negativt om ...likvel er mr/mrs anonym nr en til kommentering , STRANGE!!
Emmeline skriver svært så fornuftig (som alltid ) så jeg skal ikke gjenta henne , men likevel - ikke steng bloggen pga slike mennesker!!
Er sikker på at mange leser med deg og vi bryr oss!!
klem fra sør !! Tenker på deg og håper det beste for deg min venn :=)
Dette minner meg om folk som klager på dårlige programm på tv, men ser på programmene gjør de like vel.. slå av eller skifte kanal er visst ikke et alternativ, de er tydelig vis avhengige av å forsure sin egen tilværelse. Det må være lov å ha egne meninger, og alle må ikke være enige. Synes anonym overgår din små feiltrinn med glans, men så fint for denne anonym at hun/han slipper å stå for det de sier her, snakk om å være feig.
Lurer på hva anonym skal forsure hverdagen sin med om du stenger bloggen din?;-) Til lags åt alla kan ingen gjera, synes du er utrolig tøff som er så åpen om sykdommen din. Har prøvd livets berg og dalbaner så det holder selv uten å være bipolar, men har til tider lurt på om jeg noen gang skulle bli "normal" igjen. Nei stå på du, du har mange med deg. Håper du snart kommer deg ovenpå igjen og får lettere dager. Du er knalltøff som til tross for det du sliter med driver egen virksomhet og gjør det bra. Kanskje det er misunnelse som ligger bak her... en kan jo bare lure..
Stor Klem:-D
Kjære Irina!
Gjør det som føles best for deg ang bloggingen,- og please ikke la sånne tåpelige kommentarer som anonym kommer med gå inn på deg!Hev deg over det,-du er bedre enn som så!!
Jeg skjønner svært godt det du skriver ang venner. Jeg selv fikk en angstlidelse som gjorde at jeg nesten ble helt isolert i eget hjem. De to beste venninnene mine som jeg har hatt i over 25 år, og som jeg har gjort absolutt ALT for i alle år, ble totalt fraværende. De av alle burde jo vite at ting var alvorlig, når de så at det sosiale midtpunktet i gjengen ble en skygge av seg selv...
Men nei,det ble vist for ubehagelig for de å se at "sterke" meg trengte hjelp.
De fortsatte å be meg på kafe, fester ol, enda de visste det var sosial angst jeg led av...Og siden jeg ikke kom, var det jo min skyld at vi ikke hadde kontakt!
Slik så de på det! Jeg var som deg åpen omkring lidelsen min med de, og hadde derfor ikke ventet en slik reaksjon.
Det positive i denne perioden, er reaksjonene fra div perefere venner,- de jeg virkelig ikke hadde trodd skulle bry seg eller forstå. Særlig en venninne som jeg hadde sett på som litt "enkel" viste stor forståelse!
Det var utrolig godt!!
Nå er jeg frisk igjen, og forholdet til mine "beste" venninner vil aldri bli som før,- de på sin side oppfører seg som om det aldri har skjedd.
Jeg mener bestemt at mennesker som har slitt med en psykisk lidelse, blir et bedre medmenneske en de som ikke har opplevd noe!Vi blir tvunget til å gå i dybden av oss selv, og ser på livet med litt andre øyne etterpå.En blir ydmyk...
Lykke til Irina,-og ikke gi opp selv om alt føles svart!
Angst/depresjoner er jammen ikke for pyser!
Kjære Irina. Jeg følger deg gjærne til ditt hemmelige land jeg. Å jeg er en av de som VELGER FRIVILLIG å gå inn på denne siden å lese hva du skriver.
Jeg er ikke en av dem som blir "truet inn hit" for å lese hva du skriver:O)
Å så glemte jeg en ting å si men det er til Anonym:
KÆ FAEN FEILE DU???
Hei!!
Jeg har lest masse i bloggen din, og hverdagen og hvordan du har det.., men har ikke skreve før nå.., kjenner jeg blir veldig provosert av anonyme som tydeligvis bare vil gjøre ting enda vanskeligere for deg.., men hev deg over dem du..., du gir psykiske problemer ett ansikt, velger og være ærlig og det syns jeg står til veldig stor respekt.., for enda er det jo slik at psykiske problemer kan være vanskelig og snakke om,og være åpen om..,
stå på du, fortsett og kose deg med blogging...:-)
klem til deg..
Trist at du skal stenge bloggen din..
Du har en flott blogg.. Bare så synd at enkelte må komme med slike kommentarer som "anonym" gjør..
Men det sier jo litt om den personene som ikke tør og stå for det han/hun mener..Såååå feig og være anonym!!!
Misunnelse fører skjelden noe godt med seg;)
Så Irina stå på, og kos deg med alle de koselige kommentarene du får:)
Klem Anne
Hei
Jeg har fulgt din personlige historie. Det du skriver rører ved meg. Vi trenger å få høre om dette, få vite hvordan mennesker med lidelser som din har det.
I Norge i dag er det nesten ikke godtatt å være psykisk syk. Det gjelder så mange og det er så få som tørr å fortelle andre om det. Kan ikke hodet bli sykt akkurat som andre kroppsdeler? Tarmer, hjertet, lunger og resten av kroppen? Selvfølgelig kan det det!!!
Min støtte går til deg.
Vær deg selv. Når noen ikke en gang tørr å innrømme hvem de er.....ja da lurer jeg på hvem som har problemer???
Stå på for deg selv.
Jeg vil gjerne være med i din blogg videre.
Hei!
Æsj at det finnes sånne "anonyme" ekkle mennesker! Skjønte jo at de fantes overalt men å skrive sånne kommentarer er forkastelig!! Drit i de! Vi liker deg og din blogg og det er det viktigste!! Man må bare finne seg i at man ikke liker alle og ikke kan bli likt av alle i denne verden vi lever i!
Stå på snille gode du!
Jeg vil alltid følge deg!
Masse klemmer!
Hmm - nå klarer jeg virklig ikke å la være å kommentere! Til Anonym : DU trigger meg - kjenner jeg blir kjempeprovosert av å lese det DU skriver, men har jeg noen rett til å be deg holde kjeft? - Nei! - jeg er inne på bloggen til Irina helt frivillig, og liker jeg ikke det jeg leser her så kommer jeg vel ikke tilbake. Blir fryktelig nyskjerrig på hvorfor du er her og kommer tilbake?? Og på hvorfor du føler du har rett til å bedømme hva andre bør blogge om?
jeg synest du skal fortsette å blogge! du setter ord på ting som sikkert andre kjenner seg att i! og man BØR likestille Psykiske lidelser med andre lidelser! ! Det er jo "normalt" at mange lider av noe Psykisk, tror det hjelper de det gjelder at noen tør snakke om det, og å hverdagslig-gjøre det!
IKKE bry deg om de anonyme! DE ER FEIGE! Det nytter ikke legge seg flat for dem, eller diskutere med dem! De bare sprer dritt! har opplevd slike jeg også, sletter dem tvert! ikke verdt å brute energi på slikt!
Det er sikkert bra for deg, Terapi som du seier, å skrive, vil oppmuntre deg til å fortsette!!
Lykke til õg stor klem ~~
Hei Irina! Bra at du fortsetter med en stengt blogg. La ikke idioter få deg til å slutte å blogge i hvertfall! Hvis du behöver praktisk hjelp med å stenge den, så hjelper jeg deg gjerne! I mine sideinnlegg har jeg en liten mall for hvordan du gjör, og spör meg bare hvis du lurer på noe ;-)
La deg ikke dupere!
Og til Anonym vill jeg bare si, les Emmelines kommentar en gang till, fra meg!
Klem Irina, og lykke til med lukket blogg. Jeg er gjerne med videre ;-)
Kjære Irina!
Nå er det skrevet så mange kloke ord her, og jeg syns du skal ta til deg alle de gode ordene fra alle de kloke damene. Jeg stiller meg bak alle de gode og velformulerte ordene jeg også.
Og om du vil ha lukket eller åpen blogg...ja, det må du vurdere selv.
Med en åpen blogg når man flere, men opplever dessverre å møte slike amøber som "anonym" her.
Lukker man bloggen, blogger man for en mindre gruppe, men de man blogger med "kjenner" man etterhvert.
Uansett, jeg vil bli med deg, enten det blir Irina i den åpne eller den lukkede verden!
Vi er jo sjelevenner, søta! :)
Klem fra Vibeke
Skjønner godt du vil lukke bloggen din,når du får sånne komentarer som fra anonym.Kjenner jeg blir sint og såret på dine vegner.Kan lure på hva som feiler anonym som leser bloggen din og gidder og legge igjen så stygge komentarer.Feigt og ikke stå frem.Jeg tror det er en person som er misunlig på deg irina.Har lest bloggen din lenge og synes du er tøff som blottlegger deg sånn som du gjør.Du er sterkere en du kanskje tror.ønsker deg alt godt og håper jeg får bli med deg inn i den nye bloggen din.klem
Må bare komme med en kommentar gjeldende lukket blogg. Det er en vanlig missoppfattning at man med en stengt blogg ikke kommer i kontakt med nye bloggere. FEIL! Vi fikk jo kontakt lenge etter at jeg hadde stengt min. På ett initiativ fra deg fikk du min inloggning og jeg har flere ganger "fridd" selv også. Hvis jeg går inn på en blogg jeg liker så pleier jeg å spörre om det er OK å lenke og ber inn den personen til min blogg ;-)
Min bloggkrets er derfor levende i aller höyeste grad!
Klem Gry
Jeg håper ikke du forsvinner herfra, det vil bli et savn. Du er utrolig dyktig til å skrive - og jeg synes det er flott at noen åpner seg her i bloggeverden, at det ikke bare er sånn "overfladisk" overalt. Flere av oss burde gjøre det - jeg er ikke tøff nok ennå. Og den der anonyme saken øverst her - er så dumt skrevet at det fortjener egentlig ikke å bli nevnt engang.Men, det er jo totalt skivebom og helt bak mål - det må jeg bare ta med. Lykke til videre, jeg er her ofte og håper du fortsetter sammen oss. Klemmer til ei sterk dame**
Kjære Annonym.
Din kommentar hos Irina sier i grunnen alt om deg selv. Hvor dum er du egentlig som gidder å bruke tid og krefter på å frivillig lese en blogg som trigger deg og som du ikke liker. Kjære vene; kanskje også du trenger å jobbe med deg selv.
Du skriver så bombastisk om hvem hun er og hva hun er ute etter, og jeg må derfor spørre hvilke forutsentninger du har for dette? For meg virker det som om du liker å gi et spark til en som nok føler at hun "ligger nede".
Etter min mening er du ganske så onskapsfull og jeg kan ikke med min beste evne skjønne hvilken glede dette gir deg. Min oppfordring er derfor: SKJERP DEG!!
Synd om du legger ned bloggen din Irina. Savner dine herlige, kreative sprell her inne;)
Har ikke lagt igjen noen kommentarer i det siste da jeg lissom ikke riktig har visst hva jeg skulle si, om du skjønner meg...
Klemz
Åhhh, kære Irina.
Alle har skrevet det så bra, at jeg ikke har flere ord at tilføje. Vil blot give min tilkendegivelse af hvad andre allerede har sagt. Ikke la den anonyme gå dig på, han/hun er ikke det værd.
Klem Maria
Ps: blir meget gerne med dig, om du stenger bloggen.
Hei til alle - Irina/Alex, anonyme osv. Skriving kan for noen være fin terapi. Det er det for meg - også for andre her inne. Man kan godt si hva man mener om ting og tang, men det blir litt sånn som de som klager over TV-programmene og som ikke har noe annet å gjøre enn å se på TV. Det er rimelig sprøe greier synes jeg.
Hvis du har lyst til å ha åpen blogg synes jeg du skal ha det Irina. Hvis du ikke orker kommentarene må du lukke - men det er du som bestemmer. Hadde iallefall ikke latt meg kommandere. At folk er idioter kan vi ikke gjøre noe med - idiotenen er overalt. Jeg har likt / liker bloggen din. At jeg liker det betyr ikke at alle liker det de ser, men jeg går ikke til de bloggene som ikke gir meg noe tilbake.
Ja - det var min mening. Klager? Couldn't care less.... :) Klem til Irina!
Kjære Irina, dette var ufortjent!
Jeg er så imponert av deg som kan skrive om sykdommen din, sette ord på det som er vanskelig, det er vel det som skal til for å komme videre??!!!
Stå på Irina!
Og jeg vil gjerne være med deg videre, om du skulle finne på å stenge....
Stor klem fra meg.
Hei.
Synes du skal lukke bloggen din jeg. Så kan du skrive fritt uten å få slike ubehagelige kommentarer.
Egentlig synes jeg det er litt trist, for jeg synes du er utrolig kreativ og har en fin touch på alt du viser av interiør og uterom.
Kanskje du kan ha to blogger?
En lukket blogg hvor du lufter tanker og følelser og en hvor du kan fortsette med å inspirere med flott interiør og god smak.
Ønsker deg en fortsatt fin kveld :-)
Hei
Jeg har ingen egen blogg enda..Har vært inne her og lest før ,og beundrer din måte å stå fram på,du er kjempeflott som psykiatrien enn "ansikt " å forholde seg til.Den anonyme kommentaren øverst på siden er vel en person som burde vært tvansinnlagt.
Lykke til videre med lukket eller åpen blogg.
Hilsen Kristin
Hei igjen
Var så færbainna da e skrev tidligar,så det blei nån trykkleifer ,men de forstår vel ka e meine
Kristin
På forrige innlegg fikk du en merkelig komentar fra en Stjørdaling. Jeg følte vedkommende sparket ,mens du lå nede, og jeg kjente meg overhode ikke igjen i dennes beskrivels. Jeg gikk lenge å tenkte: Hvordan kan folk få seg til å skrive slikt. Og jeg selv var helt målløs, hva skulle jeg skrive til deg som oppmuntring. Så kommer jeg inn til deg i dag å får se dette!!!! For en kommentar, og så vil ikke vedkommende vise hvem han/hun er engang.Hvor langt går det an å synke. Liker man ikke det man leser , får man da bare la være å lese da!!!!
Jeg tar av meg hatten for deg, Irina. Du setter ord på ting og din situasjon. Ære være deg for det! Fortsett med dette. Gi psykiske lidelser et ansikt.
Stor, stor klem fra meg!
Heisann!
Her ser du Irina,at det er mange som bryr seg om deg,og mange vil følge deg uansett hva du gjør:)
Det må varme godt:)
Jeg har bestandig sagt at Anonyme er feige,skriver du anonymt,så burde man være tøff nok til å skrive under.. Har tenkt på det der noen dager,og hva i huleste er vitsen med å sparke folk som har det tøft? Hvilken glede får man av det??? Da må man iallefal være så tøff at man skriver under med navn....
Håper du har gode dager,og tenker masse på deg:)
Klem Eva
Kjære Irina!
Jeg er helt enig med Anemone, Emmeline med flere. Du må ikke slutte å blogge :o)
Jeg har ikke lagt inn kommentarer i bloggen din tidligere, men jeg gløtter innom titt og ofte. Selv om jeg ikke kjenner deg, så er jeg nok litt fasinert over deg og måten du er på. Synes du er modig, og jeg håper du fortsetter å være det. Ikke steng bloggen din, i allefall ikke pga anonyme stygge kommentarer!!
Stor klem fra Renate (som også er anonym, men ønsker deg alt godt)
Håper du,ANONYM, leser noen av tipsene og holder deg unna Irina sin blogg. Synes ikke dine kommentarer er konstruktive i det hele tatt. Du har tydeligvis dine egene problemer du strir med. Slutt å la det gå ut over folk du ikke kjenner!
Hei, vær så snill og ikke slutt blogging, pga. sneversynte meininger. Du forteller så åpent og ærleg om dette tema. Og eg synes det er flott at du står frem.Eg titter innom hv. uke for å se hvordan det går.Og vi har behov for flere som deg, som tør å skrive om dette. Ikke la det negative stoppe deg, tenk positivt. Det er viktig for så mange av oss. Mvh.En som håper på å bli en av de inviterte, selvom eg ikke kjenner deg.
Har lest litt på siden din nå..(første gang jeg er innom her..) Helt sjokket jeg! Hadde ikke trodd folk kunne være så fæle her, eller rettere sagt denne ene anonyme personen!! Bortsett fra "den" er alle super hyggelige og koselige..håper du fortsetter å blogge:)
Masse lykke til:)
Legg inn en kommentar